Lars Egelands blogg

I samarbeid med SVs El Salvador-prosjekt har jeg vært på reise til – og i – El Salvador. Nedenfor følger kunnskap og inntrykk!

I følge FN er 98 % av innbyggerne i El Salvador  i en sårbar situasjon som følge av klimaendringene. Landet har alltid vært utsatt for farene ved at 23 av landets 50 vulkaner er aktive samt at landet ligger i et jordskjelvområde. Nå kommer tørke,  jordskred og oversvømmelser i tillegg som følge av klimaendringene. Profittjag og feil som ble gjort som følge av manglende kunnskap om naturen tidligere, styrker sårbarheten. I tillegg har landet store utfordringer med tanke på forurensing fra både industri, landbruk og fra kloakk fra husstander. Kampen om reint vann er blitt en av de viktigste miljøsakene. FMNL arbeider med å få vedtatt en egen vannlov, men de borgerlige i form opposisjonspartiet Arena gjør alt de kan for å sabotere at loven kan komme i kraft.

På besøk hos presidenten i parlamentet i El Salvador, Sigfrido Reyes fra FMNL (med blått slips).

FMNL: Geriljasoldatene som ble fredelige politiske aktivister

FMNL er en forkortelse for Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional, FMLN. Fronten ble etablert i 1980 som en paraplyorganisasjon for ulike geriljaorganisasjoner i kampen mot diktaturet i El salvador. Da fredsavtalen ble undertegnet i 1992 ble fronten omdannet til et sosialistisk parti som i dag er det desidert største i El Salvador. Omdanninga fra krigføring til fred er en suksesshistorie for demokratiet. Mange av dagens ledere har bakgrunn som geriljasoldater, det gjelder også ganske unge ledere, og også kvinner. Et eksempel er Lourdes Palicio som var geriljasoldat som 18-åring. – Det var tryggere enn å bo i landsbyen, sier hun.

70.000 mennesker ble drept under borgerkrigen og i årene før.   Her er minnesmerket som FMNL har fått satt opp der navnene til 30.000 av de drepte og bortførte står. Leder av SVs El Salvador-prosjekt Thomas Johansen står sammen med sjåføren som fulgte oss. Han hadde selv mistet to brødre i kampen og hadde sittet to år i fengsel.

FMNL og miljø: det gode liv

Fra venstre Rikardo Mirando fra Bolivia til høyre Alberto Sanchez fra Cubas kommunistiske parti.

FMNL har over en tid hatt et miljøpolitisk utvalg og et miljøsekretariat sentralt. Samtidig har de arbeidet med å etablere miljøpolitiske utvalg i fylkene og kommunene. På en konferanse i San Salvador 24. og 25. juni lanserte partiet sin miljøpolitikk med brask og bram. Samtidig var representanter for Ecuador, Venezuela, Bolivia og Cuba invitert til å holde innlegg. I tillegg holdt jeg innlegg med innspill fra Norge.

.

Et grunntrekk i alle innledningene fra Latin-Amerika var koplingen mellom miljø og kampen for det gode livet, respekten for Moder Jord. Begrepet økososialisme hørte jeg igjen for første gang på lenge. I tillegg la alle vekt på å engasjere innbyggerne, også et element som er blitt glemt i norsk klimapolitikk.

Fra venstre Thomas Johansen, leder av SVs El Salvador-prosjekt og tolk i denne sammenhengen, Lars Egeland og til høyre Lourdes Palacio, FMNLs miljøutvalg og medlem av parlamentet.

Minister for miljø og naturressurser, Herman Rosa Chavez  

Minister for miljø og naturressurser, Herman Rosa Chavez sa det slik at miljø må være sjølve hovedretten, det nytter ikke om miljøpolitikken kommer inn som en dessert når hovedretten er fortært.  – Før vi overtok sa de at Miljødepartementet var korrups, nå klager de bare på at vi ikke er effektive nok, sa Chavez med et gapskratt.

På besøk hos i den FMNL-styrte kommunen San pedro Puxtla presenterte ordføreren en miljøkartlegging som de hadde gjort av kommunen. I Norge ville man ha kalt det en kommuneplan, for det var en kartlegging av økonomiske, sosiale og kulturelle utfordringer i kommunen – men alt tett kopla med hensynet til naturen og miljøet.

Kloakken urensa i vannet

Sjøl hovedstadsområdet San Salvador har ingen rensing av kloakken som settes rett ut i begynnelsen av landets største vassdrag.

Vi besøkte den Arena-styrte kommunen Ahuachapan  med innsjøen Laguna El Espino som lå rett nedenfor bebyggelsen og som var sterkt forurensa. Kloakken gikk i åpne grøfter ned til sjøen. Med klimaendringene med økt nedbør førte til flom slik at også kloakkrørene ned til grøftene ble fylt og kloakk spredt ut i hus og på marka. Innsjøen hadde ikke noe synlig innløp eller avløp, men det hadde visstnok vært et undersjøisk avløp som nå var tett av erosjon og søppel. Planen var derfor å grave et nytt avløp slik at vannet kunne finne veien ut ved flom. Det ville føre til av problemet med kloakkvann ble flyttet, men ikke løst. Noen planer for å hindre tilføring av kloakkvann til innsjøen, fantes ikke.

Dette ligner på slik det var da jeg vokste opp. Ingen ville så mye som dyppe stortåa i Kanalen mellom Kaldnes og byen i Tønsberg. Etter at over 50 direkte klokakkutslipp er blitt sanert, er vannkvaliteten blitt mye bedre. Akerselva i Oslo er et eksempel på det samme. Det var trøsten vår – det går altså an å tilbakeføre forurensede elver til en naturligere tilstand, men det krever at man får kontroll med både kloakktilførsel, gråvann og ikke minst bruken av pesticider i landbruket.

En av organisasjonene som jobber med vannproblemer på landsbygda er Pro Vida. Deres styrke er at de jobber tett med lokalsamfunnene med et sterkt rettferdighetsfokus. De har særlig god erfaring med å jobbe med kommuner som støtta FMNL under borgerkrigen. Pro Vida laget enkle pedagogiske hefter og programmer for å vise folk hvordan bakterier sprer seg fra do til drikkevann. De laget modeller for hvordan brønnvann må sikres, og hvordan man skal hindre at kloakk spres fra utedoer.

 Kameratene fra Pro Vida viser fram modell av beskyttet brønn

Sprøytemidler

Rett før jeg dro til Et Salvador kom det fram at Mattilsynet i Norge har drevet lobbyvirksomhet for å øke EUs grenseverdier for Endosulfan  som er et stygg horminhermer som det er gode grunner til at er blitt forbudt i Norge og i Europa.  Endosulfan brukes som sprøytemiddel i Latin-Amerika. Den eneste grunnen til at Mattilsynet ønsker at grenseverdiene skal økes, er at det betyr at man kan kjøpe billig fiskefor fra Latin-Amerika. Det er som om Hennes og Mauritz ville avvise at arbeidsforholdene på tekstilfabrikker der de har bestilt tøy, angår dem. I El Salvador er sprøytemidler brukt i landbruket et av de største forurensningsproblemene.  I landsbyen Garita Palmera  som ligger ved kysten i nærheten av sukkerrørsproduksjon, er grunnvannet blitt forurenset av slike sprøytemidler. Det førte til at folk fikk nyreproblemer og at folk ned til 16-års alder døde av nyresvikt. Men det kan bli billig fiskefor av sprøytemidler!

Kampen om vannet

Grunnvannet i El Salvador lider av vannstress. Tilgjengelig vannreserver er på 1700 kubikk i året pr innbygger, krisegrensa er 1300 kubikk. Overflatevannet i innsjøer og elver er i stor grad forurenset av gifter fra landbruket og tilsig av kloakk fra mennesker.

I byområdene har de fleste innlagt vann, på landsbygda er de i større grad avhengig av vann fra brønner med ymse kvalitet. Vi besøkte blant annet et lokalsamfunn ved kysten i mangroveskogen nord i landet. Der blir drikkevannet forurenset av sprøytemidler fra sukkerrør-produksjonen. Det fører med seg nyresvikt som gjør at folk ned i 16-års alder dør.

I San Salvador-området er 60% av befolkninga avhengige av vann fra den forurensa lempa-elva. Vannet som leveres er sterkt kloret. Det er knytta store kommersielle interesser til salg av drikkevann på flasker. Flaskevann koster 1 dollar pr liter, det samme som bensinen. Kvaliteten av flaskevannet varierer sterkt. Produsentene av flaskevannet betaler ingenting for bruk av grunnvannet.

FMNL har arbeidet med å få grunnlovsfestet at retten til vann er en menneskerett. De har laget en egen Vannlovsom skal regulere utnyttelsen av vannressursene i landet. Den gir følgende prioritering: Først vann til husholdningene, deretter vann til matvareproduksjon på småbruk, vann til kommersiell matindustri, vann til industri og til slutt vann til turismenæringa. FMNL mener at vannet skal være et offentlig gode og vil stoppe ytterligere privatisering. Høyresida bruker Høyesterett til å stoppe Vannloven som var første punkt på dagsordenen enten vi møtte FMNL-folk, folk fra miljøbevegelsen eller NGOer som jobba med sosial rettferdighet

Mindre avfall utgjør en forskjell!

Avfall er et stort problem i El Salvador. Det gjelder ikke minst plastflaskene med vann. Da vi ankom til et møte der det var satt ut små vannflasker, ryddet Maria Jose Hernendez fra FMNLs miljøutvalg resolutt flaskene til side og erstattet dem med røde plastkrus som er laget som en del av kampanjen for Salvador som president. Men teksten: Dette gjør en forskjell, viser ikke bare til at Salvador vil utgjøre en forskjell, men at det også vil utgjøre en forskjell om du henter vann fra store flergangsbeholdere og drikker av krus, i stedet for å drikke fra engangs plastflasker.

I den FMNL styrte kommunen San Pedro Puxtla fortalte ordføreren at de hadde hatt store utgifter til å betale for at en lastebil mange ganger i uka skulle kjøre avfall til en fyllplass ved kysten. den var eid av en familie som hadde blitt rike på å eie fyllplassen. Det viste seg at cirka 70 % av avfallet var organisk. Derfor innførte kommunen et system med kildesortering der organisk materiale samt plast og metall som kunne selges, ble levert til en egen miljøstasjon. Nå er det bare restavfallet som blir kjørt til fyllplass. Kommunen sa opp anbudet på lastebil, restavfallet kjører de nå selv til fyllplassen. Pengene som ble spart er brukt til å ansette 6 personer på miljøstasjonen. Der sorterer de avfall og lager kompost som selges til bøndene, og som etter hvert skal brukes til å tilby innbyggerne hageparseller. I tillegg ble det penger til å ansette flere gatefeiere, slik at landsbyen nå framstår som mye reinere og triveligere. Flere arbeidsplasser, mindre utslipp av metan fra deponering av organisk materiale på fyllplassen, reinere kommune, sparte penger!

Komposten som ligger i en haug bak, må siktes manuelt. Her driver jeg og sikter sammen med den lokale parlamentsmannen fra FMNL

Hver dag ber jeg jorda mi om unnskyldning!

En av ildsjelene bak komposteringsanlegget var en bonde som drev organisk jordbruk. Han hadde begynt for 12 år siden med organisk drift fordi han ikke kunne tjene tilstrekkelig som ikke-organisk småbruker. Nå hadde han 6 kuer som melket 10 liter om dagen. Melka solgte han til mora til ordføreren som laga ost. Kuskiten ble plukket opp og brukt til gjødsel. I tillegg hadde han noen griser, gjødselen etter de ble brukt til biogass som ga han elektrisk energi. – Hver dag ber jeg jorda mi om unnskyldning for at jeg i så mange år prøvde å drepe den med sprøytemidler, sa han, men nå har jeg brakt den tilbake til livet! Han hadde hjulpet kommunen med tips i forbindelse med komposteringsanlegget, f. eks. mikroorganismer som bidro til kompostering uten av komposten måtte spavendes og planter som kunne plantes ved siden av nytteplantene for å holde insekter og skadedyr unna.

Den politiske situasjonen i El Salvador: Opposisjonen og Erna Solberg har lært av de samme spin-doktorene

Lourdes Palacio, parlamentsmedlem, medlem i FMNLs miljøutvalg, tidligere geriljekjemper.

Maurice Funes som er fra FMNL er president. I februar 2014 er det nyvalg og nåværende visepresident Salvador Ceren stiller som FMNLs kandidat. FMNL har en stor gruppe i parlamentet, men de har ikke flertall aleine.

Maurice Funes er populær ikke minst for de betydelige forbedringene vi har fått til for landets fattigste, forteller Lourdes Palacio som er parlamentsmedlem for FMNL. Men vi utsettes  for en svertekampanje fra høyresida der hovedinnholdet handler manglende gjennomføringsevne og styringsdyktighet, sier hun. Det skyldes at FMNL ikke har flertall i parlamentet og er avhengig av et av høyrepartiene for å få flertall. Deres strategi har vært å blokkere, ikke minst ved bruk av Høyesterett der den tidligere Arena-regjeringen har stort støtte.  Arena etterlot seg en stor utenlandsgjeld og et bruttonasjonalprodukt med en nedgang på 3,5% da de tapte valget i 2009. Dette er nå¨snudd til en vekst på 1,5%, forteller Lourdes. Høyresida er splittet og stiller med to kandidater til presidentvalget. Arena er det tradisjonelt store høyrepartiet som har vært «eid» av de 7 rikeste familiene i landet, stiller med egen kandidat. Men i tillegg har den tidligere Arena-presidenten Antonio Saca brutt ut og stiller som kandidat på vegne av et litt mer liberalt parti. Saca snakker nå positivt om sosiale reformer som FMNL har innført, og framstiller seg som en moderat sentrumskandidat. Høyresida i FMNL har hørt på de samme spin-doktorene fra USA som Moderatarne i Sverige og Erna Solberg i Norge.

FMNLs store styrke er deres organisasjon som kan kompensere på at de ikke har penger og har en presse som er fiendtlig innstilt. Partiet har økt sin oppslutning blant de fattigste som har hatt åpenbar fordel av at FMNL kom til makta. Blant annet er det innført gratis skoleuniform og utdeling av skole-sko, som avskaffer et viktig hinder for at mange barn ble sendt til skolen.

FMNLs oppslutning blant middelkassen vil avgjøre presidentvalget i februar, tror Lourdes. De ser hvilke tiltak som er gitt til de fattigste, mens f eks lærerne ikke synes at de har fått tilstrekkelig lønnsutvikling.

Ikke trygt å gå på gata

Kriminaliteten i El Salvador er høy, særlig i San Salvador. Det er rett og slett ikke trygt å gå på gata. I praksis betød det for oss at når vi kom hjem til hotellet om kvelden, måtte vi sende en taxi av gårde etter en flaske brus, til butikken som lå hundre meter lenger ned i gata. Kriminaliteten begrenser vanlige folks frihet til bevegelse veldig sterkt. I byen er det da også få fortau å se, og nesten ikke gatelykter.

Kriminaliteten skyldes i stor gtrad kamper mellom ungdomsgjenger, blir vi fortalt. Arena-regjeringens svar var å innføre det de kalte Jernhånd-politikken. Når det ikke virket innførte de Super-jernhånd-politikken. FMNL-regjeringa har svart med en rekke tiltak for å bedre forholdene for ungdom, satsing på kultur, fritidstiltak, velferdstilbud. Det ser imidlertid ikke ut til at det har hatt stor virkning. Det som også skjer er at folk venner seg til sitasjonen, og aksepterer at det er væpnede vakter og politi til stede over alt og at folk godtar at bevegelsesfriheten er begrensa.

I tillegg til El Salvadors 6 millioner innbyggere, bor det 2,5 millioner Salvadoranere i USA. Noe av ungdomsproblemene skyldes rett og slett at folk har forlatt barna sine, og overlatt dem til gata. Jeg vil tro at en sterk våpenkultur etter mange år med borgerkrig også gjør detr vanskelig å komme kriminaliteten til livs. Men det er helt nødvendig å lykkes på dette området som er så sentralt for folks livskvalitet. I tillegg er det for eksempel slik at man sliter med høy trafikk, dårlig luftskvalitet og store utslipp i byer som San Salvador. Det er jo ikke rart når det ikke er trygt å bevege seg til fots.

Kvinners rettigheter

FMNL-regjeringen har gjort mye for å forbedre kvinners forhold i El Salvador. Et av tiltakene er etablering av Ciudad Mujeres – Kvinnebyen. Det er et servicesenter for kvinner som er etablert i flere byer. Her skal man ha en inngang til å få hjelp til alt fra kvinnehelse og overgrep til jobb og utdanning. Regjeringa har foreslått og fått vedtatt en tverrsektoriell spesiallov mot vold mot kvinner. De har også fått vedtatt en likestillingslov som alle departementer har ansvar for å implementere på sine områder. Finansdepartementet lager et eget kvinnebudsjett for å synliggjøre innsats for kvinner. Det gjelder blant annet en spesiell satsing mot livmorhalskreft og brystkreft, økt antall kvinner i politiet, bedre kredittmuligheter for kvinner samt bedre sikring av kvinners rettigheter i rettssystemet. Sexistisk språkbruk er blitt forbudt.

På grunn av stor utvandring av menn utgjør kvinnene nesten 53% av befolkningen. I parlamentet er det imidlertid bare 23 % kvinner, men 60% av disse kommer fra FMNL som har kvoteringsregler som sikrer representasjon både av kvinner og yngre mennesker.

Maria Isabelle Rodriguez, Maren Büchmann og Lars Egeland i plenumssalen i parlamentet.

Rett før vi reiste til El Salvador var det oppslag i norske medier om Beatriz, en kvinne som var gravid med et barn som det var påvist at, ikke hadde noen hjerne. Barnet ville derfor dø ved fødselen, samtidig truet svangerskapet også morens helse. Men abort  er forbudt i El Salvadors grunnlov, og FMNL har ikke flertall til å få forandret grunnloven. Den vevre lille 92-år gamle helseministeren Maria Isabell Rodriguez stilte seg på Beatriz sin side, og gjorde klart at om det ikke fantes andre alternativer ville hun ta Beatriz med seg til utlandet. Løsningen ble at Beatriz ble lagt inn på sykehus til overvåking. Når svangerskapet var kommet så langt at det ikke lenger kunne betegnes som abort ble barnet fjernet med keisersnitt, og moren overlevde. Vi møtte Rodriguez i parlamentet. Det var en dame som utstrålte varme, vennlighet og besluttsomhet. Det fortelles at det var hun som fikk Fidel Castro til å slutte å røyke. Da president Funes nylig innkalte til en regjeringskonferanse der alle departementer skulle kutte i sine budsjetter, ga Maria klar beskjed: Nei gutten min, jeg kutter ikke i helsetilbudet! Dermed ble det kutt i alle departementer utenom ett!

Maria Isabel Rodriguez er selv lege. Hun har ivret for familieplanlegging og prevensjon. For 10 år siden var informasjon om prevensjon forbudt. Kirka aksepterer kun avholdenhet, også som løsning på HIV/AIDS-problemet. El Salvador har en stor andel ungdomsgraviditet og svangerskap som følge av seksuelle overgrep. Dette sliter regjeringa med, men har lykkes i å nå Milleniummål 3A om å redusere mødredødeligheten som tidligere var svært høy, særlig knytta til ungdom. Det skyldes viktig lærdom fra Cuba: Risikograviditet følges opp med innlegging lenge før fødselen på sykehus.

Festival i San Pedro Masahuat i anledning av besøk fra det norske parlamentet. Jeg kvitterer med takketale oversatt av Thomas Johansen!

 

 

Risikohandtering: ikke et menneskeliv skal gå tapt

Midlertidig bro satt opp etter at den første ble tatt av oversvømmelse

I følge miljøvernministeren kostet oversvømmelsene i 2009 og 2011 tilsvarende 6% av bruttonasjonalproduktet. Fokus nå er først og fremst på å sikre varsling slik at man unngår tap av menneskeliv. I Miljøverndepartementet har de et eget beredskapssenter som overvåker jordskjelv og meterologiske data med tanke på oversvømmelser. Herfra har de tett kontakt med sivilforsvarsenheter i kommunene.

Fra krisehåndteringssentralen i Miljødepartementet.

El Salvador er sterkt kupert med høye fjell og kløfter, men med et flatt lavland i områdene langs kysten. Når det regner i høylandet øker faren for jordskred , samt for oversvømmelser i lavlandet. Vi besøkte San Pedro Masahuat kommune som hadde etablert et eget risikohandteringskontor. Der hadde de online forbindelse med Miljøverndepartementet samt radioforbindelse til lokale kontakter langs med elva. De hadde kartlagt hvilke risikoer som var mest påtrengende i de ulike områdene av kommunen. Innbyggerne var trent opp til hva de skulle gjøre ved alarm. Ved storflommen i 2011 gikk varslet klokka ett om natta, da hadde det på kort tid regnet 100 millimeter, noe som ga flom nederst mot havet. Via radiotelefoni ble kontakten i lokalsamfunnet ved sjøen varslet. Han kringkastet evakueringsvarslet via høyttalere som var plassert ved huset hans. Det hele gikk så fort at man kun hadde mulighet til å samle befolkningen på en sandbanke som var det høyeste punktet, og derfra ble de evakuert med helikopter. I ettertid er det satt opp sterkere høytalere som drives av solstrøm for å være uavhengig av om elnettet bryter sammen. Etter 14 dager gikk vannet tilbake og oppryddingen kunne starte.

Lederen av sivilforsvarsgruppa ved vannmåleren utafor huset hans. Radiotelefonen holder han i handa, den ligger på hodeputa når han sover.

Høyttalermast til varsling ved behov for evakuering

Mange hus var ødelagt ved at sandgrunnen hadde flyttet på seg. Vi besøkte et eksempel på en bygning som skal være flomsikker. Ikke bare står den på stolper et stykke over bakken, men stolpene er også fundert i en stor betongklosse som er nedgravd under huset. Det er mulig at vannet vil trenge inn i huset, men verdifulle gjenstander kan lagres under taket og dermed bli berget.

Flomsikkert hus

Varme fra jordas indre

At det meste av El Salvador er vulkansk område, har den ene fordelen at det finnes mye varme-energi som kan hentes ut av jordas indre. I Ahuachapan besøkte vi et 40 år gammelt geotermisk kraftverk.

Gjennom et tyvetalls brønner hentes damp og varmtvann med et trykk på 850 kg pr sekund. Dybden er 1000-2000 meter. Prosessen deretter er å skille vann og damp før begge deler transporteres til kraftverket og turbinene. Turbinen tar 3600 omdreiinger pr minutt med damp. Siste prosess er å transformere strømmen til høyspent dvs fra 13.800 volt til 115.000 volt for overføring. Til sammen blir det produsert 75 Mwh.

Kraftverket ble bygd som et joint venture mellom et italiensk firma og staten. Nå er det konflikt om eierskapet fordi italienerne vil eie hele kraftverket og viser til en avtale med det tidligere Arena-styret.

De synlige utslippene fra verket er noe damp som stiger opp. Det meste av dampen blir kjølt ned og kondensert. Sjølve vannet som tas ut fra jorda inneholder mye arsenikk, bor og sodium. Tidligere ble dette vannet sendt i en bekk eller kanal som overflatevann ned til havet som er mange kilometer unna. Nå injiseres det tilbake gjennom egne brønner.  Det kondenserte vannet inneholder også ti ganger så mye arsenikk som drikkevann skal ha, men verksmesteren mente at det var ufarlig å bruke det til vanning av skog.

På møte med Pro Vida fikk vi høre om store miljøproblemer med et geotermisk anlegg eid av samme firma, et annet sted i landet. Folk klaget over hudproblemer, det var støy, vanndampen inneholdt så mye svovel at bølgeblikkplatene på takene gikk i stykker. Da vi tok opp disse klagene ved besøket i Ahuachapan, sa de at den viktigste forskjellene mellom de to verkene var at i Ahuachapan ble det bygd langt fra folk, men der klagene kom lå anlegget midt i et bebygd område. Det er lett å forstå at det blir konfliktfylt, for et geotermisk anlegg er forholdsvis arealkrevende. En brønn tar i hvertfall 100×100 meter plass, det er mye rørgater også. I Ahuachapan hadde de hogd ned all vegetasjon ved etablering av verket og det hele så ikke noe pent ut på bildene fra etableringa i 1975. Etterpå hadde de plantet 15.000 trær i året og nå var området tett skogkledd.

På tur i Mangroveskogen

I San Francisco kommune helt nord mot grensa til Guatemala besøkte vi tettstedet Garita Palmera som ligger på sandbanken mot havet. Derfra dro vi med båt oppover elva inn i mangroveskogen. Det vil si elv og elv. Før hadde det vært en elv, men for en del år siden var den ledet bort slik at nå var det bare små tilsig av ferskvann inn i vannveien i skogen.

Som følge av erosjon og manglende vannføring, er åpningen mellom mangroveskogen og havet blitt stengt. Når det blir flom vil den sikkert bli åpnet igjen, men i mellomtida fører det til dårlig vannutskiftning samt at vannet står mye høyere på innsida av sandbanken mot sjøen. Stiger vannet ytterligere vil det flate mangrovelandskapet bli oversvømmet.

Mangroveskogen er en buffer mot oversvømmelser, derfor er den vernet. Lovverket er på plass, men det er vanskeligere med håndhevingen. Derfor så vi ofte bare en fasade av mangroveskog mens det bak var blitt grøfta land med sukkerrør eller maisdyrking. Monokulturdyrkinga fører med seg sprøytemidler med gift og øker faren for oversvømmelser og truer derfor det lille fisker-samfunnet Guarita Palmera. Dette er altså et eksempel på feil man har gjort tidligere ved å ta bort elva – profitthunger som skaper monokultur og reduserer mangroveskogen, og dette blir nå verre på grunn av klimaendringene med økt nedbør.

Det er flott å se pelikanene fly på rad og rekke

Internasjonal solidaritet

Carmen Flor i Pro Vida

Carmen Flor var aktivist i tida før og underborgerkrigen, og ennå er hun like nrennende i engasjementet. Hun er leder av NGOen Pro Vida som vi hadde møte med.

I mai 1984 – fortalte hun – ga Norge penger til et lokalt utviklingsprosjekt i en landsby der hun var. – Sjøl Gud hadde glemt oss, men Norge huska oss! Da skjønte jeg hva solidaritet er, det er å ikke være aleine!

Carmen satt sammen med en gruppe barn og unge, fortalte hun oss. Hun tok fram en Moro-frukt som ligner på en jordklode. – Her er El Salvador, sa hun og pekte. Og her er Norge! – Fy faen, og jeg som trodde jorda var flat, spratt det ut av en gutt. – Det er derfor du trenger å være med på alfabetiseringskurset, sa Carmen. Nå er den unge gutten en voksen mann som har tatt høyere utdanning. Støtten fra Norge betydde så mye. Vi blei bomba av regjeringa, men vi trodde på en bedre framtid. Vi kjøpte kyr og bygde fjøs, og laget butikk der geriljasoldatene kunne handle det de trengte når de kom innom, fortalte Carmen.

Overalt hvor vi kom ble vi hilst varmt velkommen. til avskjed vanket det gjerne en hilsen :Lenge leve den internasjonale solidariteten!

Solidaritet er ikke gaver og økonomisk støtte, det er først og fremst at vi går sammen, at vi har felles interesser. Vi har mange problemer i Norge som er forårsaka av kapitalismen. I El Salvador er kapitalismen enda mer brutal, men deres kamp er også vår kamp!

SVs El Salvador-prosjekt

Prosjektet er et samarbeid mellom SV i Norge og FMNL i El Salvador og går ut på demokratisamarbeid. Prosjektet har fått en støtte på 2 millioner fra Norad for prosjektperioden 2012-2014. Det er utstrakt samarbeid mellom Sosialistisk Ungdom og FMNLs ungdommer. SU har blant annet vært i El salvador og trent jenter i selvforsvar. FMNL var til stede på SVs landsmøte i år, FMNL skal sende valgobservatører til valget i Norge, og SVere skal reise til valget i El Salvador neste år. Lourdes Palicio kommer på gjenvisitt til Norge i august og skal lære mer om miljøpolitikk her. Lederen for prosjektet er Thomas Johansen.