I jernbanepolitikken er det SV som utgjør forskjellen fra Stoltenberg I til Stoltenberg II.  Selv om alle Stoltenberg I sine jernbanepenger hadde gått til IC-triangelet  ville Norge brukt 130 år på å fullføre dobbeltsporene på Østlandet.  Med Stoltenberg eller Bondevik ville det vært våre tipp-tipp-tippoldebarn som hadde fått æren av å åpne en fullført Vestfoldbane.

Både under Stoltenberg 1-regjeringa og Bondevik-regjeringa var ambisjonene for jernbanen svært små. Det eneste partiet med ambisjoner var SV, som selvfølgelig også var det partiet som til da ikke hadde fått prøvd seg i regjering. Spørsmålet var da: Ville det være  SVs ambisjoner som ville prege den nye rød-grønne regjeringa?

Vi vet svaret nå:  De årlige bevilgningene kom opp i rundt 5 milliarder – det dobbelte av  hva AP ønsket i 2004 og omtrent på nivå med hva SV foreslo.  Det vil jeg kalle god uttelling for SV, sjøl om også SVs ambisjoner hadde økt. Landsmøtet i SV våren 2005 krevde 10 milliarder i året til jernbane.

Stoltenberg 1- regjeringa som satt fra mars 2000 til oktober 2001 leverte to statsbudsjett og den første Nasjonale Transportplanen. Stoltenberg foreslo i 2001 1 milliard til investering i  jernbane, samt en NTP-plan om årlige bevilgninger på 1,67 milliarder. Men allerede i statsbudsjettet for 2002 kuttet de i forhold til NTP og foreslo bare 1,3 milliarder.

Bondevik 2-regjeringa som hadde samferdselsminister fra Venstre  foreslo 1,4 milliarder til jernbane i sitt budsjett i 2005. I budsjettforslaget for 2006 var dette redusert til 1,35 milliarder.

Stortinget behandla Nasjonal Transportplan  2006-2015 våren 2004, året før valget som brakte den rød-grønne regjeringa i posisjon.  AP foreslo å øke investeringene med en milliard pr år. SV foreslo å øke til 4,6 milliarder i året , 3 milliarder mer i året enn  Bondevik-regjeringa foreslo, 2 milliarder mer enn AP.  SV foreslo blant annet 10 milliarder mer  til jernbaneinvesteringer på Vestfoldbanen. Det ville betydd at Vestfoldbanen  ville vært ferdig med dobbeltspor til Tønsberg nå – inkludert Kobbervikdalen og fra Nykirke til Barkåker.  SV foreslo at Holm-Holmestrand skulle forrykkes og bygges ut sammenhengende med traseen til Nykirke. Dette ble den rød-grønne regjeringas politikk. SV foreslo også 4 milliarder til  ny Grenlandsbane, dvs sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen i tillegg til å foreslå at regjeringa skulle forelegge for Stortinget « konkrete planer for en ny jernbane mellom Skorstøl (i Gjerstad kommune) og Kristiansand. Planene må foreligge før neste rullering av NTP.»

I 2013 er bevilgningene til jernbane-investeringer kommet opp på 6,1 milliarder. Allerede i 2006 var bevilgningene høyere enn Aps ambisjon for 10-årsperioden.  Mens AP ville øke jernbanebevilgningene med en milliard pr år, har investeringene blitt tredoblet mens bevilgningene  til drift er blitt doblet. I 2013 har vi bygd eller har under bygging prosjekter som gir 11 mil nye dobbeltspor. Det er en økning i dobbeltspor på 40%.

Heidi Sørensen satt i Transportkomiteen i  2004. Hun fremmet SVs forslag om en sterk økning på jernbane, samtidig som hun sa at SV ville stemme subsidiært for Aps forslag som fikk flertall blant annet sammen med FrP. Representanter for regjeringspartiene H, KrF og V harselerte over dette, men Heidi Sørensen parerte ved å si at «hva som blir realiteten når planen trer i kraft i 2006, avgjøres av valget.»   Slik vil det også være ved valget i 2013. SV skal slåss for jernbanen, sammen med politikere fra andre partier – ikke minst AP-folk lokalt. Men det er ikke nødvendig å låss mot SVs partiledelse eller SVs folk i regjering.