Lars Egelands blogg

I dag vedtar Stortinget med massivt flertall åpning for oljeboring i Barentshavet Sør-øst. SV har kjempet i mot i regjeringa. Vi tapte slaget om Barentshavet, men vi klarte å hindre at det samtidig ble vedtak om åpning av havområdene rundt Jan Mayen, som er et enda mer sårbart område.

KrF og Venstre inntar et mellomstandpunkt – de vil sette begrensninger som i realiteten blir en åpning av halve Barentshavet.

Vi diskuterte også andre små klimatiltak i Stortinget i dag, slik som krav om landstrøm til skip, miljøvennlig drivstoff til drosjer osv. Det er også viktige ting, som regjeringa jobber med. Men slike tiltak betyr ingen ting i forhold til en politikk som handler om å åpne mest mulig av havområdene våre for oljeboring.

V og KrF er misfornøyd med regjeringas klimainnsats. Tror de at det blir bedre om nåværende regjering med klimaværstingen AP (Karakter 3 på en skala fra 1-6 fra Klimavalg 2013) og SV (Best av stortingspartiene, sammen med Venstre med karakter 6-.) erstattes med en regjering med verstingen H (3-) og klimafornekterne i FrP (2-)?

Skal vi vinne klimakampen må vi sørge for at flere blir opptatt av klimapolitikk, og at de stemmer på de klimavennlige alternativene i de to mulige regjeringsblokkene, enten V eller SV.

Nedenfor følger hovedinnlegget mitt i debatten:

President,

I flere debatter her i Stortinget har jeg pekt på det Internasjonale Energibyrået som har sagt at om vi skal ha noen mulighet til å nå FNs mål om en maksimal temperaturøkning på 2 grader, så må 2/3 av de kjente fossile ressursene forbli under havbunnen eller i bakken. Det gjelder mest kull, deretter olje men også gass. Det gjelder ikke bare i andre land, men også i Norge. SV tar IEAs beskjed på alvor og vi er opptatt av å redusere oljeutvinninga.

Denne saken kunne ha vært en sak om åpning av både havområdene rundt Jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Slik ble det ikke, det var det miljøministeren kalte 1-1 i regjeringa. SVs syn var at vi gikk i mot både åpning av jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Både klima- og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning frarådet på det sterkeste å åpne områdene ved jan Mayen, vi er tilfreds at et slikt forslag ikke kom nå.

Miljøfaglige myndigheter og miljøorganisasjonene advarer også mot oljeboring i Barentshavet sørøst. KLIF og Norsk polarinstitutt henviser til at det er svært kort tid siden avklaringene av delelinjen og at mye miljøkartlegging gjenstår. Havforskningsinstituttet er svært kritisk. Det er derfor for tidlig å ta stilling til åpning ut fra en helhetlig, økosystem- og kunnskapsbasert forvaltning.  Det påpekes at også denne delen av Barentshavet er svært produktivt, og viktig gyte-, beite-, og leveområde for store fiskebestander, i tillegg viktig for sjøfuglbestander og sjøpattedyr i tilbakegang. Konsekvensene ved oljeutslipp vil være store, og mulighetene for effektiv oljevernberedskap minimale. Tenk et utslipp;  langt nord for finnmarkskysten, med sprengkulde, mørke og uvær. Selv om et utslipp vurderes som lite sannsynlig, kan vi ikke ta noen sjanser. «Føre var» er prinsippet vi skal følge.

Det har vært særlig stor bekymring for oljeboring i områdene nær iskanten og nær kysten av Finnmark.

Da Forvaltningsplanen ble laget var det ikke aktuelt å bore ved iskanten. Det betød at Forvaltningsplanen har mangler når det gjelder å se på hvilke regler som skal gjelde ved iskanten og polarfronten. Derfor peker regjeringspartiene på regjeringas formuleringer om at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet ced iskanten og polarfronten nå, men at spørsmålet skal vurderes på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen. Dette vil være et miljøfaglig arbeid. Samtidig skal områder nærmere kysten enn 35 km fra grunnlinja ikke inngå i nominering til 23. konsesjonsrunde. I tillegg vil det være boretidsbegrensninger i området 35 til 65 km fra grunnlinja og 50 km fra den observerte iskanten.

Forvaltningsplanen opererer med en definisjon som er illustrert på et kart over iskanten: Definisjonen er basert på gjennomsnitt for is de siste 30 år. Andre opererer med isutbredelsen de siste 10 år, som vil være lenger nord. KrF legger til grunn unntaksåret 2003 da iskanten gikk langt inn i åpningsområdet. Ulempen med definisjonen er at den baserer seg på et unntaksår, men det er en sympatisk definisjon som har som resultat at bare halve området blir åpnet. En slik definisjon er ikke en del av enigheten i regjeringa, og den har heller ingen oppslutning blant de andre opposisjonspartiene. Vi kan altså konstatere at det er et massivt flertall i Stortinget for å øke olje- og gassutvinninga. Det svekker vår klimapolitikk, og er et åpenbart et spørsmål som bør stå sentralt i den kommende valgkampen.

La meg avslutte med å understreke at vedtaket i dag betyr at Jan Mayen som opprinnelig var tenkt åpnet, ikke åpnes i denne perioden. Barentshavet sørøst åpnes, men vedtaket innebærer også at det ikke kan bores i isen eller nær iskanten.