Lars Egelands blogg

Bør SV gå inn for å oppheve forbudet mot blyhagl over fast mark?  Det foreslår et mindretall i landsstyret bestående av Oddrun Årflot, Ola Kristian Johansen og undertegnede. Det høres rart ut at noen i et miljøparti kan ta til orde for noe slikt?

Bly er det materialet som er best egna som haglmateriale – det er tungt, bløtt og kan benyttes i nær sagt alle haglvåpen uavhengig av alder og type på våpenet. Det gir mindre skadeskyting og er derfor mer humant.

Forbudet mot blyhagl-ammunisjon ble innført 1. januar 2005. Formålet var å redusere mengden bly som ble spredd ut i naturen. Det var en redsel for at dyr og mennesker kunne bli forgiftet ved at de fikk i seg blyhagl og at blyet bidro til å forgifte naturen.

Intensjonen var altså god, men dessverre ikke kunnskapsbasert. Problemene med blyhagl er først og fremst knytta til våtmarksområder. Det kan forekomme at rovfugl og rovvilt kan spise skadeskutte dyr med blyhagl, men risikoen er svært liten. Når Sverige vurderte innføring av blyhagl-forbud – og avviste det – kom de fram til en spredning med 1 hagl pr 100 m2 i fjellet etter 100 års blyhagl-jakt.  Mulig helsefare ved at mennesker spiser viltkjøtt med blyhagl, ansees som svært liten. Blyhagl som ligger igjen etter jakt må ikke sammenlignes med blydeponier på skytebaner der mengden bly blir av en helt annen konsentrasjon. 80 % av haglammunisjonen brukes på skytebaner.

Det er Norsk jeger og Fiskerforbund som har tatt opp kampen for å få gjeninnført blyammunisjon til bruk på fastmark. De mener fortsatt at bly skal være forbudt i våtmarksområder og på skytebaner. Blyforbudet mangler faglig begrunnelse og oppleves derfor som en helt unødvendig regulering som gjør småviltjakt både vanskeligere og dyrere. Et miljøparti må være opptatt av å sikre legitimitet for de restriksjonene vi vedtar, og også å kutte ut restriksjoner som ikke er godt begrunnet.

Det er bare 3 land som har forbud mot blypatroner. Det er Danmark, der det meste av jakta er i våtmarksområder, Nederland og Norge. Andre land som Sverige, vurderte forbud, men avviste det fordi det ikke var god nok miljømessig begrunnelse.