Lars Egelands blogg

Høyre har vedtatt at partiet vil ha forbud mot tigging. Hvis Høyre får det som de vil, blir det et lovbrudd å stå på et gatehjørne og be om ei krone. Det er vanskelig å se at Høyres vedtak dreier seg om noe annet enn renovasjon: la oss slippe å bli plaget av tiggere, forby dem så vi slipper å se dem! Bymisjonen og Frelsesarmeen er klare: dette vil føre til mer utstøting. Å bruke lovforbud mot symptomer på sosial nød hjelper ikke mennesker til et bedre liv.

Jeg bor i Tønsberg sentrum, i nærheten av en boinstitusjon for slitne rusmisbrukere. Det er stort sett hyggelige folk. Når jeg møter noen av dem så hender det at de ber om en tier til kaffe. Jeg skjønner også at det ikke alltid er først og fremst er kaffetørste de er. Jeg synes likevel det er brutalt å kriminalisere dem.

Høyre har rett i at det nok er slik at i miljøer der det tigges, er det også mye kriminalitet. Ved et forbud mot tigging, blir det sannsynligvis mer kriminalitet. Partiet mener at et forbud vil redusere menneskehandel. Men fakta er at vi ikke har noe belegg for at heller ikke utenlandske tiggere i Norge er ofre for menneskehandel. Og hvis de var det, så ville vel det riktige være å beskytte tiggerne og ta menneskehandlerne i stedet?

Det vil bli mange vanskelige grensedragninger med et forbud. Jeg går ut fra at Høyre ikke vil forby Frelsesarmeen julegryte-innsamlinger selv om det faktisk er en type organisert tigging? Hva med de som stiller seg opp som statuer og håper at folk gir dem noen kroner. Er det tigging eller underholdning? Hvor godt må man spille på trekkspill for å være musiker og ikke tigger? Tidligere i vår gikk Høyre ut og mente at sosialklienter skal klare seg på 70 kr dagen. Tiggerforbudet føyer seg inn som et eksempel på et hardt og kaldt menneskesyn hvor de svake rammes.