Tirsdag 22. mai er biomangfoldets dag. I den anledning hadde SABIMA invitert til paneldebatt. SABIMA er en forkorting for Samarbeidsrådet for biologisk mangfold – en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Jeg var invitert til å sitte i debattpanelet sammen med Natur og Ungdoms leder Silje Lundberg, Einar Wilhelmsen som er leder for fornybaravdelingen i ZERO, Joakim Hammerlin som er filosof og forfatter, samt SABIMAs leder Rune Aanderaa. Mens Slottsparken duftet av syriner og folk solte seg i gresset, ble det faktisk fullt hus også på Litteraturhuset der debatten var.
Jeg synes det ble en interessant debatt. SABIMA reiser spørsmål ved vekstfilosofien, det mener jeg er en viktig debatt å få opp. Jeg tror at klimakrisa og forbruket av natur og biomangfold henger sammen, og at det ikke er tilstrekkelig med smarte teknologiske løsninger på klimakrisa. Vi er også nødt til å se på vårt totale forbruk av jordas ressurser. SABIMA er bekymra for at utbygging av fornybar kraft med vann og vind, ødelegger natur. Dermed mener de at det er helt sprøtt å erstatte gassturbinene på plattformene i Nordsjøen med elektrisk kraft. Det er ikke produksjonen av olje som er problemet, sa Aanderaa, det er produktet, altså olja. Vi må slutte å pumpe opp olje. Jeg er selvfølgelig enig i at det er viktig å redusere oljevirksomheten. Men det er en feilslått klimapolitikk å vente med klimatiltak til vi kan avvikle oljeindustrien og får flertall for forbruksnedgang. Men SABIMA reiser en viktig debatt!
Mitt poeng er at Miljøverndepartementet og fylkesmennene i skyggen av fokuset omkring klima, gjør en stor innsats for biomangfoldet. Vi har fått Naturmangfoldsloven og mye sterkere beskyttelse av både truede arter og truede naturtyper. En rekke arter er dødd ut i Norge siden 1800-tallet. De fleste har tilhørt gammelt kulturlandskap eller gammel skog. Norsk rødliste for arter 2010 viste at ingen arter er dødd ut siden forrige rødliste fra 2006. I tillegg viser rødlista at ni arter som var antatt utdødd i 2006, er gjenfunnet siden!
Ser vi på hvor de artene som er trua eller nær trua, befinner seg så finner vi halvparten i Oslo og Vestfold, som er temmelige urbane fylker. Det er slik at det som truer biomangfoldet er vekst i befolkning, veiutbygging, utbygging av næringsområder, økt urbanisering . Den samme utviklinga som truer klimaet truer biomangfoldet. Faktisk er det slik at flere arter er trua nettopp av klimaendringer, enn av tiltak mot klimaendringene slik som vindmøller.
Jeg tror ikke vi ukritisk bare skal bygge ut ny energi sjøl om den er fornybar. Den aller beste energien er den som ikke brukes, og vi bør satse langt mer på redusert energiforbruk og energieffektivisering. Sjøl om vi har mye forbybar kraft i Norge, så er det fortsatt slik at halvparten av energiforbruket vårt er fossilt i form av olje til oppvarming av hus og bensin til bilen. Skal vi bli et karbonnøytralt land, må denne fossile energien erstattes. Dermed må vi både spare energi og bygge ut ny. Mange av foreslåtte vindmøllleparker er planlagt der vi slipper å se dem. Det betyr ofte i inngrepsfrie naturområder der de kan skade fugl og annet biomangfold. Det er ikke bare vindmøllene som er problemet, men like mye bygging av veier og strømnett. Løsningen må derfor mye oftere være å legge vindmøllene i nærheten av der vi bor og arbeider. Da vil de ikke skade naturen, i tillegg vil det allerede være både veier og nett der. Men vi må tåle å se dem.
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar