Jeg har vært på seminar på Nordisk Folkecenter i Thy på Jylland. Senteret startet på 70-tallet og er et laboratorium for visning og testing av fornybar energi – og formidling av teknologi ikke minst til utviklingsland. Senteret tar i mot grupper av besøkende, men i sommerhalvåret har man også omvisning for turister. det er verdt et besøk!
På Nordisk Folkecenter i Thy på Nord-Jylland kan du bl.a. se:
– 14 ulike slags solcelleanlegg til strømproduksjon. Folkecenteret tester kvaliteten på disse anleggene og resultatene er tilgjengelig på deres nettsider.
– 15 ulike slags solvarmeanlegg som lager varmt vann.
– Konferansesenteret SkibstedFjord som er et lavenergibygg delvis bygd inn under jorden, sjølberga med strøm fra solcellepanel og et par små vindmøller. Varme kommer bl.a. fra en kraftig vedovn bygd inn i leire som holder seg varm lenge etter at ovnen har sluknet.
– Et hus bygd i halm – med sokkel av kumøkk. Når huset en gang er for gammelt kan alt unntatt vinduene gå tilbake til jorda!
– Prøvestasjon for små vindmøller – husstandsvindmøller som er særlig aktuelle i u-land.
– Folkecenteret har selvfølgelig både elbil, hydrogenbil og en bil som går på planteolje som de selv lager.
– Folkesenteret har et integrert system for strøm og varme. Strøm produseres fra vindmøller og solcellepaneler, varme produseres av en pelletsbrenner som stenges hvis det er overskudd av strøm, da brukes strømmen i en elektrokjele.
– En biodome der det dyrkes ulike nytteplanter i 2. og 3. etasje. Vannet som plantene vannes med drypper ned i store åpne tanker i 1. etasje der planten Asola dyrkes. I vannet under plantene lever det karper som spiser asola. Asola brukes både til kompost og til planteolje. Andre steder lager de for eksempel flybensin av asola. Asola bidrar til å rense vannet, og vokser utrolig fort. Folkesenteret har blant annet gitt 5 kg Asola til kloakkrenseanlegget i Thisted, etter et par dager kunne høste 5 tonn av planten.
Historiske vindmøller.
– På begynnelsen av 1970-tallet var det heftig diskusjon om atomkraft i Danmark. Alle kjenner det gule sol-merket med ”Atomkraft – nej tak” som ble utvikla da. Som et alternativ til bare å si nei, var det mange som ønsket å si ja til annen energi. Kunne det være vindmøller? Ingen hadde prøvd før, men i 1975 ble den første vindmølla reist. Det var en journalist i avisa Information som eide mølla, som ble laget av glade amatører. Gearet var f eks henta fra et gammelt engelsk militærkjøretøy. Vindmølla ble en suksess, den produserte jevnt 22 kw strøm. Det ble ansett som bra den gang. I dag installeres vindmøller som gir opp mot 4 megawatt strøm.
– På Folkesenteret har de samlet et utvalg av gamle vindmøller. Folkesenterets leder, den 75 år gamle Preben Maegaard, understreker at historien om utviklingen av vindmøller som etter hvert ble Danmarks største eksportprodukt, skjedde uten støtte fra verken politikere eller forskningsmiljøer. Politikerne fikk sin råd fra ekspertene, og ekspertene var kjøpt av atomkraftindustrien, mener Preben.
Trenger ikke norsk strøm
Nordisk Folkecenter er basert på 100% fornybar energi. Strøm kommer fra sol og vind, i tillegg er det et varmeanlegg som produserer fjernvarme av pellets. Når det er overskudd på strøm, kjøres strømmen inn i en elektrokjele. Bare hvis det ikke trengs varme, sendes elektrisiteten inn på elnettet. Preben Maegaard mener at det ikke er noe problem for Danmark å få 100% fornybar energi. I mange europeiske land framholdes Norge som et mulig batteri for Europa, siden vi har store mengder vann i bassenger som lar oss lage kraft når det trengs – for eksempel når det ikke blåser og er overskyet i Danmark. – Vi trenger ikke deres kraft, sier Preben, – vi kan produsere elektrisk energi i våre varmekraftverk som fyres med biologisk materiale.
Andre er av en annen mening. Norsk kraft kan være et element i overgangen til fornybar energi. Men det forutsetter at vi finner et annet system enn dagens markedsstyring. I dag er det slik at prisen på norsk kraft går i været når vindmøllene står stille i Danmark, skal det være slik, vil vi utvikle vårt eget alternativ til elkraft fra Norge. Bedre nettforbindelser i Europa vil også bidra til å gjøre oss mindre avhengig av vannkraft: Om vindmøllene står stille i Danmark, så blåser det kanskje i Tyskland eller England.
Både i Tyskland og Danmark installeres det nå store mengder solenergianlegg. Prisen har sunket jevnt med cirka 20 % i året i mange år. I tillegg har ulike former for subsidiering gjort det lønnsomt. Både i Tyskland og Danmark er det slik at husstandene kan levere strøm inn på nettet når de produserer mer enn de selv kan bruke, og de betaler bare for differansen mellom totalt forbruk og egen produksjon. Når gjennomsnittlig strømforbruk i en dansk enebolig er mellom 3 og 4000 kilowatt i året, skal det bare 25 kvadratmeter solcellepanel til for å dekke eget forbruk. Teknisk sett vil det imidlertid oppstå problemer på elnettet når det er mange små leverandører. Det er derfor nødvendig å utvikle teknologier for lagring av energi i hver enkelt husstand. En mulighet er å lagre i for eksempel den elektriske bilens batteri, mens det mest nærliggende er å lagre ved å bruke strømmen til å varme vann som lett lar seg lagre til oppvarming når det er behov for det.
Do med kildesortering. Urinen brukes til gjødsel. Doen er laget av Porsgrund Porselen.
Til middag spiste vi helstekt lam. Lammet ble dreid på grillen av en liten maskin koplet til et bilbatteri som igjen var koplet til et løst solcellepanel.
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar