Lars Egelands blogg

Oljeboring i Lofoten ble et topptema på Norsk Petroleumsforenings store  Oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord tirsdag og i dag. Det skyldtes selvfølgelig regjeringas løse kanon, oljeminister Ola Borten Moe som innledet om hvilke områder han gjerne vil ha bygd ut. Du finner få politikere som er så oljekåte som Borten Moe. At han var invitert som statsråd, hadde tydeligvis ikke slått han. Mens hans personlige ønske om å starte utbygging på feltet Nordland 6 allerede til høsten, falt i god jord hos oljeselskapene. Regjeringas politikk er imidlertid fortsatt at vi ikke skal ha konsekvensutredning for åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring, og at Nordland 6 som ble konsekvensutredet i 1985, fortsatt ikke skal bygges ut.

Men om ikke så galt, så er det i allefall godt for noe. Borten Moe tydeliggjør det som jeg håper blir en viktig sak i valgkampen, nemlig spørsmålet om vern av Lofoten. SV har vunnet den kampen to ganger, vi vil vinne den en gang til. Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort det klart at ¾ av de kjente fossile ressursene – kull, olje og gass – må bli liggende under havoverflaten og i bakken om vi skal ha muligheten til å nå målet om en maksimal temperaturøking på 2 grader. I dag styrer verden mot 6 grader. Det vil sannsynligvis aldri skje, fordi økonomien i alle land vil bryte sammen før vi kommer så langt. Ikke noe land vil være i stand til å bære utgiftene ved stormer og uvær som 6 graders temperaturøking vil føre med seg.

Vi må altså la de fleste olje og gassforekomstene forbli urørt. Da bør vi velge å verne de mest sårbare områdene vi har mot oljevirksomhet. Det mest sårbare er Lofoten, Vesterålen og Senja. Her er verdens 5. største fiskeforekomster sammen med andre viktige naturverdier som kan trues av oljeutbygging. Oljevirksomhet vil gi få arbeidsplasser. I fjor ble antallet årsverk – antall stillinger ganget med antall år – lansert som antallet mulige nye arbeidsplasser. Det understreket bare kortsiktigheten med oljevirksomhet i området. SV vil ha varig bruk av Lofoten, Vesterålen og Senja. Bare en satsing på Lofoten som Verdenskulturarv vil aleine gi omtrent det samme antall arbeidsplasser som olja.

NPF-konferansen ble åpnet i optimismens tegn: det er ingen skyer i horisonten for oljenæringa. Her var det ingen som snakket om klimaendringer, nei. Direktør Haugane i Det Norske Oljeselskap fikk forsamlingen med på en rungende latter når han beskrev tullingene som var bekymra for klimaendringer. – Vi skal bruke olje også etter at sola har slokna, sa Haugane.  Jeg skjønte jo at jeg var en av de som de lo av. Men ellers var det en høflig og hyggelig forsamling med stort innslag av veltrente, solbrune,  middelaldrende menn med gråstenk i håret. De var vel fornøyd med oljeminister Ola Borten Moe . Moe overlot til statssekretær Per Rune Henriksen fra AP å fortelle at regjeringas politikk er å ikke åpne Lofoten, og at man ikke har konkludert om Barentshavet.

I to stortingsperioder har SV vunnet slaget om Lofoten, til tross for en sterk vilje til å åpne for oljeboring både i Høyre og Arbeiderpartiet,  ikke minst FrP. Vi satser på å få det til en gang til. Det ønsker også KrF og Venstre. Men det er en vesentlig forskjell: Vi garanterer for en regjering der vi skal sitte rundt bordet og forhandle, mens det eneste KrF og venstre garanterer for er at det blir en ny regjering. Sannsynligvis kan det bli en regjering av FrP og Høyre som KrF og Venstre skal stille seg bak uten å være med selv. Da er nok dessverre motstand mot økt oljeutvinning og ønske om vern av Lofoten lite verdt.