Lars Egelands blogg

40 % av energien i Norge brukes til hus. Vi må begrense bruken av fossile brennstoff og frigjøre elektrisk energi til bedre formål enn husoppvarming. Men mer enn 90 % av den boligmassen  vi skal leve med i 2020, er allerede bygd.  En fjerdedel av husene er like gamle eller eldre enn meg – da regnes også hus som gamle. Er de best eller verst for miljøet?

Regjeringa har varsla nye krav til hus, vi snakker om såkalt passivhusstandard og nullutslippshus. Men hvordan forholder vi oss til de husene som allerede er bygd. Dette var tema på en konferanse som Fortidsminneforeningen inviterte til i dag, i samarbeid med Arkitekthøgskolen og Riksantikvaren.

I løpet av det kommende Stortingsåret skal regjeringa legge fram en ny Kulturminnemelding, samtidig som regjeringa i løpet av høsten skal legge fram mål og tiltak for energiøkonomisering i eksisterende hus.

Fortidsminneforeninga hadde hentet inn Patrice Frey fra USA. Hun har arbeidet med å sammenligne nybygg mot gamle hus. Hennes konklusjon var i kortform at total renovering av eldre hus førte til at de ble karbonnøytrale etter ca 25 år, det vil si at utslippene fra renoveringa er mindre enn utslippene fra oppvarmingen som spares ved renovering. Sammenligner man dette med nybygging så vil nye bygninger være karbonnøytrale etter 40-50 år. Frey kom fra Portland der omtrent 1% av bygningsmassen hvert år rives for å gi plass til ny bebyggelse. Det betyr at man kan spare 15% av de totale klimagassutslippene i regionen ved å rehabilitere hus i stedet for å rive og bygge nytt.

Marte Bono fra Riksantikvaren viste til en lignende norsk undersøkelse av et hus på Bakklandet fra begynnelsen av 1800-tallet, sammenlignet med å bygge et nytt lavenergihus. De ble sammenlignet med en beregnet levetid på 60 år. Da kom total rehabilitering ørlite grann bedre ut enn nybygging. Med en lengre levetid vil det nye lavenergihuset komme best ut.

Etter min mening er det ingen aktuell motsetning i Norge mellom bevaring og rehabilitering av gamle hus – og bygging av nye hus med lave utslipp. Vi må gjøre begge deler! Vi trenger f eks  flere boliger! Samtidig vil vi ikke nå våre mål om energisparing og klimakutt uten samtidig å redusere energiforbruket i eldre hus. Thomas Martinsen viste til at det lar seg gjøre å oppnå de samme energisparegevinstene i eldre hus, som ved nybygging. Økonomisk sett må det skje ut fra flere behov enn energisparing, det vil si at det må tenkes energisparing når man allikevel skal rehabilitere. Vi har bare ca 0.8-3 millioner kvadratmeter tømmerhus fra før 1900, mens vi har 18 mill. kvadratmeter enebolig fra tida 1900-1940, og enda større bygningsmasse av lite energieffektive husbankhus fra etterkrigstida. Sjøl om noen av dem også bør bevares, utgjør de et stort potensiale for energisparing og mindre utfordring med tanke på kulturminnevern!

Søren Vadstrup fra Danmark slo et slag for gamle vinduer. 25 % av vinduene i Danmark er gamle dvs fra før 1960. 95 % av vinduene som kasseres er helt eller nesten helt i orden. Slike gamle vinduer kan holde i 200 år med minimal pleie. Problemet i dag er ofte for mye vedlikehold, mente Vadstrup: En iårlig inspeksjon av kittfalsene, et strøk linolje hvert 5 år og linoljemaling hvert 10 år er nok. Det betyr 25 minutters arbeid i året pr vindu, fordelt med mer omfattende vedlikehold hvert 30 år, mente han. Mens nye vinduer er kassable etter 10-20 år. Med nye varevinduer med dobbelt glass, er gamle vinduer det mest energieffektive valget!