Lars Egelands blogg

Valgkampen er åpnet i Vestfold: I to dager har vi farta rundt i fylket og snakka med folk på stand. Neste uke fortsetter vi der vi ikke har vært nå. Carl Joachim Bøe har vært med begge dagene. SU-lederen slår fast at vi ikke er det største partiet, men at vi skal være det blideste. Det slår godt an også blant de som ikke vil ta i mot løpeseddelen vår, når Carl sier med et hjertelig smil: Men ha en god dag da!

To blide gutter: Shahriar Boluri og Carl Joachim Bøe i Svelvik

Da snur folk seg, smiler og sier takk i like måde. Bare en mann strenet sint videre og mumla at han skulle faen ikke ha noen god dag, når det var en Sver som ønsket det for han! Men stort sett har det vært en oppmuntrende tur. Folk er interessert i å snakke, de er vennlige, er med på en fleip, vi bruker galgenhumor og forteller at vi er jo nødt til å starte valgkampen så tidlig, så dårlig som det står til med partiet vårt!

Vi får stadig høre at noen velgere snur ryggen til SV fordi vi ikke er radikale nok, eller at vi ikke får nok gjennomslag for en radikal politikk i regjeringa. Vi har ikke møtt noen som sier at de ønsker en rød-grønn regjering med mindre gjennomslag for SVs politikk! Oppgaven vår er å overbevise disse velgerne som ønsker en rød-grønn regjering, om at de da faktisk må stemme SV og ikke AP – hvis de ønsker mer radikal politikk!

På OBS-senteret møtte vi en pensjonist og hobbyfisker som var bekymra for torsken utenfor Vestfoldkysten – det er vi og! Han visste hvordan det kunne ende med overfiske, for han hadde «vintra på øya» – det vil si han hadde overvintra under hvalfangst på Syd-Georgia!

Men Sandefjord er annerledes. Der er SV fortsatt så radikalt  at vi er skikkelig farlige. I Sandefjord er det ikke bare slik at mange sier nei til å ta i mot en brosjyre fra SV, men rundt 40% skal i tillegg komme med ukvemsord eller bemerkninger. Den andre 40% ser helt vettskremte på deg. Hva de er redde for vet jeg ikke. Er de redde for at det er pestbasiller vi deler ut?  Slik ser de ofte ut. Eller er de bare redde for at noen andre skal se at de tar i mot en SV-brosjyre?  Men heldigvis er det også noen som vennlig tar i mot brosjyra vår. Det er innvandrerne – både fra Øst-Europa og fra ikke-europeiske land. Det er også noen andre. Men de er svært ofte innflyttere, de og. Det er selvsagt unntak fra dette generelle bildet. Jeg skriver ikke dette for å henge ut sandefjordinger. Men jeg har en stygg mistanke om at de fleste sandefjordingene vil ta dette som en anerkjennelse.

Vi kjører rundt i bobil, fra venstre Michael Bo Bergman, Lars Egeland og Carl Joachim Bøe

Etter å ha stått litt på stand i dag i Sandefjord, fant vi ut at vi måtte avslutte et annet sted for å holde motet oppe. Så vi – Hiam, Carl og jeg – satte kursen mot Nordbysenteret i Larvik. Rett før vi kjørte inn til senteret, passerte vi to jenter som gikk på sykkelstien og VINKA TIL OSS!  Larvik er annerledes enn Sandefjord. En tydelig forskjell for oss SVere: Her er det helt bemerkelsesverdig flere som tar i mot, kommer med oppmuntrende ord og er interessert.

Hiam al Chirout (til venstre) er foreslått som tredjekandidat på SVs stortingsvalgliste. Hun skaper kontakt med alle, særlig med innvandrerbefolkningen – hun kjenner alle!

På disse to dagene har vi vært på Høgskolen i Vestfold, Bastøyferga, Horten sentrum, Holmestrand, Sande, Svelvik, rutebilstasjonen i Tønsberg, OBS-senteret utafor Sandefjord, Sandefjord sentrum, Nordbysenteret i Larvik og Andebu. I morra skal jeg en tur på jobben på Stortinget, torsdag reiser jeg til Ukraina for å være observatør i Odessa ved valget på søndag, mandag hjem, tirsdag og onsdag er det rundt i Vestfold igjen. Torsdag skal jeg til Agder-fylkene, blant annet for å være med å stifte nye SV-lag i Froland og i Kvinesdal, dalen der faren min kommer fra og hvor jeg har tilbrakt mang en sommerferie.

På stand i Andebu kom det gamle Barneombudet og min gamle pendlerkollega Reidar Hjermann innom, med kurven full av traktkantareller og med gode ord!