Lars Egelands blogg

Hva innebærer enigheten om Klimameldinga av endringer? Hvorfor var det vanskelig å bli enige? Et problem var faktisk at Klimameldinga var så god, SV og miljøbevegelsen hadde allerede fått stort gjennomslag slik at det var mindre rom i Stortinget. Opposisjonen har alltid mer penger enn regjeringa. Men i disse forhandlingene handlet det ikke bare om overbud, men like mye om forsøk på å svekke norsk klimapolitikk ved å dra grunnen vekk under en politikk for redusert bilbruk. Vi var opptatt av å få til forbedringer og konkretisering. Det har vi fått til på viktige punkter: Det bevilges mer penger til belønningsordninga for kollektivtrafikk allerede fra neste år. Pengene skal fortsatt tildeles på basis av tiltak for å begrense biltrafikken og få flere til å gå, sykle eller ta kollektivtrafikk i storbyene. Klimafondet som skal omstille norsk industri blir fylt opp raskere. Klimameldinga slår fast at vi skal få en tidfesting av når intercity-strekningene på Østlandet skal stå klart, når Nasjonal Transportplan legges fram neste år. Nå slår Stortinget fast at det skal være en rask fremdrift. Avgiftsfordelene for elektriske biler garanteres ut neste stortingsperiode dvs ut 2017. Utfasinga av oljefyr i offentlige bygg og husholdninger styrkes ved at det innføres forbud mot fyring med fossil olje fra 2020. Staten skal gå foran med å fase ut oljekjelene innen 2018.

Det var bare tida og veien med tanke på å bli enige om klimapolitikken. Klimameldinga er satt opp til behandling i Stortinget på førstkommende mandag. Vi må avgi innstilling i rimelig tid før behandlingen. FrP som ikke er med på klimaforliket må også ha en sjanse til å legge inn sine merknader. De er jeg spent på! Da vil det vise seg om de virkelig har endra politikk den siste uka.

Etter min mening hadde vi aldri nådd fram til et forlik om FrP hadde sittet ved bordet. Deres klimapolitiske utgangspunkt er så spesielt, og det hadde gått med så mye tid på å diskutere deres saker at forhandlingene ville kræsjet. For forhandlingene har vært krevende og har tatt mye tid. De to siste ukene har det bare handla om klimaforhandlinger. Først har vi måttet avklare enighet i storfraksjonen i Energi og miljøkomiteen, så har vi gått til de tre partilederne, til regjeringas underutvalg og berørte departementer for å forankre våre forslag. Det har selvfølgelig tatt tid. Deretter har det vært forhandlinger med de andre fraksjonslederne i Energi og miljøkomiteen. Disse forhandlingene brøt sammen forrige fredag da Høyres Nikolai Astrup mente at vi ikke hadde lagt fram noe som gjorde det mer interessant å snakke.

I løpet av helga starta miljøorganisasjonene et opprop for å kreve at politikerne skulle kunne sette seg sammen og få til en enighet. De fikk blant annet bred støtte fra kirkens folk. Fra SVs side ønska vi nye forhandlinger. Politisk bevegelse i opposisjonspartiene ga grunnlag for fornya optimisme. De parlamentariske lederne kom på banen. SV, AP, SP inviterte KrF, H og V til forhandlinger. De stilte opp, og dermed var vi i gang igjen på tirsdag.  Fra da av har det gått rimelig i ett, med usikkerhet om hvorvidt det var mulig å oppnå enighet. I natt var det imidlertid rimelig klart at dette burde gå bra. Etter diverse møter i dag, var enigheten oppnådd ved halv-tre tida i dag. Etter at pressa ble orientert i Stortingets vandrehall, inviterte SV miljøbevegelsen til felles feiring med champagne og bløtkake på Audun Lysbakkens kontor. Stemninga var stor. Klimaforliket er SVs barnehageforlik. I årene framover vil vi ha en klimapolitikk som SV har satt et sterkt preg på. Det er morsomt å ha vært med på å skape slik politikk.

Bildet: Aslak M. Eriksrud fra TV2, Erling Sande som er komiteleder i Energi og miljøkomiteen, fraksjonsleder for SP og meg i Stortingets Vandrehall.