Lars Egelands blogg

Middelalderfestivalen fikk en bismak for Steinar Høiback. Han sier ikke hva slags bismak, men det kan virke som den var ganske ekkel. En bismak av noe så ekkelt som politikk.

Det er min skyld. Høiback er dannet og nevner ingen navn i sitt innlegg i avisa, som om vi hadde noe å være flaue over. Jeg skulle gjerne beklaget overfor Høiback at han fikk festivalopplevelsen redusert. Men det kan jeg ikke. De som får en vond bismak av politikere, har et problem siden demokratiet er bygd på at vi har politikere.

Etter min mening bør politikerne også møte folket, så mye som mulig. Ikke bare sitte på kontoret i Stortinget, eller møte ordførere og bedriftssjefer på reise, men også snakke med vanlige folk. Derfor reiste jeg hele Norge på langs med bobil i en måned i fjor, jeg reiste rundt og sto på stand i et par uker i Vestfold i fjor høst, jeg har hospitert på arbeidsplasser. Jeg har møtt folk som er enige med meg, og folk som er uenige. Det har aldri vært noe problem før jeg møtte Steinar Høiback.

Det vil si: Møtte og møtte. Jeg tror ikke Steinar Høiback passerte standen vår. Hans ergrelse er nok basert på at noen har fortalt at vi sto der. Men Høiback og jeg hilste på hverandre inne på festivalen, uten at han da sa noe om hva som plaget han.

Det alvorlige i saken er måten Steinar Høiback ser på politikere og politikk på: Som noe møkkete og nedrig som ødelegger et ellers hyggelig samvær. Slike holdninger skaper politikerforakt og er farlig for demokratiet.

I respekt for Middelaldeerfestivalen sto vi på stand i middelaldertøy. SV fantes selvfølgelig ikke i middelalderen, men det har til alle tider vært folk som har kjempa for rettferdighet. Vi hadde laget en middelalderbrosjyre r vi tok til orde for å la kvinner og barn få flere rettigheter og at ikke husets herre skulle bestemme alt. Og vi tok til orde for at hesteskyssen måtte erstattes med transport på skinner. For å vise at vi kom fra SV hadde vi med vår store SV-fane.

Vi møtte bare hyggelige folk. Men det er riktig at noen trodde vi var der fra festivalen, da forklarte vi dem hvor de kunne kjøpe billetter, at det var mulig å betale med kort på festivalen osv. Jeg har mange ganger tatt i mot løpesedler i byen som jeg trodde var politikk, og så viste det seg at det var reklame. Det er en misforståelse jeg klarer å leve med.

Høiback skriver at det ikke var gitt noen tillatelse. Nei, Middelalderfestivalen kan vel neppe gi tillatelse utenfor sitt eget område. Men vi hadde spurt festivalledelsen på forhånd om det var greit at vi kom, og vi hadde fått svar at det ikke var noe problem.