Lars Egelands blogg

Samtidig har forhandlingene om en ny klimavatale begynt i Durban i Sør-Afrika. Det er lite optimisme å spore. Her hjemme jobber regjeringa videre med sin klimamelding. Meldinga skal være den konkrete oppfølgingen av Klimaforliket mellom alle partiene som SVs Inga Marte Thorkildsen forhandlet fram i 2007. Den gangen var det drahjelp å få fra opposisjonspartiene. Nå advarer Erna Solberg mot å øke avgifter som omfattes av dagens klimakvoter. Den løse kanonen Borten Moe fra SP fortsetter sitt korstog for mer fossilt brennstoff og i Arbeiderpartiet har flere tatt til orde for at vi må ta en større andel av klimakuttene i utlandet. Behovet for klimakutt er blitt større, men det politiske klimaet for å få det til er blitt verre, både ute og hjemme.

Vi er nødt til å kutte både ute og hjemme. Takket være Erik Solheims initiativ er Norge ansvarlig for en regnskogsatsing i Amazonas i Brasil og i Indonesia. Regnskogbevaringa i Brasil bidrar til klimakutt tilsvarende 9 ganger Norges totale utslipp. Kan vi ikke nøye oss med slike utslippskutt? Det er jo mye billigere enn å kutte utslipp her hjemme.

Vi hverken kan eller bør nøye oss med utenlandskutt. Når vi slipper ut 8 ganger så mye CO2 som en inder, så viser det at det rett og slett ikke er utslipp nok å kutte i den fattige verden for å kompensere for våre utslipp. Både fattige og rike land må kutte. Vi som har høyest utslipp må kutte mest. I Klimaforliket var målet minst 20 % kutt innenlands innen 2020. Det er flere grunner til at vi bør holde på det:

Troverdighet. Raske utslippskutt i rike land er nødvendig for å skape tillit mellom rike og fattige land i de internasjonale klimaforhandlingene. Nå øker Norges utslipp, også sammenlignet med våre industrialiserte naboland.

Teknologiutvikling. Vi kan ikke forvente at teknologi for reduserte klimautslipp skal utvikles i de minst utviklede og fattige landene. Som et rikt land med en avansert industri må vi ta ledelsen.

Katastrofe for norsk næringsliv. Hvis vi bare kjøpes kutt i utlandet vil vi bli det siste landet som omstiller vårt næringsliv. Å ikke omstille oss mens vi ennå har evnen fordi vi globalt er blant de rikeste, vil ødelegge vår framtidige konkurranseevne. Vi må ikke stå igjen med et avindustrialisert Norge når oljealderen går mot slutten.

Årsaken til at Norges CO2 utslipp vokser er knytta til utslippene fra offshore-industrien som utgjør 25 % av alle utslipp. Et åpenbart tiltak er å elektrifisere mest mulig av norsk sokkel, kombinert med at vi faktisk også må si nei til en del utbyggingsprosjekter. I løpet av forholdsvis kort tid vil Norge ha bygget ut 25 terrawatt rein, fornybar energi. Til sammenligning er det slik at om alle biler i Norge gikk på elektrisk energi så ville de forbruke 3 terrawatt. Vi vil ha overskudd av strøm som kan brukes på sokkelen.

Norge har en del energikrevende industri. Vi kan ikke avgiftsbelegge dem slik at de flytter til andre land. Men gjennom et fond for teknologiutvikling kan vi bidra til omstilling slik at det kan bli varige arbeidsplasser,

 Halvparten av norske klimautslipp er knytta til oppvarming av bygg og samferdsel. Framtidas biler må gå på elektrisk kraft når det gjelder privatbiler og bioenergi når det gjelder fly og tyngre kjøretøy. En større del av transporten må være på buss og bane. Oppvarming må vris over til bioenergi.  Ikke minst må vi få en storstilt satsing på biogass. I Vestfold jobbes det med et slikt prosjekt som er et Kinderegg med 3 gode ting i ett: Biogass kan brennes for energi til biler, brenningen hindrer at miljøfiendtlig metan slippes ut, restavfallet kan brukes som jordforbedring i landbruket. Biogassen produseres av husdyrgjødsel, matavfall og annet biologisk materiale.

Hvis biltrafikken reduseres blir det bedre luft for astmatikerne. Det blir tryggere for barna å gå på skolen, og når de kan gå i stedet for å bli kjørt blir de i bedre form. Slik vil en rekke av  klimatiltakene også gi oss bedre livskvalitet lokalt.

Vi må ut av handlingslammelsen. Den globale oppvarmingen vil medføre store lidelser for millioner mennesker. Vi slipper heller ikke fri. Forsikringsbransjen forventer store økninger i erstatninger etter stormer. Det blir likevel lite i forhold til f.eks. behovet for oppgradering av vann og avløpsnettet som ikke er tilpasset de store nedbørsmengdene vi kan forvente.

Brede allianser med miljøbevegelse, fagbevegelse og industri er nødvendig for å sikre den klimameldingen miljøet fortjener. SV skal være en pådriver for økt engasjement om klima, og en klimadebatt basert på kunnskap, solidaritet og framtidstro. Vi vil ha en klimamelding som følger opp Klimaforliket!