Vi har lært så mye her! Jeg som egentlig ikke liker å gå på ski, har vært på lang tur – og det var gøy! Vi har lært så mye om å være ute i naturen! Vi er blitt så mye bedre kjent med hverandre – og blitt kjent med nye mennesker! Dette er det beste jeg har opplevd! Vi har klart oss helt uten at mamma og pappa har passet på!
Dette er et knippe av begeistrede uttalelser fra barna som var på Brennabu leirskole da jeg besøkte skolen i dag. Her lærer barn å sette pris på den fantastiske fjellnaturen, oppleve spenninga og opplevelsen en kan ha i naturen. De lærer at naturen er verdt å ta vare på. – Dessuten er det viktig for oss å få elevene til å overstige grenser for hva de trodde eller kunne fra før. Vi vil få gjestene til å hygge seg sammen, bli kjent med nye mennesker. Når vi oppnår dette har gjestene våre fått noe med seg i livet, og vi tør kalle vår leirskole en meningsfylt skole, sier Elisabeth Mellbye som er daglig leder av Brennabu Leirskole. Når jeg spør barna om alle barn burde ha rett til å komme på leirskole, er svaret et unisont: JA!
Elisabeth Mellbye – daglig leder av Brennabu
Brennabu Leirskole ligger i Vaset i Valdres, på 850 moh. Skolen har plass til å ta i mot l 120-130 barn i uka. Her har barn vært i generasjoner. Flere av barna jeg snakka med fortalte at de hadde sett fram til å komme til stedet fordi foreldrene deres hadde vært der, og de hadde fortalt om så mye spennende de hadde opplevd !
Utelek kan være så mangt – her skytes det med kjempe-sprettert!
Det finnes litt over 65 leirskoler i Norge. Oppland har flest leirskoler. Det er ikke tilfeldig. Hit kommer mange barn fra pressområdene langs kysten på Østlandet. Noe av poenget er ideen om at elevene både skal ut av den tradisjonelle skole-hverdagen, og at de skal få natur-opplevelser som de ikke kan få hjemme! For mange er dette første gang de er på høyfjellet. – Tidligere har jeg bare sett dette på postkort, sa en gutt.
Brennabu er arbeidsplass for 12-14 personer. I tillegg er det 7 lærere ansatt av vertskapskommunen for leirskolen – Vestre Slidre Kommune – som tar seg av det pedagogiske opplegget. Dette er betydningsfulle arbeidsplasser i et område med 18.000 innbyggere som har mister 1000 arbeidsplasser de siste åra, i følge avisa Valdres.
Undertegnede sammen med rektor Audun Myrvold
Skolen har en engasjert og erfaren lærerstab. Leirskolelærer er visst like mye et kall som en jobb! Jeg ble imponert over at lærerne etter tre dager kunne navnet på alle de besøkende elevene. – Det handler om å se dem, forteller rektor Audun Myhrvold. Det er flott å se at barna trives og har det moro. Men det flotteste er å se noen av enkeltelevene som nesten blir født på ny, sier han: Vi vil ikke høre noe om den enkelte eleven på forhånd, forteller rektor, her skal alle bli møtt uten å dra med seg gammel bagasje. Det vi ofte ser da er at elever som hjemmeskolens lærere tenker ikke kan få til noe, får til alt. Elever som faller sosialt og faglig gjennom på hjemmeskolen, kan oppleve en ny mestring på leirskolen, enten ved å være den beste i bueskyting, den hardeste skiløperen eller den som raskest tenner opp et bål med våt never, sier Myhrvold. Denne uka har de en elev som har Cerebral parese. Han tok den lange skituren. – Han er blitt et eksempel for oss andre, forteller en jente, når han kan så kan alle vi andre også!
I Soria Moria-erklæringen fra 2005 står det at alle barn skal ha rett til gratis leirskole. Fokuset fra SV var å få fjernet foreldrenes egenandel. Og det fikk vi til. Egenbetalingen som foreldrene tradisjonelt har betalt, ble derfor overført som økte inntekter til kommunene. Men pengene ble ikke øremerket, dermed kan kommunene bruke pengene til andre formål. Aslak Thorsen i Norsk leirskoleforening er bekymra over at noen kommuner kutter leirskoleoppholdet. Han påpeker at det på statsbudsjettet bevilges mye mer penger til leirskoleopphold, enn det som faktisk brukes. Det kan skyldes at det utbetales tilskudd til undervisning som ikke er gitt på leirskole, tror Thorsen. Dette vil Norsk leirskoleforening nå undersøke nærmere.
Aslak Thorsen , Norsk leirforening – han kom kjørende ens ærend fra Kragerø for å snakke med meg på Brennabu
Jeg mener helt klart at barn skal få gå på leirskole minst en gang i løpet av skoletida. Jeg tror det er viktig for å lære naturen å kjenne, lære om friluftsliv, og komme inn i en annen sosial setting borte fra hjemmeskolen. Det er et fattig samfunn som ikke har råd til dette.
Men nå går bruken av leirskoler ned. Det må vi finne en løsning på. Det kan være flere: Øremerke tilskuddene fra staten slik at kommunen må bruke dem til leirskole, vri bevilgningene til leirskole fra å gå til kommunene til å gå til leirskolene, – eller å få inn i læreplanene eller forskriften til Utdanningsloven at leirskole skal være en obligatorisk del av grunnskolen. Jeg vet ikke hva slags løsning en skal velge, men vi må sikre grunnskoleelevene et opphold på leirskole. Saken bør drøftes med KS – ikke om KS ønsker pålegg om leirskole, men hvilken løsning KS foretrekker på vegne av kommunene for å sikre leirskolene.
Dette hadde du fått mye ut av! Hilsen Aslak i Kragerø
Bra blogginnlegg som mange lokalpolitikere burde se godt på; les og lær! Hilsen Trond Setlo, nestleder NLF
Det verserer mange missforståelser tror jeg. Spesielt angående egenbetaling. Det er lett å koble dårlig kommuneøkonomi med utgifter til leirskole. Når staten betaler den tidligere egenandelen, skulle man tro det her var snakk om inntekter og ikke bare utgifter. Når temaet blir dårlig økonomi, er det nok mange som tenker at, ja vel da er det sånn. På foreldremøter snakkes det om toget som har gått, men hvor har toget stoppa? Eller er det en skinn dau mann noen prøver å begrave?
Forslag til leirskoleveiledning for FUG
Når klassen skal på leirskole
Skolen i samråd med foreldrene velger og administrerer leirskole, som ofte finner sted i 7. eller 8. klasse. Leirskole er en nasjonal målsetting i Norge.
Penger til leirskole for elevene ligger i kommunebudsjettet, innbakt i rammeoverføringene fra Statsbudsjettet. 120 millioner kroner i 2012 tilsvarer 2.000 kroner per elev når et årskull er 60.000 elever. Elevtilskuddet er ikke øremerket. Det gjelder alle og skal ikke søkes om. Kommunene har fått pengene over statsbudsjettet for å stimulere til at alle grunnskoleelever skal få minst ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. I tillegg kan kommuner/skoler som sender elever på godkjent leirskoleopphold søke på et øremerket tilskudd til lønn for leirskolelærer (se Utdanningsdirektoratet, søkeord leirskole).
Full uke
En godkjent leirskoleuke må ha minst tre overnattinger og 27,5 timer leirskoleundervisning (5,5 timer i fem dager). Vanlig varighet er fem dager. En leirskoleuke med bare fire dager reduserer klassens utbytte og får avkortet statstilskudd.
Bra for klassemiljøet
Leirskole skal legges i et annet miljø enn elevenes hjemmemiljø. En uke borte fra foreldre, men med pedagogisk tilrettelagte og trygge forhold, er spesielt verdifullt i forhold til klassemiljø og klasseledelse. Mobbing avdekkes lettere enn i klasserommet og leirskole er en god arena for integrering.
Gratisprinsippet
Leirskoleuka er en uke innenfor grunnskolen og omfattes selvfølgelig av gratisprinsippet for grunnskoleundervisning. Skolen kan ikke kreve pengebidrag fra foreldre for å reise på leirskole. Men det er lov å spe på leirskoleukas budsjett med inntekter fra elevbedrift, dugnad osv.
Oversikt over leirskolesteder med offentlig ansatte leirskolelærere finnes i Leirskolekatalogen som utgis hvert år av Norsk Leirskoleforening (NLF).
NLF er en pedagogisk interesseorganisasjon som kvalitetssikrer leirskoletilbudet i Norge, både pedagogisk innhold og sikkerhet for elevene.
http://www.leirskole.no
Se mer:
Leirskole for alle!
Opplæringsloven:
§ 2-3. Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen.
§ 10-3. Undervisningspersonalet ved leirskolar med fast pedagogisk bemanning skal vere tilsett i den kommunen der leirskolen ligg. Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personalet ved faste leirskolestader.
Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle-tilskuddsordninger/Skoleeiere/Leirskoleopplaring/
En uke med mange seire – en uke med mange vinnere.
Leirskole er en pedagogisk metode som imøtekommer den enkelte elev. Leirskoleuka fremmer all læring og legger til rette for å nå sentrale mål i læreplanen. Leirskole bidrar på mange viktige utviklingsområder i oppveksten og støtter opp under grunnleggende samfunnsverdier.
Folkehelse
Bruke kroppen i praktiske mestringsoppgaver. Motvekt til «skjerm-kulturen» med stillesittende barn. Bevegelse og lek i ulendt terreng gir motorisk trening og styrker nevrologisk utvikling i oppveksten.
Natur- og kulturforståelse
Bruk av naturen gir naturforståelse og miljøbevissthet og leirskolen ligger i et annet miljø enn der elevene bor.
Selvstendighet
Elevene opplever positiv mestring ved å «greie seg selv». I spennende, men trygge omgivelser lykkes elevene i å være hjemmefra en uke.
Vennskap
Leirskole styrker etablerte vennskap og skaper nye.
Problemer?:
Leirskole – hva, hvis, hvordan?
Tilrettelegging av kosthold for diett, allergi og ulike kulturer avtales med leirskolestedet på forhånd. Det er dagligdags.
Elevenes kontakt hjem i løpet av uka avtales med klasselæreren. Det er alltid mulighet for å ringe hjem hvis det er noe spesielt.
Det er alltid mulig å besøke leirskolestedet på forhånd for å se på innkvartering, naturforhold og spørre om sikkerhet.
Det er ikke nødvendig å kjøpe dyrt utstyr for å reise på leirskole. Det finns mulighet for å leie/låne ski/skistøvler eller regntøy, men de fleste leirskolene baserer uka på utstyr elevene allerede har. Avtal på forhånd gjennom klasselæreren.
Norsk leiskoleforening 08.12.12
(v/ Aslak Thorsen, styremedlem
og Trond Setlo, nestleder)