Svalbardturen var en bursdagsgave til kona mi. En bursdagsgave også jeg gledet meg til. Opprinnelig var planen at vi skulle reise fredag morgen, bo på Fangstmannshotellet og reise lørdag til «Båten i isen». Det er en seilbåt som ligger innefrosset inne i Tempelfjorden, ca 60 km fra Longyearbyen. Men nå lå båten til kais i Longyearbyen. Februar hadde vært gjennomsnittlig 15 grader varmere enn normalen, og det var ikke sjøis. Om vi hadde hatt en like stor økt gjennomsnittstemperatur på Østlandet hadde vi hatt full sommer i februar! Willem Barents som oppdaget øyguppa i 1596 gav den navnet Spitsbergen etter de spisse fjellene. Seinere kom det norrøne navnet Svalbard i bruk. Det betyr landet med de kalde kystene, som altså denne vinteren ikke var så kalde likevel. Vi hadde stort sett et par minusgrader de dagene vi var der. Det var behagelig, sjøl om det jo også hadde vært spennende å oppleve ordentlig polar-kulde.
Vi bestilte hotell og tur i august. Før jul fikk vi beskjed om at vi måtte være minst to par for at turen skulle bli gjennomført. Det var ingen som hadde bestilt tur til lørdag, men et par hadde bestilt på fredag. Turen vår ble derfor flytta til fredag. Da vi kom opp fikk vi beskjeden om at det ikke ble tur til Båten i isen, men til Isfjord Radio i stedet. Det var nesten dobbelt så langt – 100 km. Det bekymra kona mi som har problemer med beina og som var skeptisk til å sitte så lenge på en skuter. Hvor lang tid tar egentlig en skutertur på 100 km? Det var det ikke greit å få noe svar på. – På snøskuter kjører du opp til 100 km i timen sa en bekjent av meg fra Finnmark. Mer realistisk er det å regne med en gjennomsnittshastighet på 25-30 km/t inkludert stopp. Jeg kjørte aldri raskere enn 60 km/t, men likte meg best mellom 40 og 50 km på flat mark.
Fredag ble en slitsom dag. Vi våkna klokka 5 i Tønsberg, tok toget klokka seks, fløy halv ti med Norwegian, landa 12.25 i Longyearbyen, tok flybussen til hotellet, rusla rundt i byen og spiste lunsj på Kroa. Klokka 5 møtte vi guiden som viste seg å være en ung mann fra Nøtterøy som var speiderkamerat av nevøen min. Ellers var det et ungt par med en kar fra Jæren og ei jente fra Australia. De skulle kjøre hver sin skuter, vi kjørte en sammen. Det tok tid med litt prosedyrer og papirer, så vi kom oss først av gårde halv sju. Da var det blitt mørkt, men det gikk greit bortsett fra at det ikke var så mye natur å se. Nordlys var det dessverre heller ikke, men etter hvert ble det stjerner. Bortimot kl 23 var vi på Isfjord Radio på Kapp Linne nord på Nordenskiøldkysten, vest på Nordenskiøldland. Der ventet deilig middag og en flaske Isfjord Radio-rødvin. Det var godt..
Isfjord radio ble opprettet i 1933. Bakgrunnen var de vanskelige is- og værforholdene som kunne skape problemer for skipsfarten til gruvebyene i Isfjorden. Et sovjetisk skipsforlis var den utslagsgivende årsaken og en bemannet radiostasjon med et fyrtårn var på plass i 1930-åreneI dag er stasjonen automatisert og fjernstyrt fra Bodø radio og Basecamp Spitsbergen leier bygningene av Store Norske Spitsbergen Kullkompani.
Vår guide – Oskar Birkeland – lar vår australske medreisende inspisere geværet. gevær må man ha med over alt – om man skulle treffe på isbjørn.
I mellomkrigstiden stod det her et hovedbygg, en brakke, en smie, et lagerbygg og et båtnaust. Det ble overdratt til Staten i 1933. Da Svalbard ble evakuert i 1941ble byggene revet eller brent. Rett etter at krigen var over ble radiostasjonen gjenoppbygd på samme plass som før. I 1957-58 ble stasjonen utvidet med et nytt hovedbygg og et nytt generatorrom.
Lørdag starta med at vi gikk ut på pynten nedafor radiostasjonen. Der sto det en selvskuddkasse for isbjørn. De ble gjerne utplassert på værharde steder der de ikke ble fylt av snø og is. Ideen er enkel: Et avkutta gevær med en tråd fra avtrekkeren til isbjørnåtet. Når isbjørnen stakk hodet inn for å ta åtet, gikk skuddet av.. Isbjørnen ble fredet fra 1973. Nå er det klimaendringene med smeltende sjøis som er den største trusselen mot isbjørnen. Det er på isen han finner maten, f eks sel. Når vi sto ved vannet dukket det også opp sel i det åpne vannet.
Snøskuterturen gikk først til Russekeila som er en 2 km bred bukt nord på mellom Isfjord Radio og Kapp Starostin. Her har Longyearbyen Jeger og fiskerforening en hytte, men opprinnelig har det vært en fangsthytte her der den mest berømte russiske fangstmannen er Ivan Starostin hadde 39 overvintringer. Femten av disse var i ett strekk. Han visste hva han gjorde han han etablerte seg her: Linne-elva renne ut i bukta, bare 3 km oppe i elva starter Linnevannet som er den eneste med sjø-ørret på Svalbard.
Isbre
Deretter gikk turen gjennom nydelig Svalbard-natur. Været skiftet kontinuerlig. Grå himmel ble avløst av solglimt og blått lys. Om natta hadde det snødd så det var vanskeligere å kjøre, og i en bakkehelling kom jeg ut av sporet, satt fast og skuteren veltet. Vi fikk den opp igjen og ut av løssnøen.
Vi kjører forsiktig for ikke å skremme reinsdyret som står og ser på oss
Lenin og meg i Barentsburg
Etter ca tre timers tur kom vi fram til den russiske gruvestasjonen Barentsburg der det ble nydelig russisk lunsj med soljanka-suppe, fisk og kjøttpålegg og en porsjon kjøtt og ris. I hvert fall utvendig hadde Barentsburg fått en ansiktsløfting siden siste jeg var der, for ca 8 år siden. Rart å tenke på at på 1960-tallet var det de norske som misunte russerne at de bodde i en by der det var godt med mat, gode boliger, kulturtilbud og sogar en svømmehall. Nå samler nordmennene i Longyearbyen inn klær til russerne i Barentsburg. Dvs russere: De fleste ansatte er ukrainere..
Etter lunsj bar det videre langs kysten. Det ble litt kjøring opp bakker og ned. Et par ganger gikk bakken bratt nedover mot sjøen så det så ut som vi skulle ende i havet, så viste det seg at det var en bred strandkant likevel. De siste to milene mot Longyearbyen skiftet været. Det ble tett snøvær så alt ble hvitt. Snøen la seg på vindskjermen og visiret på hjelmen og det var vanskelig å se. Men det gikk det og, og vi var framme i Longyearbyen ved 18-tida.
I Longyearbyen hadde det vært solfest. 8. mars er ikke først og fremst kvinnedagen, men Soldagen, dagen da sola kommer tilbake til byen. Fullt opp av arrangementer for barn og unge, revy på kvelden og konsert med Dum-dum-boys som hadde kommet med samme fly som oss dagen før. For oss blei det middag og en tidlig kveld.
De neste dagene brukte vi til turer, handling, kafebesøk og ikke minst besøk på museet og folkebiblioteket. Tirsdag reiste vi hjem, dessverre ikke med Norwegian som har en direkte rute til Oslo. Vi dro med SAS som mellomlandet i Tromsø. Der ble det nesten tre timers ufrivillig opphold i påvente av et uthvilt flymannskap som kom med forsinka fly sørfra.
Da vi satt på Fangstmannshotellet og venta på at flybussen skulle gå, kjøpte kona mi en bok om klima og turisme til meg. Det var dessverre ikke oppløftende lesning. De turistene som sier de er opptatt av miljø, er de som forårsaker mest klimautslipp…
Praktiske tips
Overnatting i Longyearbyen
Vi bodde på Fangstmannshotellet, eller Basecamps Trappers Hotell. Det ligger midt i sentrum av Longyearbyen. Det er et rustikt hotell der rommene er innredet som gamle fangstmannshytter. Basecamp Spitzbergen er også en stor tur-arrangør og driver bl.a. Båten i Isen og Isfjord Radio. http://www.basecampspitsbergen.no/hotell/longyearbyen
Rommet vårt på Fangstmannshotellet
Siden det ikke var plass på Fangstmannshotellet da vi kom tilbake fra Isfjord Radio, fikk vi rom på Svalbard Hotell som ligger rett over gata. Det er et lite hotell, helt nytt og moderne med svært hyggelige rom. Hvis man ikke vil betale for det rustikke miljøet på Fangsmannshotellet og like gjerne ønsker noe helt moderne, er Svalbard Hotell et alternativ. De driver også Svalbard Lodge som er små leiligheter. Frokost får du i Svalbar som ligger i første etasje på Svalbard Lodge, snause 100 meter fra Svalbard Hotell. http://www.svalbardboking.com/Overnatting/Svalbard-Hotell
Radisson-hotellet eller Polarhotellet ligger ca 300 meter fra sentrum. Et ganske tradisjonelt Radisson-hotell for de som liker det. http://www.radissonblu.no/hotell-spitsbergen
Radisson-hotellet – Polarhotellet
I næringsområdet nede ved kaia ligger Mary Anns Polarrigg http://www.polarriggen.com/. Sjøl om avstandene er små, så ligger det litt utafor sentrum. Enkel og grei innkvartering.
Nybyen
Øverst oppe i Nybyen ligger gjestehuset 102. Nybyen ble bygget i årene etter krigen for å huse gruvearbeidere. Gjestehuset er en av de gamle boligblokkene. Det er sikkert et greit alternativ, men ligger såpass langt fra sentrum i Longyearbyen at det blir en liten ekspedisjon å gå ut og ta en øl på Kroa. http://www.svalbard.net/no/Gjestehuset-102
Det er Solfest i Longyearbyen når sola skinner på den gamle sjukehustrappa 8. mars
Hva kan man gjøre i Longyearbyen?
I bydelen Skjæringa – mellom Sysselmannen og kirka og Huset ligger kirkegården som ikke lenger blir brukt
Longyearbyen er ikke stor, og det er ikke alt for mye å gjøre. Museet er absolutt verdt et besøk. Det ligger nede mot fjorden i bygget som også huser UNIS, Universitetsstudiene i Svalbard og Norsk Polarinstitutt. Flotte utstillinger, sjøl om jeg nok synes at Svalbard har mange spennende historier både om gruveslusker, fangstmenn og polarekspedisjoner som de kunne gjort mer ut av!
UNIS og Svalbard Museum
Longyearbyen Folkebibliotek som ligger i 2-. etasje i Lompen-senteret er også verdt et besøk, ikke minst for å se på den flotte Polarsamlinga som finnes der!
Ellers er det minst 5 sportsbutikker, en butikk med lærvarer, et par andre gavebutikker i tillegg til Svalbardbutikken som er stedets COOP-matbutikk med mye annet. Ikke minst er Nordpolet samlokalisert med Svalbardbutikken. Her kan du kjøpe øl, vin og brennevin til priser som er lavere enn tax-free-butikken på Gardermoen. Det er kvote på kjøp av brennevin og øl, og du må ha med billetten din for å få påført hvor mye du kjøper. Du kan kjøpe en kasse øl og en flaske brennevin pr måned. Kvoteregelen ble innført for å regulere arbeidsfolks drikkevaner. Siden funksjonærene drakk vin, kan det kjøpes uten begrensninger.
Sjøl om du bruker lang tid på både museum og butikker, er det ikke mulig å bruke mer enn en dag. Longyearbyen er derfor først og fremst en base for aktiviteter utafor byen: Hundesledekjøring, guidete fotturer, snøskuterturer. Overnattingsturer slik vi tok til Isfjord Radio er det nok nødvendig å bestille på forhånd. Andre turer lar seg ordne når du er i byen. Men vær forberedt på at billig er det ikke.
Midt i gågata mellom Svalbardbutikken og Lompen-senteret står Gruvebusen.
Spisesteder
I samme bygning som Basecamp Fangstmannshotellet ligger Kroa. Et attraktivt spisested der du gjerne må bestille bord om du skal få plass om kvelden. Like god mat – og billigere – var det egentlig på Svalbar som ligger 100 meter unna. I Lompen-senteret er det Thai-restaurant som serverer god mat om dagen, men som ikke er åpen på kvelden. Der er det også en kafe som serverer lunsj, samt Karlsberger Pub. Funken – funksjonærmessa – som ligger halvveis mellom Longyearbyen og Nybyen har også en restaurant med fransk kjøkken. Den var stengt når vi var der. Det gamle forsamlingshuset som bare heter Huset, har også restaurant som ligger øverst i dalen med en litt drøy avstand å gå.
Huset
Polarhotellet har en pub som serverer mat i løpet av dagen og en restaurant for kvelden.
Utstyr
Skal du på snøskutertur får du utlevert støvler, skuterdress, balaklava og hjelm samt votter. Det betyr at du ikke trenger å ha med deg spesielle skuterklær utover godt varmt ull-undertøy ( som du selvsagt også får kjøpt i alle sportsbutikkene i Longyearbyen). Til skuterturen kan det være greit å ha med en liten sekk som du kan ha bak på skuteren.
Den gamle Sysselmannsgården med anlegget for å ta i mot kull fra taubanen i bakgrunnen. Anlegget er ikke lenger i bruk – det er ikke lenger gruvedrift i Longyearbyen, bare i Svea.
Longyearbyen har det du trenger, både sykehus og kulturhus
Lars Egelands blogg 