Etter å ha gjort klar bobilen starta vi fra Tønsberg søndag 22. september. Det fine ved å ikke ha noen fergeavtaler er at man kan bruke den tida man trenger til å gjøre klar bilen, pakke den, tømme kjøleskapet hjemme og sørge for at det er mat til katta osv. Og når alt er klart, er det bare å kjøre. Søndag gikk turen via Bastøferga til Østfold, kort handlestopp på svensk side av Svinesund og overnatting på stranda ved Frillesås sør for Gøteborg. Målet for hele turen var Wroclav i Polen der nevø Matias skulle gifte seg med sin Jagoda. Vi hadde en snau uke til reisa nedover og en drøy uke hjemover.
Wanås skulpturpark
Fra Wanås skulpturpark
Mandag var det nydelig vær. Første mål var Warnås skulpturpark i Skåne. For noen år siden hadde den svenske klesdesigneren og klesbutikkeiereren Gudrun Sjøden tatt bilder til sin katalog der, det så ut til å være verdt et besøk! Det var det: I hagen rundt den gamle herregården var det satt ut over 50 ulike installasjoner og skulpturer. Et av dem var et ønsketre i regi av Yoko Onos stiftelse. På to trær kunne man henge opp lapper om hva man ønsket seg. Med jevne mellomrom ble lappene plukket ned, men ønskene blir tatt vare på for evigheten! Ønskene varierte fra et barn som ønsket å se pappa sin i himmelen til en som ønsket seg oralsex!
– jeg ønsker meg oralsex i framtiden – et av mange ønsker på Ønsketreet
Etter lunsj i bilen kjørte vi til Trelleborg for å kjøpe billett med ferga til Sassnitz på Rügen. Vi hadde egentlig bomma litt og ikke fått med oss at det ikke var noen ettermiddagsseiling, det var bare om sommeren. Så vi fikk en kveldsseiling som først var framme på Rügen halv to, men som på den annen side bare kosta 400 kr. I mellomtida tok vi oss en pause og en rusletur på Smygehuk, Sveriges sydligste punkt.
Tidligere har vi overnattet på bobilplass i Binz på Rügen, den eksisterte ikke lenger, så vi dro til den såkalte bobiloasen som lå ved Prora, mellom Sassnitz og Binz og Prora. Prora er et enormt ferieboliganlegg – blant verdens største boligblokkanlegg laget i strandkanten mellom 1936 og 1939 i regi av det nazistiske Kraft durch Freude. Bygningen ble aldri tatt i bruk som ferieanlegg på grunn av krigen, men ble brukt bl.a. til flyktninger fra bombinga av Hamburg. Etter krigen ble det brukt av DDRs arme og var et «hemmelig» område. Etter Murens fall har det vært uklart hva Prora skulle brukes til. Nå blir det bygd noen ekslkusive ferieleiligheter i deler av anlegget, mens mye blir brukt til all slags museer og utstillinger, men fortsatt er det enorme ubrukte lokaler.
Vi sykla til Binz og hadde en deilig rusletur i byen som er prega av opprustede gamle strandhoteller og ferieleiligheter. Vi valgte en lunsj med røykt fisk på stranda. Det hele tar alltid litt lenger tid enn man tenker, så når vi hadde sykla hjem til bobilen, orka vi ingen ny tur til Prora eller Binz, sjøl om Prora bare ligger en halvannen kilometer fra bobilplassen og Binz ca 5 km. Men på bobilplassen var det en liten restaurant – Omas strandoase – som var hyggelig nok.
I Binz kan man gifte seg i denne «UFO’en» fra DDR-tida, som nå drives som «Aussenstelle»for Standesamt»
Jeg tar gjerne en joggetur med hunden Balder om morgenen mens Maren kler seg og ordner bobilen etter natta. Tirsdag jogga jeg på skogsveier inn mot Jasmunder bodden – innlandshav på Rügen. Dette er grunnen til at den berømte sjørøveren Størtebeker ikke ble funnet, på Rügen var det plenty av steder der han kunne gjemme seg med skipet sitt. Før vi forlot bobilpassen fikk vi en nydelig sykkeltur gjennom den mektige skogen med bøketrær, eiketrær og noe bjørk og furu.
Vi satte kursen mot Ahlbeck på Usedom som er ei øy som ligger mellom Stettin og Swinemünde, nord for Stettiner haff som også er et innlandshav , som er utløp for Oder. Vi var på Usedom tidlig på 1990-tallet, da var det slitne bygninger som ble solgt av tyske Treuhand for et par D-mark for de som ville overta dem. Nå er det også her eksklusive strandhoteller og ferieleiligheter. Vi fant en fin bobilpass hos en eldre kar som hadde åpna hagen sin. Om kvelden sykla vi til Usedom-therme som var liten, men hyggelig 3 badstuer og et fint lite utebasseng tilknytta sauna-landskapet. Der traff vi blant annet en dame som fortalte at hun hadde norsk mor, som hadde giftet seg med en tysk soldat under krigen og var blitt i DDR etterpå. Maren fortalte at hun også var tysk, men hadde flytta til Norge på 60-tallet. Vår nye venninne grunna litt npå det. Så sa hun: Men hvordan kom du deg ut? Vi som ikke har vokst opp i DDR har lett for å glemme at det å være innesperret har vært en del av virkeligheten for dem fram til 1990.
Torsdag ble en transportetappe til Wroclau via Swinemünde. Bryllupet vi var invitert til var på Art Hotell mitt i sentrum, rett ved det store torget. Ingen etablerte bobilplasser i Wroclav, men vi fant et fint sted å parkere rett ved hotellet, rett over Oder, nærmest i vannkanten. Etter et nydelig måltid på en restaurant ved torget, hadde vi en rolig natt i bobilen. Om kvelden satt det noen slitne karer å delte noen øl, om morgenen sto det folk og fiska i Oder.
Wroclav med bryllup
Fra markedsplassen i Wroclav
Fredag møtte vi resten av familien som hadde kommet med fly til Poznan kvelden før. Så det ble det sight seeing i Wroclav. Vi var spente på hvordan byens historie ville bli framstilt. Folkeforflyttingene som følge av nazismen og annen verdenskrig gjorde at folk fra Lvov (Lemberg) og Vilnius ble flyttet til Breslau som ble Polsk mens Polen mista områder i øst til Litauen, Ukraina og Hviterussland. Marens mor er fra Kolberg som i dag er polsk. Der var de tidligere veldig opptatt av å framstille områdets polske historiske røtter, som de trakk langt. Guiden i Breslau var stolt av byens tyske røtter, og understreket viktigheten av samarbeide med Tyskland. Breslau ble mye ødelagt de siste månedene av krigen, på grunn av bombardement fra sovjetrusserne, sa guiden vår. Jeg ville legge mer av skylda på nazistene som erklærte byen som «Festung Breslau», der lokalbefolkningen og byen ble ofret i en siste kamp mot russerne. Breslau ble først overgitt 4. mai 1945.
Nå er byen blitt stylet og pusset opp, i hvert fall bysentrum, sjøl om det også er noen bygninger igjen fra kommunist-perioden. Absolutt vært et besøk, med et vakkert og hyggelig bysentrum!
Om kvelden var det polsk alkohol som sto på programmet. Lørdag var dagen for bryllupet som var borgerlig. Det finnes ingen seremoni for borgerlig ekteskapsinngåelse i Polen, du er giftnår du har fått brevet som bekrefter at du er gift. Men Matias og Jagoda hadde lagt opp til en nydelig seremoni ved en bro der elskende fester låste hengelåser og kaster nøklene i vannet. Der holdt en tidligere rektor ved London School of Economics en ekteskapsseremoni hvor de sa ja til hverandre, ga hverandre ringer og beseglet det med et kyss før de låste fast en hengelås og hev nøklene. Matias og Jagoda traff hverandre mens de var studenter ved LSE.
Etter seremonien dro vi til hotellet der vi ventet på at ekteparet skulle ankomme. Da de kom fikk de brød og salt og vodka som de drakk på styrten og hev glasset over skulderen og i gata. Så bar det inn til flere retters middag, taler, deretter en stor buffet med sild og fisk og alle mulige godsaker.
Søndag morgen dro vi til hotellet der vi hentet gavene som Matias og Jagoda hadde fått, for å ta dem med i bobilen til Norge. Ikke lett å ta med seg jerngryter og andre agaver i kofferten på Wizz Air.
Spreewald
Vi satte kursen mot Spreewald som er et særegent og romantisk elve- og kanalområde i den sydlige delen av delstaten Brandenburg, sør for Berlin. Her bor sorberne og wenderne som er egne folkegrupper med egne språk som ble beskyttet som minoritetsspråk i DDR-tida. I Obersoreewald i sør bor wenderne mens sorberne bor i det nordlige Unterspreewald. Vi har tidligere vært i Lübben i Nord, nå dro vi til Burg i sør, der vi fant en campingplass/bobilplass med egen Kneipp-kur-anlegg. Kneipp-kur betyr at man går i kaldt vann som skal være svært sunt! Det var strålende vær og lunt da vi var der, så det frista til å ta av seg skjorta, men litt for kaldt for kneipp-kur.
Vi ble i Spreewald i to dager. Første kvelden tilbrakte vi på den hyggelige kneipa på campingplassen, neste kveld gikk vi i Spreewald-thermen og hadde deilig badstu og bad. På dagen var vi på sykkeltur og kahnfart – dvs på tur med lange og smale båter som blir drevet fram av en kar som staker dem fram. En flott og helt nødvendig måte å oppleve Spreewald på!
Berlin
Bobilplassen i Chauseestrasse er ikke langt fra Dorothea-kirkegården der Brecht og kona Helene Weigel ligger gravlagt.
Tirsdag dro vi til Ludwigsfelde som også ligger sør for Berlin, men nærmere byen. Der er det et stort thermeanlegg som i sin helhet er FKK, dvs der vi kan gå nakne. Vi hadde vært der på dagsbesøk en gang tidligere da vi var i Berlin. Da likte vi oss ikke fordi det var en blanding av folk med badetøy og folk uten. Men det er bare på søndag og onsdag at det er adgang også for folk med badetøy, sjølsagt med unntak av badstuene. Kristalltherme i Ludwigsfelde er et stort anlegg med solebad, dvs bad med hølyt saltinnhold, natronbad mm som man kan svømme i både ute og inne. I tillegg en rekke ulike badstuer, dampbad, hammam osv. Det sto i Stellplatz-boka vår at det skulle være en bobilplass der, men den fant vi ikke fordi det var stor byggevirksomhet med utvidelser av anlegget. Vi spurte i resepsjonen og de bekrefta at det ikke var noen ordentlig bobilplass, men vi var hjertelig velkommen til å stå der over natta hvis vi klarte oss uten vann og strøm. Det gjorde vi!
Nasjonaldagsfeiring på Strasse der 17. juni i Berlin
Onsdag dro vi inn til Berlin, til en stellplatz i Chaussestrasse i sentrum av byen. Utrolig å finne en bobilplass kun tre kilometer fra Brandenburder Tor! Det var et par hyggelige damer som dreiv plassen som hadde service med vann, avløp og do-tømming, dusj osv. Torsdag var det Tag der Deutschen Einheit – den nye nasjonaldagen for Tyskland. Det var folkefest på 17.juni-gata fra Brandenburger Tor og til seieresmonumentet med Gull-Else. Mye pølser, øl, men også hornmusikk!
Her får man svin stekt på spidd. I bagrunnen skuer sovjetsoldaten ned – fra minnesmerket som hele tida lå inne i vest-sektoren, men som likevel var under sovjet-herredømme.
Mecklenburgiske Seeplatte
På sykkeltur i Müritz Nasjonalpark
Lørdag dro vi til Mecklenburger See-platte som er et område med en masse innsjøer nordøst i Tyskland. Sammen med Masuren og Pommern i Polen er dette de tre største sjøområdene syd for Østersjøen. Det er ypperlige områder for sykling, padling, bading og sjøturer både om sommeren og om høsten slik vi opplevde. Vi fant en helt ypperlig bobilplass på havna i Waren/Müritz, rett ved den historiske bykjernen. I Waren var det fiske-festival med ulike arrangementer og stort party-telt der kokker fra regionen serverte sine retter – billig og godt – mens byens blåseorkester spilte. Søndag dro vi på en flott sykkeltur i Müritz nasjonalpark, en av Tysklands ganske få nasjonalparker. Den ble oppretta gjennom det siste vedtaket som DDRs folkeforsamling gjorde i 1990 før de oppløste seg sjøl. I nasjonalparken og i tilgrensa verneområder er det et yrende fugleliv, blant annet med havørn som ellers er meget sjeldent i Tyskland. I tillegg lander tranene her på vei nord og sørover. Det kan være opp til 8000 traner som hviler sammen her!
Mandag kjørte vi til Rostock for å ta ferga over til Gedser. Bobilen vår er 5,99 lang, men med sykler på stativet bak er vi langt over 6 meter. Vi kjøpte felles billett Rostock-Gedser og Øresund. Prisforskjellen med og uten sykler var på 70 Euro. For den prisen var det verdt å ta syklene av stativet og ha dem inne i bilen. Det gikk ganske greit, men det hadde sikkert ikke vært nødvendig fordi det var god plass på ferga og ingen som sjekka. Vi var litt usikker på hvor vi skulle stille opp på fergeanlegget, jeg mente vi hadde tatt lastebil-avkjøringen fra hovedvegen og at vi måtte ut på hovedvegen for å ta en annen avkjøring. I forsøket på å finne den avkjøringen var vi plutselig på vei under elva Warna der det var bompenger. Jeg spurte pent om vi kunne snu siden vi hadde kjørt feil, men dama i pengebua gjorde klart at det vi kunne var å betale 9 Euro, kjøre fram, snu og betale 9 Euro til. Jeg blei litt sur og hadde lite lyst til å betale to ganger. Alternativet var å finne en annen vei, det tok oss litt over en time, så det var kanskje ikke så god økonomi like vel. Men vi nådde ferga og kom oss til Danmark og til den fine danske bobilplassen på Falsterbo.
Dagen etter strålte sola. Nå var det transport-etappen hjem som sto igjen via København, Øresund, opp gjennom Sverige, Svinesund, østfold, Bastøferga og hjen der vi var ved åtte-tida.
Legg igjen en kommentar