Lars Egelands blogg

Statoil er det største utenlandske selskapet involvert i utvinning av skifergass I USA. Tirsdag var Tanyette Colon fra grasrotgruppa Mothers United for Sustainable Technologies på besøk i Norge der hun møtte Alf Holmelid og meg på Stortinget.

Tanyette Colon ble engasjert I kampen mot skifergass som foregår i hennes naboområde i det såkalte Marcellus-feltet som dekker store deler av New York State og Pennsylvania. Hun er bekymra for forurensing av drikkevann, ikke bare for de som bor i området, men Marcellus-området er også drikkevannkilde for New York by.

Under møtet vårt kopla vi oss opp via Skype til Jeff Zimmerman some er advokat for miljøgruppa Damascus Citizens for Sustainability. Zimmerman.

I mai hadde den rød-grønne fraksjonen I Energi og miljøkomiteen et møte med Statoils amerikanske ledere om nettopp skifer-gass, ressurser som til nå har vært kjent som ukonvensjonelle ressurser og som også omfatter tjæresand. Statoil ser et stort marked i skifer-gass og mener at det er avdekket gassressurser i USA for 100 års drift. I følge Colon er dette anslaget nå blitt kraftig nedjustert. I tillegg har prisen på gass i USA også sunket mye, slik at det kan stilles spørsmålstegn ved også om dette er fornuftige langsiktige binvesteringer.

På Marcellus-feltet samarbeider Statoil med Chesapeake. I Eagle Ford-feltet I Texas samarbeider de med selskapet Talisman og på Bakken-feltet I Nord-Dakota har de kjøpt oss selskapet Brigham Exploration. Statoil har stor tro på skifer-gass og har som plan å ekspandere slik at USA blir deres største marked utenom kontinentalsokkelen I Norge.

 Jeg har tidligere også vært i møte med Statoils konsernsjef Helge Lund. Hans og Statoils tankegang er slik: Vi  går inn I de markedene der det er mulig å tjene penger. Når vi går inn I virksomhet som skifergass og tjæresand bidrar vi til å gjøre virksomheten mer miljøvennlig. Når vi påpeker at om alle gjorde som Statoil så er det ikke mulig å nå 2-graders målet for global oppvarming – Statoil styrer mot minst 6 graders oppvarming I sine strategier. Da svarer Lund at de retter seg etter politiske vedtak, men de regner ikke med at det kommer vedtak som vil begrense deres virksomhet.

Det som opprører både Tanyette Colon og oss i SV er selvfølgelig at Statoil er eid med mer enn 50 % av den norske staten. Statoil profilerer seg som et selskap som ønsker å ta samfunnsansvar.  Men det gjør de ikke på egen hånd. De gjør det når de får beskjed fra ulike lands regjeringer. Eller hvis Staten bruker sin eiermakt. På Statoils generalforsamling nylig så vi at flertallet av de som stemte og talte, gikk i mot engasjementet i tjære-sand. Men de representerte få aksjer. Statens representant som satt med flertallet, satt musestille og lot konsernledelsen få viljen sin.

I følge Aftenposten i dag (21.6) trues nå Chesapeake/Statoil med en rekke søksmål fra husstander i Pennsylvania som mener at drikkevannet deres er blitt forurenset. Statoil mener at de introduserer en ny teknologi der de beskytter drikkevann ved at borehullene blir tettet med flere lag stål og betong. Vannet som brukes til å presse opp gass fra skiferlagene, skal renses og gjenbrukes i produksjonen. Problemet – i følge Zimmerman – er at det kan virke i dag, men brønnhullene blir stående i årevis etter at gassen er tatt opp.

Zimmerman og Colon brakte inn et nytt moment: Radon-forurensing. Radon er en radioaktiv gass som betraktes som den største årsaken til kreft etter røyking. Gassen fra Marcellus-feltet er mangfoldige ganger mer radon-rik enn gassen fra Gulfen. I løpet av få timer vil den fraktes til New York. Radon skilles ut hvis gassen kjøles til flytende LNG, men fra Marcellus skal gassen gå i rør til New York og vil fortsatte inneholde radon. I følge Marvin Resnikoff, Ph.D., Senior Associate at Radioactive Waste Management Associates, så vil 11,9 millioner mennesker bli berørt via 4,4 millioner gassovner I New York. Resnikoff har beregnet en økt dødelighet av lungekreft som følge av gass fra Marcellus I et bredt spekter fra 1,182 til over 30.000.-

Budskapet til både Zimmerman og Colon var klart: Statoil må ut av denne virksomheten. Løsningen er ikke enda mer gass som det allerede er for mye av i USA, løsningen er å finne bærekraftige alternativer i form av energi fra vann, vind, sol. Det ønsket de støtte for i Stortinget. SV vil gjøre sitt for å påvirke andre partier til å bruke aksjeflertallet i Statoil til å snu politikken både med hensyn til skifergass og tjæresand.

Framtida er ikke fossil. Det er allerede i dag avdekket større forekomster av gass og olje enn vi kan utnytte med tanke på at vi må begrense utslippene av farlige klimagasser. Dermed bør Statoil bruke sin kompetanse til å utvikle fornybar energi framfor å stirre seg blind på fossil energi.