Lars Egelands blogg

Det var en svært ambisiøs nasjonal transportplan som ble offentliggjort i dag. Den vil bli krevende å gjennomføre og lar seg i alle fall ikke kombinere med skatteletter. Planen innebærer en historisk vridning av samferdselspolitikken fra å være klimagassdrivende, til å medføre nedgang i klimagassutslipp. Jernbanebevilgningene øker med 62 % mens veibevilgningene øker med 41%, inkludert den store satsinga på bymiljøpakker (26,1 milliarder) og sykkelsatsing.

Etter SVs mening kunne veibevilgningene gjerne vært mindre, men det viktige var at vi fikk gjennomslag for nok til jernbane. Klimaberegningene viser at klimagassreduksjonene som følge av jernbaneutbygginga og sykkelsatsinga vil innebære kutt som er tre ganger så store som effekten av de nye veiene. I tillegg har bymiljøpakkene et potensiale til å bety kutt på en million tonn CO2 – det samme har den fortsatte omlegginga av bilavgiftene som medfører stadig lavere utslipp fra nye biler.

Jernbaneinvesteringene øker med 80 prosent til 9,2 mrd. kroner. Fra den rødgrønne regjeringa overtok for blå regjering har vi – med ny transportplan- økt jernbaneinvesteringene med 384 prosent!

For Vestfold betyr det at reisetida blir en time fra Tønsberg-Oslo i 2024 med togavganger hver halvtime og kvartersavganger i rushet. Allerede fra 2026 vil vi få samme kapasitetsfordobling helt fra Skien. Dobbeltsporet på hele Østlandet skal stå ferdig i 2030.

Jernbanesatsinga blir ikke begrenset til intercity: Det blir også store satsinger på Bergensbanen inkludert oppstart av Ringeriksbanen og dobbeltspor på strekningen Bergen-Arna. Dette vil kunne bety en times redusert reisetid Oslo-Bergen.  Trønderbanen og Meråkerbanen skal elektrifiseres og moderniseres. Det skal investeres for å få opp kapasiteten i Ofotbanen, og det settes i gang utredninger for å planlegge elektrifisere Rørosbanen og Solørbanen og dobbeltspor på Jærbanen mellom Sandnes og Egersund.

Det blir også satt av betydelig mer penger til drift, vedlikehold og fornyelse av hele jernbanenettet. Det er viktig for å unngå forsinkelser, vinterdriftsproblemer og brudd i trafikken – slik at togene er i rute på stadig bedre skinner og infrastruktur.

Mye av disse jernbaneprosjektene var lekket ut i media på forhånd. Om det er mulig å gjennomføre dem, vil avhenge av om vi får nye finansieringsløsninger for jernbane, var det mange som sa. Dette har vært et grunnleggende krav for SV. Nå legger NTP opp til fullfinansiering av store prosjekter fra oppstart med garanterte bevilgninger. Men ingen jernbaneutbygging på avbetaling slik Høyre foreslår. De som har kjøpt TV på avbetaling fra Thorn vet hvor mye det kostet.

Høyhastighetsbaner

Regjeringen vil ikke gå videre nå med planene for bygging av lyntoglinjer mellom landsdelene. Men det slås fast at alle nye linjer i storbyregionene skal bygges for 250 km/ timen, dersom det ikke blir betydelige kostnadsøkninger og lav nytte sammenlignet med 200km/ timen. Derfor vil de nye strekningene som bygges bli de første lenkene i framtidige lyntoglinjer mellom landsdelene.

Sparte kostnader for næringslivet. Til nasjonal transportplan er det gjennomført analyser som viser at næringslivets transportkostnader blir redusert med 78 milliarder kroner i perioden, mye takket være mindre kø og venting, og raskere kjøretid for gods og personer.

Miljøvennlig godstransport styrkes

Det bygges ut dobbeltspor i høyt tempo, og andre utbedringer av jernbanenettet som også vil øke kapasiteten for gods på bane.

Kapasitetsøkende tiltak på jernbane blir nær tredoblet sammenlignet med 2013 til 11 milliarder i hele perioden. Av dette skal 8 milliarder kroner gå direkte til gods på bane. Pengene går til terminaler og kryssingsspor. Hvilke nye kryssingsspor som skal bygges og når de nærmeste åra, avklares senere i år.

Godsknutepunktet Alnabru i Oslo skal bygges ut, i første omgang en mer moderat utbygging av terminalen på Alnabru for 3,5 milliarder.
Samtidig skal det settes av mye ressurser til å utvikle en offensiv, nasjonal godsstrategi som avgjør hvordan godsknutepunktene, terminalene skal bygges ut mest effektivt slik at så mye gods som mulig kan overføres fra veiene: Derfor vil også ulike terminalløsninger for Alnabru, eventuelt i kombinasjon med andre terminaler bli vurdert.

Jernbanesatsingen vil gi kapasitet til å øke mengden gods på bane med inntil 50 prosent de neste ti åra.

Kollektiv i byområdene – gode bruksveier i distriktene

Det blir en formidabel satsing på veier over hele landet. Men investeringene vris fra storbyområdene og det sentrale Østlandet der det satses desto mer på tog og kollektivtrafikk.

Særlig vil økningen i investeringer bli kraftig i Midt- g Nord- Norge sammenlignet med de siste åra.

Det skal for eks gjennomføres utbygginger i Nord- Norge for 26 milliarder kroner på vei og bane. 22 av milliardene er statlige bevilgninger.