Lars Egelands blogg

Slagordet for Det norske bibliotekmøtet i Stavanger er: Bibliotek NÅ! Endelig kan vi diskutere hva vi gjør med bibliotekene nå i stedet for å snakke om framtidas bibliotek, sa nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein da hun åpnet konferansen med nesten 800 bibliotekarer fra hele landet. Bibliotek er ikke noe vi skal skape seinere, men bygge nå, sa Skarstein. Hovedtaler Aslak Sira Myhre fulgte opp: Bibliotek er en suksesshistorie. Ingen andre offentlige tjenester er så vellykka som bibliotekene!

Før han kom så langt holdt han imidlertid et oppgjør med de som sier at i framtida skal vi bli en kunnskapsnasjon. Vi er en kunnskapsnasjon, sa Myhre. Her i Stavanger har man bygd  verdens største byggverk som lar seg flytte på, Troll-plattformen. Det hadde ikke gått om vi ikke var en kunnskapsnasjon. Vi er en olje-nasjon ikke bare fordi vi har olje, men fordi vi har kunnskap til å pumpe den opp. Vi oppfant havbruket! Vi eksporterer aluminium til hele verden, med verdens mest miljøvennlige og reine aluminiumsverk. Det hadde ikke gått uten kunnskap. Noen trodde at vi bare skulle leve av IT-bedrifter. Mange spurte for noen år siden, hvor er Norges Ericsson? Norges Nokia? Nå er Ericsson nedlagt og Nokia balanserer på konkursens rand. Nei, sa Myhre, vi skal leve i 100 år på å bruke naturressursene våre – de må utnyttes her og ikke i India. Vi kan ikke nå konkurrere med Indias lønninger, men vi kan konkurrere med naturressurser og kunnskap.

Hva har dette med bibliotek å gjøre? Akkurat som noen lager krisebilder av hva vi skal leve av i framtida, lages det krisebilder av bibliotek. Som om bibliotek er i en krise som de må reddes fra ved å bli noe helt annet enn de er i dag. Men bibliotek er jo en av få deler av offentlig sektor som går så det suser. Folk er fornøyd med bibliotekene. De er blodårene i det kulturelle systemet.

Ingen slår bibliotekene på besøk og bruk. Det er flere tenåringer på bibliotekene i dag enn i de samfunnsbevisste 70-åra.

Hvorfor virker bibliotekene så godt, spurte Myhre. Jo, fordi kunnskap er viktig. Fordi bibliotekene er der folk er. Fordi det er gratis og tilgjengelig for alle. Og fordi bibliotekene har evnen til å systematisere kunnskap – dermed har internett gjort bibliotekene viktigere.

Den viktigste endringa i samfunnet er ikke digitaliseringa, men overfloden som preger folk. I det 20-århundre var det kamp om tilgang til bøker, utdanning, goder – det var et sug etter å få lese. Det suget er ikke der i dag. Det handler ikke om å få tilgang til noe å lese, det er for mye å lese. Folk blir over-mette, og det fører til at lese-evnen går ned. Folk vil ikke springe inn dørene til biblioteket bare fordi de har rett til det. Bibliotekenes viktigste utfordring er å suge folk til seg, trekke dem inn, sa Myhre.

At minoritetene bruker biblioteket framstilles som om bibliotekene er viktige for inkludering. Mulig det. Men det viser bare at biblioteket virker som det alltid har gjort. Underklassen som ikke har tilgang til kunnskapsgodene kommer til biblioteket som underklassen gjorde før.

Biblioteket trenger ikke revolusjon, sa den gamle revolusjonære Myhre. Biblioteket trenger noen endringer. Det viktigste er lokaler som virker og som kan brukes til å lage sosiale arenaer. At man har personale med gode nok kvalifikasjoner. Også trenger bibliotekene en redaktørplakat som gjør dem uavhengige av styring fra lokalpolitikerne, mente Myhre.

—

Konferansen ble for øvrig åpnet av statssekretær Elisabeth Dahle som kom som stand-in for kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun kom skeivt ut allerede i tilløpet da hun tiltalte forsamlingen med hilsningen: Kjære bokfolk. Dessverre blei det heller ikke bedre. Hun trodde tydeligvis at hun var kommet til en forsamling av skolebibliotekarer. Hun hadde lite å by på der og: Hun viste til Skolebibliotekprogrammet som ble startet – ikke av denne kunnskapsministeren, heller ikke av den forrige, men at Øystein Djupedal. Dahle kunne opplyse at programmet skulle evalueres og muligens ikke videreføres. Det var det.