Etter over ti år med Shakespeare-forestillinger i Thaulowhullet er det nå satt stopp etter et møte i Kulturstyret i Tønsberg. Jeg hadde bedt om dette ekstraordinære møtet i et håp om likevel å kunne berge årets forestilling. Jeg tenkte det kunne være et håp når kulturstyreleder Per Brun (FrP) sa ja til å innkalle. I går satt han der med store triste øyne og sa med sorg i stemmen at det ikke var noe å gjøre. Det er trist, men vi kan ikke gjøre noe – i stemte de andre kulturstyremedlemmene. Min erfaring etter noen år i politikken er at der det finnes en vilje er det også en veg. I Tønsberg kommunes budsjett er de økte utgiftene for Shakespeare-forestillingen som et musepiss i havet.
Møtet var helt unødvendig for flertallspartiene med AP på laget, hadde bestemt seg på forhånd. Uten sverdslag ga de opp enda en av de store kultursatsingene i Tønsberg de siste åra. I fjor pusset Thesbiteateret opp Thaulowhullet til en skikkelig utescene. Anlegget ble gitt til Tønsberg kommune, som nå sa nei til å gi penger til å bruke anlegget.
Bakgrunnen er at Tønsberg kommune i fjor sa nei til å være eier i Teater Ibsen. Det årlige bidraget – 1,8 millioner – skulle heller brukes direkte til kulturen – og teateret – i Tønsberg. Det løftet holdt ikke Høyre, FrP og KrF da de seinere vedtok budsjett. Den nye økonomiske situasjonen for Teater Ibsen, gjorde at de måtte endre sine planer. Opprinnelig skulle Teater Ibsen bruke nærmere en million på oppsetningen i Thaulowhullet i samarbeid med Thesbiteateret. Nå trakk de seg. Thesbiteateret hev seg rundt: Raskt fant de ert annet Shakespeare-stykke som krevde færre skuespillere og en enklere oppsetningen. Forestillingen kunne gjennomføres med et ekstra tilskudd på 250.000. Men de måtte ha beskjed seinest i går, for eventuelt å måtte avlyse kontrakter og avtaler for alle de involverte.
Når politikerne vedtar et budsjett, så vedtar de ikke bare tall. De vedtar hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. I det vedtatte budsjettet lå det inne et grunntilskudd på 175.000 som gjorde at Shakespeare-satsingen kunne fortsette. Så ble dette endret etter avgjørelsen i Teater Ibsen, en avgjørelse Tønsberg kommune i stor grad har skylda for. Hadde det vært et datasystem i sentraladministrasjonen som ble dyrere enn antatt, hadde det vært en sak vi først ville fått hørt om i en seinere budsjettjustering. Men slik er det ikke på kulturområdet. Og kulturpolitikerne gir seg uten sverdslag enten det er Shakespeare i Thaulowhullet, Middelalderfestival uten Stella Polaris, Støperiet som ikke blir noe kulturhus likevel, eller eiendommen løkken som fortsatt står tom uten planer for hva som skal skje.
Vedtaket var trist for Tønsbergs innbyggere og for Thesbiteateret som er Norges eldste frie teatergruppe. De har i alle år jobbet for knapper og glansbilder uten å ha blitt satt tilstrekkelig pris på av kommunen. Arbeidet for å få Shakespeare-forestillingene inn på Statsbudsjettet er dessuten satt år tilbake med vedtaket fordi staten ikke ønsker å gå inn i kommuner som selv ikke følger opp.
Det er jo alltid trist når noe må vike for budsjetter som omprioriteres, men dette er ikke et fenomen vi bare ser i Tønsberg.
Siste skrik innen norsk kulturs økonomiske fremtid ligger i midlene som hvert år fordeles fra Norsk Tipping.
Det har kommet en forespørsel om en omfordeling av overskuddet som norsk kultur vil lide av, og det var nettop dette som skjedde forrige gang da idretten fikk og kulturen tapte.
Ser man litt sort hvitt på det hele, er jo dette midler som viderefordeles ned til fylke og kommune, men meg bekjent blir det ikke øremerket og dette vet flere kommuner å utnytte.
En annen problemstilling er at midler budsjetteres for fremtiden og deretter låses i alt for lang tid. Dermed er det lettere å ta av disse midlene når andre budsjetter og prosjekter sprekker økonomisk.
Tønsberg er jo en viktig brikke i Norgeshistorien nettop ved at vi er Norges eldste by og kultur hører selvfølgelig hjemme her. Jeg synes allikevel at en prioritering av kultur, dersom dette er et tema, ville være å sørge for at den originale kulturen vedlikeholdes og promoteres. Jeg sikter spesielt til middelalderfestivalen og tønsbergfestivalen der gjøglergruppen Stella Polaris kanskje ikke kan delta.
Skulle jeg velge mellom disse, ville nok Shakespear falt ut, selv om denne forestillingen i mange år har satt sitt preg på byen og fått Tønsberg markert på kulturkartene i det ganske land.
Når jeg drodler over alle kostnadene kommunen har tillat seg i et par andre saker som Jarlsø og rådmannens ansettelse, er det en skam at man ikke kan holde et løfte som er gitt og som har skapt store forventninger til de som måtte ha glede av dette teaterstykket.