Regjeringa har i dag offentliggjort en avklaring på spørsmålet om motorferdsel i utmark. Det er et forlik mellom de tre regjeringspartiene som har hatt svært ulike meninger, i tillegg har det vært ulike meninger innad i partiene. Enigheten innebærer en forsiktig liberalisering, men ingen storstilt åpning for mer snøskuter-trafikk.
I dag er det 8 kommuner som har adgang til å regulere snøskutertraseer etter plan og bygningsloven. Regjeringa vil utvide dette til i alt 40 kommuner. Kommunene må søke om å få bli med i ordningen. Det vil bli fastsatt nærmere rammer og vilkår for planleggingen i motorferdselsregelverket, blant annet med forbud mot løyper i verneområder, nasjonalparker, villreinområder osv.
I tillegg vil det bli gjort endringer når det gjelder adgangen til næringskjøring slik at man åpner for tur-kjøring av turister som en del av utmarksnæring. Det vil bli innført en løyveordning for slik kjøring. Det åpnes også for at kommuner som grenser til Sverige og Finland kan etablere tilførselsløyper til løypenettet der. Til slutt vil det også bli gjort noen endringer i Nord-Troms og Finnmark der løyper mellom tilgrensende kommuner skal kunne knyttes sammen og der reiselivsbedrifter skal få økt adgang til kjøring av turister til/fra reiselivsanlegg som ligger utenfor, men nær eksisterende løypenett.
Etter min mening betyr dette en viss liberalisering, men ikke noe brudd med det som har vært norsk politikk for motorferdsel: Det skal først og fremst tas hensyn til friluftsliv, naturmangfold og dyreliv.
SV er fortsatt for en restriktiv snøskuterpolitikk, men nå vil altså et utvalg kommunen få anledning til å utforme egne traseer. Formålet er å begrense den ulovlige kjøringa, ikke å øke snøskuterkjøringa. Vi ønsker ifortsatt ikke at byturister skal kunne voldta utkantkommunene med støyende snøskutere.
Lars Egelands blogg 
Ingen god nyhet dette, bare starten på en utvikling som kommer gradvis til å utvides.
God nyhet at det bedres litt – og enda bedre blir det forhåpentligvis etter neste valg. Hva er så galt om man tilrettelegger for scotterløyper enkelte steder i fjellet?
– forurensing Skal man bruke det argumentet bør man absolutt også få
slutt på bruken av fritidsbåter også. Det er det vel ingen
som tørr!
– naturen Scootersporene forsvinner til våren…
– dyreliv Dyrene er like redd for mennesker/hunder. Man bør selv-
følgelig unngå de mest sårbare/dyrerike områdene.
Så er det selvfølgelig de som vil ha fred og stillhet når de reiser til fjellet. Greit nok det – men da kan kanskje vi også forlange fred og stillhet når vi reiser mot havet på sommeren (tror ikke det nei…)?
Dette med at Scootersporene forsvinner til våren og at det er mye motorisert ferdsel på havet om sommeren viser jo nivået på debatten fra enkelte.
Synes du har mye fint Lars men over denne saken har du nok fart litt vel på harelabb. Snøscootere støyer mye og tungt beferdede snøscootertraseer gir samme belastning for faunaen som en bilveg. Økning av scootertrafikken vil bety inntrengning av motorisert ferdsel i områder som til nå har vært skånet for dette. Selv om scootertrafikken foregår om vinteren er ikke naturen «beskyttet» i forhold til motorferdsel men vinteren er den årstiden hvor naturen er på det mest sårbare. I kulden er faunaen på «sparebluss» og scooterkjøring vil derfor være en alvorlig stressfaktor og virke negativt i forhold til dyrenes helse og evne til å overleve vinteren. Scooterkjøring vil også dele opp leveområder og splitte dyrebestander.
Scooterturisme og fritidskjøring har ingenting med naturopplevelser og friluftsliv å gjøre men er en passiv, egoistisk og hensynsløs måte å bruke naturen på. De som ønsker å kjøre scooter får heller opprette lukkede anlegg for dette i innmark.
SV må jobbe systematisk for å begrense all motorisert ferdsel i utmark, en liberalisering på dette området blir fort en brekkstang i forhold til opprettholdelse av det vernet av sårbare økosystem SV så lenge har stått for.I forhold til folk burde SV jobbe for at en møter naturen med kroppen heller enn med en maskin og at en ute i marka søker å lytte heller enn å støye.
Fortsatt mangler 1,3 milliarder mennesker strøm. Dette medfører at den eneste lyskilden mange har er parafinlamper, som har en rekke helseskadelige effekter. Gjennom donasjoner på nettstedet Indiegogo har man utviklet GravityLight, som igjen skal gi lys til dem som trenger det mest. Se den utrolige filmen ved å trykke på linken.
http://amazingvideos.no/denne-lampen-trenger-ikke-batteridrivstoff-eller-sollys/