Lars Egelands blogg

Tønsbergs Blad kommenterer på lederplass Tysklands beslutning om å avvikle all atomkraft innen 2022. Artikkelen avslører manglende kunnskap. Ikke minst er det farlig å prøve å framstille atomkraft som et miljøvennlig alternativ til CO2-utslipp.

Den tyske beslutninga er ingen panikk-beslutning. Motstanden mot atomkraft har vært betydelig i Tyskland i mange år. I år 2000 fattet den første rød-grønne regjeringa vedtak om at atomkraften skulle avvikles. Deretter overtok Angela Merkel og den konservative svart-gule koalisjonen. Merkel skapte politisk storm da hun ønsket å forlenge levetida til atomkraftverkene. Så kom atom-katastrofen i Japan som styrket atom- motstanden. Det skjedde noe med Angela Merkel. Hun har en bakgrunn med doktorgrad i fysikk. Nå har hun skjønt hvor farlig atomenergien er. Vi bør berømme politikere med en evne til å lære, og skifte standpunkt.

Det har vært en rekke større og mindre ulykker ved atomkraftverk. Den største katastrofen var Tsjernobyl. Anslagene på døde som følge av denne ulykka varierer mellom 50.000 og 2 millioner. Det første tallet er bygd på kjente tall om skjoldbruskkjertelkreft og leukemi i de områdene med sterkest bestråling. Det største tallet er basert på studier av befolkningsutvikling fram til i dag. Uansett har vi ikke et endelig tall. I flere tiår ennå vil mennesker død av kreft som følge av Tsjernobyl. Deler av Norge var blant de områdene som ble hardest rammet.

Det er ikke bare ulykker under produksjon av kjernekraft som er farlig. Atomavfallet skal gjenvinnes eller lagres. Hva vet vi om risikoen ved å måtte lagre slikt farlig avfall i minst 1000 år? Ved gjenvinningsanlegget Sellafield i Skottland spres radioaktivt avfall i Irskesjøen som også kan påvirke Norskehavet.

Bedriftsøkonomisk er atomkraftverkene stort sett avhengig av en eller annen form for offentlige subsidier. Det kreves enorme investeringer. Kjernekraften har vært det største hinderet for å utvikle mer grønn energi. Energiselskapene er redde for at investeringer i denne sektoren ytterligere vil svekke lønnsomheten av investeringene i atomkraft. Derfor har det så stor betydning når det fattes en politisk beslutning om å avvikle atomkrafta. I tillegg har vi sett at forbrukerne har tatt i bruk sine maktmidler: I Berlin har det vært et ras av kunder som har skiftet fra svenske Vattenfall som er involvert i atomkraft, til leverandører som garanterer grønn strøm.

EU og Tyskland har fordelt sine CO2-kvoter fram til 2020. Spørsmålet om atomkraft hadde ingen betydning for disse kvotene. Fortsatt kjernekraft vil altså ikke redusere CO2-utslippene.

Tyskland skal nå bygge ut sin grønne energi. Landet har allerede mye vind- og solkraft. Problemet med slike kraftverk er at det blir lite kraft når det er vindstille og overskyet. Da må det inn annen kraft. Men både kullkraft- og kjernekraftverk er alt for trege til å fungere som alternativ kraft. I stedet må det satses på bedre mulighet til å overføre kraft, samt bioenergi og vannkraft . Nå jobbes det med å planlegge bassenger der vannet pumpes opp når det er mye vindkraft, og kan slippes ned og lage strøm når det mangler vind. Mulighetene er mange hvis man bare tør å ta en politisk beslutning som gir retning for en teknologisk utvikling.

Norge bør ha stor interesse av å bekjempe atomkraften. Vi er omringet av land med atomkraft. Ulykker i Tyskland, Sverige, Finland, Russland og de baltiske landene vil også ramme oss.