Lars Egelands blogg

Ola Borten Moes personlige rådgiver, Svein Sundsbø innleder på NITOs klima- og oljemøte. Han mener at at norsk olje og gass er svaret nå og i framtida.

Der Horten Verft tidligere lå, arbeider nå 260 mennesker i en avdeling av Aker Solution der de har spesiell kompetanse på hydraulikk. Ulikt utstyr blir laget til boreplattformer, ikke minst kraner. I tillegg arbeider de med å bruke kunnskapen om hydraulikk til å konstruere et jekkesystem for utplassering av havvindmøller. Her brukes kompetansen fra olje og gass-industrien til det som kan bli et nytt norsk industri-eventyr, nemlig produksjon av store mengder fornybar kraft fra vindmøller til sjøs. Foreløpig er møllene for dyre, derfor leites det etter enklere og billigere måter å produsere dem og sette dem i arbeid. Sammen med finske Wärtsilä har Aker laget planer om et jekkeskip som i nærmest all slags vær kan sette ut vindmøller forankranka i havbunnen.

Prosjektet ble presentert da NITO inviterte til møte om energipolitikk og klimaendringer på Bakkenteigen 19. september. Møtet ble arrangert i forbindelse med Forskningsdagene som har hav og vann som tema.

Salen var stort sett full av ingeniører, men sjøl om de har stor tro på teknologiforbedringer, var de også opptatt av olje og gasspolitikken. Svein Sundsbø – Ola Borten Moes politiske rådgiver – innledet om norsk olje og gasspolitikk nå og i fremtiden. Han la vekt på at Norge er en stor energinasjon som årlig produserer rundt 2300 Twh energi – olje, gass og elektrisistet, mens vi bare forbruker ca 400 twh. Hans tese er at norsk energi er nødvendig for å løse verdens fattigdomsproblemer og u-landas behov for energi, samtidig som norsk gass kan bidra til å fase ut kull og dermed få ned klimagassutslippene.  Sundsbø mente at løsninga på klimaproblemene er å få til en riktig prising av karbonutslipp, det vil først og fremst ramme kull, men også olje, men bety at Norge har store muligheter med sin fornybare energi og gassen vår.

Asbjørn Torvanger fra CICERO var mer bekymret for den finansielle risikoen i både olje- og gassinvesteringer om man får til en prising av karbonutslipp som er tilstrekkelig for å begrense klimaendringene. Torvanger brukte ikke målet om 2 grader, fordi han trodde at det ville være svært vanskelig å begrense temeperaturøkingene så mye.  Ved siden av de klimapolitiske grunnene til å redusere olje- og gassproduksjonen, viste Torvanger bl.a. til IMF som advarer og sier at Norge er farlig avhengig av olje. Han var derfor opptatt av å få til en myk landing for oljeindustrien, en overgang og ikke en kræsjlanding.

De politiske partiene var invitert til møtet, men bare SV møtte opp. Vi hadde endog flytta på representantskapsmøtet vårt for at jeg skulle ha anledning til å stille på møtet. Jeg pekte på SVs klimahandlingsregel, dvs at vi ikke skal foreta noen disposisjoner som gjør at vi iversetter politikk som gjør det vanskelig fra norsk side å nå 2-graders målet. Analysefirmaet Rystad Energi har levert en rapport til Miljøverndepartementet der de mener at en slik klimahandlingsregel vil kreve at Norge ikke åpner nye oljefelt eller setter nye oljefelt i produksjon