Lars Egelands blogg

For min del kan du gjøre akkurat som du vil – vi er jo på stranda! Min slik er det ikke: Når klesplaggene faller på tekstilstranda, er det få steder der sivilisasjonen har så strenge regler for hvordan folk skal oppføre seg. Det er ingen steder hvor skam og pinlighet holder deg i et usynlig korsett som på en tekstil-badestrand.

Den franske journalisten Jean Claude Kaufmann beskriver de omfattende kravene til selvdisiplin og selvkontroll på strender der noen kvinner velger å gå uten BH. Det handler om å være frigjort, uten å blottstille seg, å se, uten å stirre, og å vite i hvilke situasjoner det passer seg å la BHen falle. Den toppløse solbadingas sosiologi er beskrevet i boka som på tysk heter «Frauenkørper Mannerblicke» – kvinnekropper og manneblikk. Boka er ikke helt ny, den er fra 1995. Da var toppløs-soling fortsatt på fram-

Heller ikke de av oss som er vant med å gå på naturiststrender, er helt ukjent med at det finnes etikette som er mer eller mindre uttrykt. En av dem er at man ikke glaner på kjønnsorgan eller bryster, men ser folk i øynene når man møtes. Det er også ubeskrevne regler om hvor tett inntil andre folk man kan legge seg på stranda. Naturiststranda er en avseksualisert sone. Derfor tror jeg at på en naturist-strand der alle er nakne, er det atskillig mindre regler å forholde seg til, enn på en tekstilstrand som er en svært seksualisert sone. Særlig vil det gjelde i spørsmålet om å sole seg uten å dekke til brystene, men jeg vil tro at det også gjelder ulike regler koplet til «anstendigheten» i badetøyet: Hvis du går uten BH-topp eller med en helt minimal bikini, kan du ikke legge deg hvor som helst på stranda.

Fortsatt et samfunn som avviser kroppen

Kaufmann starter med en gjennomgang av det historiske landskapet – om befrielsen av kroppen. Historisk sett viser han til en holdning der det var usømmelig for kvinner å vise beina eller føttene. Men brystene kunne markeres, og svært ofte også langt på vei vises gjennom dype utringinger. Dette bidro til å fremme mennenes oppmerksomhet om brystene, mener Kaufmann. Denne tildekkingen og formingen av den kvinnelige kroppen gjennom korsettet, startet i aristokratiet i det 11. eller 12. århundre. Først på slutten av 1800-tallet startet den såkalte befrielsen av kroppen ved at korsettet ble erstatta av klær der man kunne bevege seg friere. Jeg skriver den såkalte befrielsen, fordi mange – også Kaufman, mener at det er en falsk befrielse som bare erstatter korsettet med et usynlig korsett. Det er bare en kompensasjon på noen steder, slik som på sportsarenaen eller på badestranda – men er fortsatt uttrykk for et samfunn som avviser kroppen.

I andre halvdel av 1800-tallet ble stranda funnet opp. Tidligere var stranda ofte et sted for å kvitte seg med avfall som skulle i sjøen. Nå oppsto det etter hvert en ide om stranda som et sted for en naturtilstand – et sted for frihetsfølelse, avstand til det hektiske bylivet. Det ble ansett som sundt å ta bad – og å sole seg. Å få sol på kroppen gir en følelse av velvære. Å være brun i huden er et uttrykk for å være attraktiv og velstelt. Når man etter hvert mot slutten av 1900-tallet også er blitt oppmerksom på de helsefarlige sidene av solingen, har det ikke endret synet på solbrun hud vesentlig. Det er ikke moderne å være solbrent. Kaufmanns kilder sier at de har lært seg å sole seg med måte, men de vil fortsatt være brune.

Kaufmann sier at toppløs-moten startet i Saint Tropez i 1964. På slutten av 60-tallet var det blitt en del av tidsånden som spredte seg fra strand til strand. Boka hans er utgitt i 1995, altså forrige århundre. På tidspunktet for utgivelsen sier han at toppløs-moten er i svak tilbakegang. Det skyldes at det blant mange anses mindre sunt å få så mye sol på brystene. Moten er mindre utbredt, men har ikke fått færre tilhengere, sier Kaufmann som mener at toppløshet er mindre utbredt hos de med mye sosial kapital – den sosiale overklassen – men den fortsetter i arbeiderklassen. Hvite striper av BH er noe mange ikke liker.

I dag er toppløs-moten nesten helt borte fra offentlige steder. Skal man forklare årsaken mener jeg den ligger i kommersielle krefter som ser penger i badetøy, men også i økt puritanisme knyttet til redsel for trakassering og overgrep. Selvfølgelig skyldes det også at du ikke lenger er i en beskyttet naturtilstand på stranda i form av at du kan bli fotografert og bildet ditt spredt til halve verden på et øyeblikk.

Kaufmann beskriver toppløs-soling som nært knyttet til natur som igjen er knyttet til frihet. Stranda er ikke et sted for store tanker, men et sted for det umiddelbare og hudnære, derav soling og bading med minst mulig klær. Ferien markerer et brudd med hverdagen. På ferie er man seg sjøl. Man skifter omgivelser, det er tett knyttet til følelsen av frihet. Stranda er fortsatt et optimalt sted for ferie – og frihet. Stranda anses som fri, men i virkeligheten blir den minste bevegelse, og det minste blikk kontrollert.

Toppløs-motstanderne

Kaufmann har i sin bok intervjuet en rekke menn og kvinner. Genevieve er mot toppløshet, fordi hun ikke liker kvinner som stiller seg til skue, det tiltrekker seg menn. Marjorie mener at toppløshet er ¾ ekshibisjonisme. Mange helt unge kvinner trekker også fram at badedrakter er mye penere, fordi den viser kroppsfasongen bedre. Noen viser også til at man bør ta hensyn til barna som kan synes at det er rart at toppløshet er tillatt på stranda, mens det 50 meter borte ikke er tillatt. Dessuten: Barn er så direkte, at de kan komme til å stille spørsmål eller kommentere formen på brystene.

Hvis jeg var mann, ville jeg synes at en kvinne i en pen badedrakt var mer attraktiv enn en toppløs kvinne , sier Caroline. Chantal på 38, mener at kvinner under 40 år kler å være toppløse. Kvinner med store bryster bør ikke gå toppløs, enten fordi det er stygt å se, eller det motsatte: det er ekshibisjonisme! Det motsatte er også feil: En av de intervjuede bemerker at «noen sjenerer seg ikke for å gå toppløse, sjøl om de er flate som et brett».

Fordi stranda er et sted for frihet, er det vanskelig å kritisere andre. Kravet om uttrykt toleranse er sterkt: Alle kan gjøre som de vil. Motstanderne av toppløshet argumenterer med at de ikke vil være toppløse, men andre kan få gjøre som de vil. Men under ligger klare uutsagte forventninger til hvordan folk skal oppføre seg.

Min egen kropp

Når skamgrensen blir mindre og kroppen i større grad utleverer seg til andres blikk, skulle man tro at kroppen ble mindre intim. Men det er det motsatte som skjer, sier Kaufmann. Alt som har med kroppen å gjøre blir mer og mer personlig i den betydningen av at andre ikke kan uttrykke forventninger om hvordan den enkelte skal forholde seg til egen kropp. Tilsynelatende er det ikke rom for at en ektemann eller et barn eller venner kan mene noe om hvorvidt du skal ha på BH eller ikke. Men det betyr samtidig at det i en venneflokk er blitt vanskeligere å være uten BH. Man kan ikke snakke om det og bli enige om at det er greit å være toppløs, for det er en individuelt valg som hver enkelt ikke tør å ta.

Toppløsheten får derfor strenge grenser: ikke blant venner, ikke på en strand der du kan oppleve å møte bekjente, kolleger, venner. Det er sterk skam knyttet til å vise seg fram. Overdel blant småjenter har økt enormt. For noen år siden var det en nyhetssak fra et badeland i Sverige der en mor ble bedt om at hennes 3-årige datter måtte ta på seg på overkroppen. En del av individualiseringa er at foreldre ikke tør å si nei til overdel på barna. For jentene føles det som å være kvinne å ha på overdel. For mødrene blir det vanskeligere å gå uten overdel når småjentene har overdel på. Manglende selvtillit blant ungdom gjør at de ikke tør å gå uten BH. Eldre kvinner blir ansett som udelikate eller ekshibisjonister om de viser brystene. Da står vi igjen med aldersgruppen 25 til bortimot 40 år der det er akseptabelt å gå uten BH – men også der med mange begrensninger.

Valg av plass

Hva slags plass du velger på stranda, er viktig og strengt regulert. Det kan ikke overlates til tilfeldighetene, enten du er toppløs eller ikke. Folk velger ofte de samme plassene hver gang. Unge søker unge. Rolige søker rolige områder. Enslige søker steder med mange enslige. Toppløse søker steder med andre toppløse. Men tiltrekningskraften til andre er sekundær, mener Kaufmann, avskrekkingskrafta er mye sterkere: Du bør unngå å ligge i nærheten av grupper av menn, av familier med barn, særlig gutter, du må passe på tilstrekkelig avstand til andre, tilstrekkelig avskjermet, men ikke for ensomt. Alt dette blir komplisert fordi befolkningen på stranda endrer seg i løpet av dagen slik at du kanskje må flytte på deg. En måte er å markere revier gjennom håndklær, vesker, parasoll etc.

Den liggende kroppen

Å ligge å sole seg er Ok, men så snart man reiser seg for å bade, bør man ha på full badedrakt, sier en av de intervjuede. Å stå er ekshibisjonisme, da tiltrekker man seg de interesserte (mannlige)  og de mistenksomme (kvinnelige) blikkene. Å bevege seg er enda verre. Det er kvinner som ikke bryr seg om dette, sier Kaufmann, men også her er det grenser som bl.a. har med formålet med å reise seg opp. Hvis du reiser deg for å gå i vannet, er mer akseptert. Å bare rusle rundt toppløs uten formål, er svært lite akseptert. Dessuten er begrensingene tydelige i forhold til hvor vakre bryst du har. I tillegg er det mer akseptert om du er suveren. Man ser straks hvem som føler seg vel med å være toppløs, hvis du føler deg vel er det mer akseptert.

Bevegelighet

Argumentet for at det gir en følelse av frihet å være toppløs, er blant annet den økte bevegeligheten. Men likevel er det slik at brystene skal være så ubeveglige som mulig. Hvis du skal drive sport, bør du ha på en sports-bh. Å smøre inn brystene med solkrem må heller ikke vises for andre. «Det er lov å reise seg, men du må ikke overdrive bevegelsene» sier en av de intervjuede.

Blikkene

«Før så man kanskje på en toppløs kvinne, men nå er det blitt så vanlig at ingen bryr seg». Dette er det mest vanlige utsagnet blant kildene til Kaufmann. Både menn og kvinner sier det. Men når Kaufmann snakker mer med dem, er det ikke fullt så enkelt.

Vi har allerede vist at det er mange terskler for en kvinne å kle seg toppløs på en tekstilstrand. Det betyr at det er de mest selvbevisste som gjør det. De er selvfølgelig de som i størst grad også kan velge å se bort fra andres blikk. Kanskje er de også en gruppe som til en viss grad kler av seg for å tiltrekke seg andres blikk.

Unge menn i Kaufmanns intervjuutvalg mener at toppløshet er 60% at de vil bli brune uten hvite striper, og 40% at de vil vise seg fram. For unge mennesker er det en måte å bli kjent på, kvinnen tiltrekker seg oppmerksomhet fra menn. Men det er ikke så enkelt: En gruppe unge menn forteller at de trengte fyr til sigarettene sine, men at de ikke turte å gå og spørre kvinnen som satt rett ved dem. Hun røykte også, men hun var toppløs. De var redd det skulle oppfattes som påtrengende og frekt.

Andre forteller om at når unge menn er sammen kan de kommentere nakne bryst både negativt og positivt, de kan oppfattes som ekle eller truende. Hver for seg er de harmløse.

Mange menn sier at de ser på vakre kvinner. Da er det ikke bare brystene, men hele kvinnen. Det betyr at de avviser en rein seksualisering knytta til brystene.

Blikk fra andre kvinner kan være svært problematisk. Mange kvinner ser beundrende på andre kvinner som de oppfatter som vakre, men de er ekstra negative til at kvinner som ikke tilfredsstiller skjønnhetsidealet kler seg toppløse.

Oppsummert kan man si: Akkurat som det ikke aksepteres at eldre kvinner viser brystene, er det uakseptabelt at eldre menn kaster blikk. Å vise fram og se er altså overlatt til de vellykkete. Vi andre må gå på naturist-strand.

Nordmenn er ganske sjenerte

TV2 har i 2012 en reportasje om toppløs soling. De har blant annet intervjuet trendforsker Michelle Orme som sier mener at det å sole seg toppløs nå virker som å være for «spesielt interesserte». – I dag kan man sitte på badestranda og tenke «hva skjedde?». For bare noen år siden var det toppløse overalt, nå ser man det knapt lenger. Det er nesten sånn at man må oppsøke en nudiststrand for å gjøre det, sier hun.

Jeg tror det er resultatet av flere ting som har ført til en massesuggesjon. Vi har en tendens her i Norge til å gjøre det som andre gjør. Før var det greit å sole seg toppløs, nå er det ikke det lenger. Det er typisk for mer overflatiske trender som mote eller, i dette tilfellet, soling at man har en reaksjon, så en motreaksjon som er helt motsatt. Og trendintervallene er kortere. I tillegg så er jo vi nordmenn egentlig ganske sjenerte, mener Orme.

TV2 tok turen til en av Oslos mest populære badestrender, Huk. Der var det ingen toppløse å se, bortsett fra på naturiststranda. Men TV2 fant flere som egentlig kunne tenkt seg å sole seg toppløs, eller som har solt seg toppløs tidligere. – Jeg kunne gjort det hvis flere andre gjorde det. Det hadde vært greit å slippe skille, sier Ingrid Almås (22).

Om noen ønsker det, er det greit å gå toppløs her på stranda, jeg tror ikke noen ville reagere på det. Så lenge folk ligger og soler seg så går det fint, men hadde folk begynt å gå rundt toppløse så tror jeg folk hadde begynt å reagere, sier strandlivredder på Huk, Axel Heiberg.

I 2011 er det en som spør på debattlista Kvinneguiden om andre kvinner soler seg toppløst. Kommentarene er interessante.

Her er noen av svarene:

• Selv gjør jeg det aldri på stranda i Norge, men i syden kan jeg gjøre det både på stranda og ved hotellbassenget. Synes det er så deilig å kunne bruke alle slags utringninger og overdeler uten kritthvitt skille. Ser heller ikke noe galt i det, pupper er for meg naturlig. Men ser alltid an stemningen litt; hvis det er flere andre på stranda som ligger toppløs, gjør jeg det også, men ikke hvis alle andre er tildekket. Går heller ikke rundt på stranda eller bader med puppene bare, er kun toppløs når jeg ligger/sitter i solsenga.
• For min del kan folk sole seg toppløse så mye de vil. Derimot gjør jeg det ikke selv fordi puppene mine er så utrolig fæle at verden skal slippe å få se de.
• Gjør det ikkje, har ingen interesse av å vise fram puppene (eller se andres pupper for den del) og eg
• Toppløshet hører til på nudiststrender!
• Tror dere forskjellen på en nudiststrand og vanlig strand er kun trusa, nei det er det ikke… På nudiststrender kan man gå så naken man vil, men på en vanlig offentlig strand er det bikinitopp+truse eller badedrakt eller mer. Her ligger barn, familier, folk fra andre kulturer, folk som ikke trives med å se pupp og fitte rundt seg når man skal slappe av og kose seg.
• -Jeg soler meg kun toppløs på steder der jeg ligger privat, alene eller med kjæresten. Har ingenting imot at jenter soler seg toppløse… på nudiststrender.