Lars Egelands blogg

Alle er enige om at fysisk aktivitet er viktig for helsa. Men det er ikke nødvendigvis blod, svette og tights som er nøkkelen til god helse. Den viktigste kilden til fysisk aktivitet er hverken fotball, håndball eller spinning på helsestudioer. Viktigst er korte og lange fotturer, sykkelturer, skiturer, fisketurer osv. gKombinasjonen av fysisk aktivitet, gode naturopplevelse og miljøforandring er uslåelig for helsa og livskvaliteten vår. Vi blir mer robuste og motstandsdyktige av å være i aktivitet ute i naturen. Vi finner en avstressende ro i kropp og sjel.
Friluftsliv er den største fritidsaktiviteten her i landet.  9 av 10 nordmenn er mer eller mindre aktive friluftsbrukere. Dette er en aktivitet som omfatter alle aldersgrupper. Friluftsliv er bruk av naturen, fra hundremeterskogen i boligområdet til den sildrende fjellbekken. Friluftsliv handler om tilgang til badestrender. Om sopp- og bærplukking, fiske og jakt. Eller en park for å lufte hunden.

Vi har tatt mulighetene for friluftsliv for gitt. Naturen er der gratis og døgnåpen. Dermed har friluftslivet ikke fått den plass i offentlige budsjetter og politikk som den fortjener på bakgrunn av sin utbredelse. Friluftslivet har blitt nedprioritert i en sky av velvillighet og tomme ord.

Sterk vekst i enkelte områder utfordrer friluftslivet. Vi risikerer at både større og mindre friluftsområder blir nedbygd. Det er derfor viktig at arealplanlegginga sikrer slike områder for allmennheten.

I januar 2012 trådte Folkehelseloven i kraft. Loven gir kommuner og fylker et ansvar for å forebygge og fremme god folkehelse, samtidig som Staten har et ansvar for å støtte kommunene og fylkenes arbeid. Loven understreker at frivillig sektor må ha en rolle i folkehelsearbeidet.

Friluftslivet er ikke bygd på regler slik de fleste idretter er. Stort sett bør det ikke være nødvendig med store investeringer i utstyr for den enkelte eller for samfunnet, for å utøve friluftsliv. Men arealknapphet i enkelte områder gjør at mulighetene for friluftsliv er blitt dårligere, og mange mener med rette at idretten stikker av med alt for mye midler i forhold til friluftslivet særlig med tanke på at det er atskillig flere aktive friluftsbrukere enn idrettsfolk.

Bruk av naturen øker kunnskapen om natur og vil føre til et ønske om å ta vare på den. Økt kunnskap gir økt forståelse av sammenhenger i naturen.  Bruk av naturen vil altså styrke viljen til å ta vare på den og leve i takt med naturen. Friluftsliv kan også ses på som et alternativ til materialistiske verdier – et liv i takt med naturen som alternativ til å ønske seg stadig større bil, hus osv.

I 2011 kom en ny Norsk Standard for universell utforming av uteområder som skal bidra til at flere får tilgang til friluftsliv og andre utendørsaktiviteter. Rundt 15 prosent av den norske befolkning har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Av 615 registrerte friluftsområder tilfredsstiller kun tre prosent kravene til å være godkjent for rullestolbrukere uten ledsagere eller for synshemmede. Med den nye standarden vil flere få mulighet til å delta i friluftslivets gleder og nyte godt av parker og andre opparbeidede uteområder.

Levekårsundersøkelsen fra 2001 viser at folks viktigste motiv for friluftsliv er det å komme bort fra stress og mas og samle nye krefter og overskudd. En undersøkelse knyttet til «Funksjonshemming, fritid og friluftsliv” påpeker at personer med nedsatt funksjonsevne  oftere enn andre trekker fram dette som et viktig motiv for friluftsliv.

Universell utforming handler ikke bare om å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel for foreldre med barn i barnevogn og eldre.

Jeg håper at riktig mange benytter sommeren til en eller flere turer i naturen, kanskje for å bade, plukke bær eller sopp.  Kanskje frister det til å fortsette utover høsten og vinteren for å oppleve det utrolige i skiftingene i årstidene.

Politisk er det nå viktig å sette friluftslivet på dagsordenen. Det betyr sterkere prioritering fra både kommuner og fylker med hensyn til arealpolitikk, tilrettelegging av anlegg, stier etc. For statens del må vi få større midler til frikjøp av friområder for allmennheten, og større tilskudd til drift og vedlikehold av friområdene.