Kåre Willoch gjorde Henrik Ibsens Brand-ord til sine da han avsluttet Zero-konferansen i dag: Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller! Marius Holm, direktør i Zero, sa det slik da han åpnet konferansen i går: Vi har aldri vært nærmere til å nå 2-graders målet! Teknologien er der, det er viljen det skorter på!
Willoch begynte sin avslutningsappell med å være bekymret for at oppslutningen i befolkningen for klimakampen, er fallende. Det er fortsatt stemmer å hente ved å opprettholde tvilen om at klimaendringene er menneskeskapte. Det værste er de som sier: La oss vente og se. Det er den farligste flukten fra ansvar, en hovedvei til uopprettelig skade. Hvis vi skal vente til alle ser klimaendringene, kan det være for seint, sa han.
Blir det ikke dyrt å redde klimaet, spurte Willoch. Han ga selv svaret: Nei, det er omvendt. I dag er det slik at verden belønner lang transport kontra korte reiser, det gir en irrasjonell fordel for lange reiser. Mangelen på rasjonell miljøpolitikk skader verden, gjør at lokale bedrifter ikke klarer seg. Bedre global miljøpolitikk er en politikk for bedre velferd for alle verdens folk, mente Willoch som også ga norsk oljeindustri en på tygga: De sier at verden trenger norsk olje og gass! Men den ødelegger Norge blant annet ved at vi får en innvandring som er større enn godt er. De kaller det næringsfrihet, men næringsfrihet må kombineres med politisk ansvar for de lange linjer!
Polarutforskeren Will Steger var i sitt avslutningsinnlegg optimist på vegne av USA. Han mente at hurricanen Sandy endret mange amerikaneres syn på klimaendringer, nå fikk de smake følgene av at Atlanterhavet er 5 grader varmere enn normalt slik at det oppstår stormer som Sandy. Kikki Kleiven påpekte i sitt innledningsforedrag at klimaendringene ikke minst vil ramme USA. Chicago kan få temperaturer på over 40 grader som sommer-normaltemperatur. Da blir byen uneboelig fordi det ikke finnes energi nok til kjøling og matvareproduksjonen vil bryte sammen. I august i år opplevde 63 % av amerikanske kommuner tørke. Polisen smelter med rekordfart. Konsekvensen blir at havet tar opp i seg mer av sollyset. Permafrosten smelter og frigjør klimagasser. Det betyr at vi kan komme til et punkt der temperaturen vil fortsette å stige sjøl om vi kutter alle menneskeskapte klimagassutslipp!
Men det er lyspunkter. Lørdag 26. mai var halvparten av all energi produsert i Tyskland fra vind eller sol. Rainer Baake, tidligere statssekretær i miljøverndepartementet i Tyskland for de Grønne, var optimist med tanke på muligheten av et fornybart samfunn. Han stilte noen betingelser: Vi må la det meste av den fossile energien bli under bakken. Karbonfangst (CCS) kan brukes, men bare der vi ikke har alternativer! CCS kan altså ikke forsvare fortsatt kullkraftverk!
Tyskland har redusert sine utslipp med over 25 % siden Kyoto-avtalen. Men samtidig vokser utslippene i mange land som før ble kalt u-land, mye mer enn kuttene i land som Tyskland. Det gjjør det ikke mindre viktig å utvikle en fornybar framtid, mente Baake, Norge kan gjøre det og bli et eksempel for andre!
Ellers har de to dagene på Zero-konferansen vært fylt med gode foredrag. Jens Stoltenberg var også optimist, men det var mest fordi han var født slik! Han mente det ikke ville være vanskelig for Norge å være både en miljønasjon og en oljenasjon. Men Bård Vegar Solhjell sa det slik:
«Kjernen i klimaendringane er fossil energi. Fossil energi som kol, olje og gass står for om lag 60% av verdas klimagassutslepp. Dersom vi skal vere 90 % sikre på å nå togradersmålet, kan vi fram til 2050 ikkje sleppe ut meir enn 566 Gigatonn CO2. (For å setje det i eit perspektiv – i 2011 slapp vi ut 31,2 gigatonn CO2). Problemet vårt er at karbonet frå dei fossile energiressursane vi kjenner til, altså oppdaga reservar av olje, kol og gass, inneheld om lag 2800 Gigatonn CO2. Det er 5 gangar så mykje som klimaet tåler. Sagt på ein annen måte. Dei 566 gigatonna er atomosfæra si promillegrense. Det er den sekspakningen med øl vi kan nyte utan å kome over den. Men den fossile industrien veit om ein og ei halv kasse med øl i kjellaren som dei gjerne vil ha med på festen. Problemet er at den festen fort utviklar seg til gravøl over vår felles framtid.»
Et av seminarene som jeg var på i dag, handlet om elektrifisering av oljeplattformene. Gassturbinene som sviver i Nordsjøen er Norges kullkraftverk. Øyvind Fjellvang fra Total fortalte om planene for elektrisk drift av Martin Linge-feltet. De skal ha rein kraft fra Kollsnes. Kraftkabel gir litt høyere investeringer enn gassturbin, men utgiftene over levetida er mindre, det er atskillig bedre for arbeidsmiljøet ved at det hverken er støy eller vibrasjon. Regulariteten er bedre enn med gassturbiner og det er redusert vedlikehold. Det betyr 2 millioner tonn CO2 mindre i utslipp. Martin Linge skal betjenes fra Kollsnes. Det betyr også mindre utslipp ved mindre flyging og mindre supplybåt-behov.
Lars Røssland la fram Statoils planer for Utsirahøgden som omfatter feltene Dagny, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup. Statoil planlegger kraft fra Kårstø til Johan Sverdrup. Problemet er at det er det siste feltet som skal bygges ut. I mellomtida vil Lundin ha to gassturbiner på Edvard Grieg og Statoil en turbin på Dagny. Samtidig sier Jens Stoltenberg at han håper på elektrifisering. Her hjelper det hverken med tro eller håp, her må det politisk lederskap til: Ingen utbygging uten elektrisk kraft fra land!
Les mer om Zero-konferansen her
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar