Lars Egelands blogg

Det tok fire timer å diskutere Klimameldinga. Det skulle også bare mangle at ikke Stortinget brukte tid på å diskutere den viktigste politiske saken i vår tid.  Nå er Klimameldinga vedtatt. Den blir en grunnplanke for norsk klimapolitikk i åra som kommer. Men SV vil samtidig ha ambisjoner om nye klimaløft.  I debatten fikk miljøorganisasjonene skryt for at de sørget for et politisk press for enighet etter at det ble brudd mellom partene i Energi og klimakomiteen for litt over en uke siden. (bildet – Lars Halbrekken fra Naturvernforbundet og Silje Lundberg – Natur og ungdom).

SV får ta sin del av skylda for at det tok tid. Det var mange som tok ordet. Jeg holdt hovedinnlegg, deretter fulgte miljøminister Bård Vegar Solhjell, og så kom SVere på løpende båmnd gjennom debatten: partileder Audun Lysbakken, Geir Ketil Hansen fra Nordland som snakka om miljøvennlig samferdsel utafor de store byene, Hallgeir Langeland som snakka om tog, Snorre Valen som snakka om hvordan Trondheim har fått til nedgang i bilbruk ved hjelp av kollektivsatsing kombinert med restriktive tiltak for bil som rushtidsavgift. Alf Holmelid holdt et engasjert innlegg om klima og næringsliv. Teknologisatsinga er et Kinderegg, sa Holmelid: Vi kutter CO2-utslipp her hjemme, vi utvikler industrien vår og gjør at den blir konkurransedyktig også i framtida, vi kan selge norsk teknologi og dermed bidra til større kutt internasjonalt enn hjemme.

Det ble heldigvis en debatt som handla om klimatiltak og ikke bare om FrP. Per Willy Amundsen fra FrP var sur for at de ikke fikk bli med på klimaforliket. På den annen side synes dere jo at klimaforliket bare inneholder tull, repliserte Audun Lysbakken. Amundsen brukte mesteparten av sin taletid til å klage over at de ble holdt utenfor, og deretter til å peke på at han ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. han sammenligna seg sjøl med galileo Galilei som talte Paven og de etablerte sannhetene midt i mot. Jeg pekte på at Galileo baserte seg på fakta, det motsatte av hva FrP gjør.

FrP mente at de kunne bli med på et forlik sjøl om de ikke trur på menneskeskapte klimaendringer. Jeg påpekte at de jo heller ikke deler våre mål om hvor mye som skal kuttes. De heler heller ikke ideen om at forurenser skal betale. Tvert i mot vil de bruke gulrot både for klimavennlig atferd og for det motsatte. Også bilbruk skal bli mye billigere. At også Høyre mener mye av det samme, er så – men i forhandlingene om forlik satte vi stopp for alle forsøk på å svekke norsk klimapolitikk.

Nedafor følger hovedinnlegget mitt og et innlegg om FrP og klimapolitikk:

Hovedinnlegg i Klimadebatten

Menneskeskapte temperaturøking er den største trusselen i verden i dag. Det finnes derfor ingen politisk sak som er viktigere enn hva vi kan gjøre for å redusere CO2-utslippene for å hindre klimaendringer med mer storm, tørke, ubalanse i økologiske systemer som rammer matproduksjon og levekår for folk.

Derfor er jeg veldig glad for at det lyktes oss å skape en bred enighet som skal ligge til grunn for klimapolitikken de neste årene. I SV sammenligner vi det med barnehageforliket som var vår til da største seier, nå har vi vunnet en langsiktig klimapolitikk. En god klimamelding er blitt enda bedre ved at vi har fått en enighet som ikke svekker klimapolitikken som lå i meldinga, men som forsterker noen av forslagene i meldinga. Partiene er enige om at klimameldinga med flertallsmerknadene skal ligge til grunn for klimapolitikken i denne og neste stortingsperiode, på en slik måte at politikken i meldinga og i merknadene, ikke kan svekkes – men bare ytterligere forsterkes.

 SV er svært fornøyd med gjennomslag for at målene for Klimaforliket står ved lag: 30 % kutt i klimautslipp, hvorav 2/3 hjemme. Klimameldinga er den mest konkrete og omfattende tiltaksliste for klimakutt noen norsk regjering har lagt fram. Likevel reises det spørsmål ved om tiltakene er dosert kraftig nok. Det er viktig at målene tas på alvor slik at tiltakene kan justeres opp om målene ikke nås.

 Skal vi nå målene må vi ha kutt i utslipp i alle sektorer, slik Klimameldinga legger opp til.

Regjeringa foreslo et grep for omstilling av industrien med et Klimafond på 50 milliarder. Forslaget har fått god mottakelse både i Industrien og i fagbevegelsen. Etter komitebehandlinga vil vi få en enda raskere oppfylling av fondet som skal hindre at vi får karbonflukt, og sette oss i stand til å møte en karbonnøytral framtid uten å ha en steinalderindustri. Internasjonalt sett har vi en industri med lave utslipp, nettopp fordi vi har stilt krav som ikke alltid andre land har stilt men som har stimulert til omstilling,  kombinert med støtte.

 På petroleumssektoren er grepet å få til elektrisk kraft på sokkelen som det nå settes ytterligere press på.

Framover må vi også se på tempoet i oljeutvinningen, av flere grunner: Vi er blitt for avhengig av en industri som er en solnedgangsindustri, vi må bruke den kunnskapen som finnes i denne industrien til å utvikle fornybar energi i stedet.

 Om Fremskrittspartiets rolle

President,

Elektrisiteten i Norge er fornybar energi, men likevel er det slik at bare halvparten av energiforbruket i Norge er fossil-fritt. Vi har en stor oppgave i å erstatte den fossile energibruken med fornybar energi. Det skal skje gjennom at vi sparer strøm – den beste strømmen er den som ikke brukes, det vil skje gjennom en utbygging av fornybar energi fra vannkraft, vind, sol og bølger – på en måte som tar vare på biomangfoldet, og ved å fase ut fossil energi på plattformer, i industrien, i boliger og i biler.

Klimameldingen inneholdt målet om utfasing av fossil energi i bygg fra 2020, nå er det spesifisert gjennom at regjeringa skal komme tilbake med et forbud. Samtidig skal staten vise veg ved å fase ut sin bruk av fossil energi allerede i 2018.

Klimameldinga slår fast at Norge skal være internasjonalt i front for el-biler. Det foreligger ingen planer om å endre avgiftsfordelene for el-biler, til nå har det vært et gjeldt forholdsvis få biler. Men vi venter at salget av el-biler tar av – det er regjeringas politikk. Derfor er avgiftspolitikken konkretisert til at avgiftsfordelene skal garanteres ut neste stortingsperiode.

President, det er med virkelig stor glede at jeg kan være med å anbefale flertallsmerknadene vedtas i denne saken.