Lars Egelands blogg

Aslak utenfor hovedinngangen, rett før vi ble «oppbrakt»

Vi er i gang med kurset vårt på Al Quds Open University i Gaza. Universitetet er fullt av unge studenter, men våre studenter er lærere fra dette universitetet og fra andre universitet i Gaza. Tilsammen 12 stykker. I tillegg kommer tolken Sahar som er helt umistelig. Sahar er den eneste kvinnen vi har sett her som ikke går med tildekket hode. Mens de andre kvinnene spiser sammen, adskilt fra mennene, spiser Saher demonstrativt sammen med mennene. Hun arbeider for en annen FN-organisasjon – hovedsakelig for UNWRA, men er nå utlånt til oss. Alt vi sier må tolkes. I tillegg har vi det problemet at mange av PCene er satt opp med arabisk tekst, slik at menyene osv kommer fram på arabisk. Vi bruker Google translate både på PC-tekster og skjermbilder – og på innleggene som mange av deltakerne skriver på bloggene sine. Det funker overraskende bra så lenge vi gjør det fra arabisk til engelsk.

Tolken vår, Sahar

Alle studentene har nå egne Gmail-postkasser, de har laget blogger, og i dag har de lastet opp bilder til Picasa nettalbum. Bilder er en viktig del av undervisningen. Aslak og jeg gikk derfor ut utenfor universitetet og tok noen bilder i en pause. Da ble vi bestemt, men høflig «oppbrakt» av en kvinne som skulle ha oss med til Universitets ledelse fordi vi tok bilder. Da imidlertid en av våre studenter som er en del av universitetets ledelse, dukket opp, fikk vi mange beklagelser, samtidig med en påminning om at man ikke bare kan komme her og fotografere.

Det er ivrige deltakere på kurset. teknologisk har de en bra infrastruktur, sjøl om vi hadde bortimot 10 strømbrudd i dag. Fastnett og trådløst nett, men med proxy server som nekter oss tilgang til f.eks tjenester som Facebook.

Mennesker med et utseende som Aslak og meg blir ofte tatt for å være kolloboratører eller agenter, inntil det er avklart at vi er fra Norge. Norge er svært populære for vår innsats på mange felter her. Men så synes også folk at vi har litt å gjøre opp for etter det som de betrakter som en katastrofe for det palestinske folket, nemlig Oslo-avtalen som gjorde alt verre.

Vi bor på et lite men flott hotell, Al Deera. Det er mange som snakker om tida før og etter 2007, dvs da Hamas overtok styret i Gaza. Før 2007 var dette et livat hotell, nå er det rolig. Det er ikke så mange hoteller her, og de har ikke mange stjerner heller. Du må ha bar eller dansegulv for å ha mange stjerner i internasjonale fortegnelser, og det er det jo ingen som har her. Men Al Deera har en nydelig veranda med utsikt mot havet, og vakker gammel arkitektur.

Den åpne døra på bildet er inn til rommet mitt.

Solnedgang. dette bildet tok jeg fra verandadøra mi når jeg begynte å skrive denne posten.

Der det tidligere var bar står nå vannpipene klare