Teksten nedafor ble sendt til Dagens Næringsliv, men de «hadde dessverre ikke anledning til å trykke det»:
Helene Ulltveit Moe tar i en kronikk i DN 12. april opp en av de tyngste mytene om klimakutt: At skal det virke, må det gjøre vondt. Denne myten har vært effektivt brukt av motstandere mot klimakutt.
Men det er feil: Store klimakutt kan gjøres uten at det får dramatiske konsekvenser for næringslivet og får måten vi lever på. Og de konsekvensene vi får, fører stort sett til at vi får det bedre.
Eksempelvis er det slik at når SV har snakka om økt kollektivbruk, så er det mange som synes å høre at SV ønsker å forby å kjøre bil. Det er feil. I stedet er det snakk om å snu en utvikling der vi kjører stadig mer bil, til en utvikling der det blir mer attraktivt å bruke kollektivtrafikk, sykle eller gå. Da kan barnefamilier klare seg med en bil i stedet for to. Begynner folk å sykle mer, er det viktigere for helsa enn å måtte presse inn tid til trening på spinningsykkel. Mindre biltrafikk gjør lufta reinere i byene og vil spare mange astmatikere for lidelser. Og ikke minst: Framkommeligheten øker slik at næringslivet sparer tid på at varer og folk ikke står i bilkø, noe som koster milliarder kroner og mye ergrelse.
Ulltveit-Moe peker ellers på at det ikke er noen klimagevinst om produksjon fra Norge flyttes til Kina. Det er helt rett. Men hvis det blir et argument for ikke å stille miljøkrav til norsk industri, risikerer vi at vi blir tapere i omstillinga til mer klimavennlig produksjon. Takket være krav til industrien og bruk av avgifter har vi en industri som på visse områder er klimamessig konkurransedyktig. Vi er imidlertid nødt til å stimulere til ytterligere omstilling – her vil et Klimafond være et viktig redskap. Som et rikt land er vi bedre rusta til å starte klimamessig omstilling, enn de fleste andre.
Ulltveit Moes tredje viktige poeng er at vi importerer klimautslipp fra framvoksende økonomier i form av forbruksvarer. Hun foreslår en CO2-importavgift. Det er et godt forslag, som det arbeides med internasjonalt, og som SV støtter. Det er et komplisert arbeid, ikke minst må vi huske på at Norge også er en kjempe-eksportør av klimagassutslipp i andre land i form av at vi eksporterer olje og gass. Det hun peker på er også en økt import av bruk-og-kast forbruksvarer som bør erstattes av holdbare og mer miljøvennlige produkter.
Lars Egeland
Miljøpolitisk talsperson for SV
Heilt enig i at vi skal stille krav til norsk industri om å kutte i utslipp.Porsgrunn med industrien på Herøya var kjent som et smog- og forurensningsby som folk helst ikkje ville flytte til. Dette har nå til de grader snudd, og eg antar at Yara har blitt ein meir konkurransedyktig bedrift, som ein «rein» bedrift.
På den andre sida har vi ein feilaktig politikk når det lønnser seg å sende fisk til Kina for å returnere den ferdig pakka til oss.
Eg trur at vi vanlege folk er villige til å ta klimaet meir på alvor og få større avgifter på f.eks. flyreisene våre til «Syden» der vi legger igjen co2-spor etter oss i 6000 km hvis vi skal til f.eks. Spania. Ein kan få ein billett til 172 kr. tur/retur Spania nå (+ avgifter). Altså omtrent det same som det kostar med buss frå Telemark til Torp.
Gunnar Sanden , medlem i Nome SV