Lars Egelands blogg

SV har oppnådd sine viktigste seire utafor regjering.  To ganger har vi vært avgjørende for Nei-seier ved folkeavstemningene om EU, takket være oss er det ikke atomvåpen på norsk jord. Barnehageforliket var en seier før vi kom i regjering, regjeringa bare gjennomførte det. Skal vi holde fram en SV-seier i regjeringa er det Lofoten, Vesterålen og Senja som vi fikk stoppet to ganger. Dermed gjorde vi det umulig også for Erna Solberg ikke å verne Lofoten, sa den gamle SV-kjempen da han innledet på et åpent møte i Tønsberg 7. november.

Stein Ørnhøi er 78 år nå, og ville ha en talerstol og holde seg i. – Slik var det i gamle dager. Vi hadde en sjekk-liste før møter. En av dem var talerstol slik at taleren fikk autoritet. Nå er den god å holde seg i. Det andre punktet på sjekklista er å ikke sette ut nok stoler så du må bære inn ekstra. Det gir så god stemning, sa Ørnhøi. Dessverre hadde ikke Vestfold SV ordna talerstol, men heldigvis var det en bardisk som Ørnhøi kunne stå bak. Men vi var nødt til å bære inn ekstra stoler, for det ble fullt hus! Møtets tema var «samarbeid på venstresida», i tillegg til Ørnhøi  hadde vi invitert Ingunn Hjemdal, førstekandidat for Miljøpartiet de Grønne og Ole Markus Mærøe fra Rødt.

Ørnhøi var den første som i et par kronikker tok til orde for sammenslåing av MDG, Rødt og SV. Da hadde vi vært Norges 4. største parti, framholdt Stein, mens vi står svake når vi er splittet. Invitasjonen til Rødt og MDG var møtt med en kald skulder. Poenget med invitasjonen var å få fram hvilken kritisk situasjon vi er i: Venstresida i Europa, og i Norge, er svakere enn på mange tiår. Vi må tenke helt nytt om politikk. De siste åra har vi vært verdensmestre i antall ministre og statssekretærer. Men politikken skapes andre steder: Ved bordet i brakka, i gata i møte med naboer, mellom folk.  Regjeringas oppgave er å formalisere den politikken som skapes andre steder. I 8 år har ingen utfordra AP fra venstre, den offentlige samtalen har stoppa. Hvilket parti har bpåvirka Norge mest de siste åra? Jo, FrP – og de har ikke sittet i regjering.  De som sier at SV har oppnådd mer i 8 år i regjering enn i 40 år utafor, tar feil. Vi oppnådde mer de siste 8 åra før vi gikk i regjering, enn de 8 åra i regjering, sa Stein.

–          Dette er imidlertid ingen kritikk mot at vi gikk i regjering. Ethvert parti av noen størrelse må ha ambisjon om å komme i regjering. Men nå er vi i en situasjon hvor det ikke er gitt at vi ikke fortsetter å vake rundt sperregrensa. Derfor må vi tenke nytt og få igjen troen på at det umulige er mulig, slik det var før da vi stoppe norsk medlemskap i EU og utplassering av atomvåpen.

Stein var full av vitalitet og optimisme. Vi må ha med hele venstresida, men SV tåler også godt å stå aleine, sa han.

Ingunn Emdal fra MDG avviste ikke at vi kunne samarbeide om mye, men understreka at mange av MDGs medlemmer ikke definerer seg til noen venstreside, langt mindre som sosialister. Ole Markus Mærøe ville ikke gi opp Rødt, men ville gjerne ha mer politisk samarbeide.

Sjøl pekte jeg på at det er små politiske forskjeller mellom MDG, SV og Rødt. MDG bruker andre begreper enn SV, men de er også systemkritiske i sitt program. Jeg er med i det nystarta økososialistiske nettverket av folk fra både SV, MDG og Rødt. Ikke minst er det mange der som har forlatt SV og gått til MDG fordi de er blitt oppfatta som mer radikale, mer systemkritiske enn SV. Det er en naturlig følge av regjeringssamarbeidet som har kneblet SV som det knebler alle små økososialistiske eller miljøorienterte partier som har inngått i flertallsallianser i Europa de siste åra. Slik sett var Die Grünen i Tyskland det mest ekstreme eksempelet. SV ble tvunget til å være med at Norge hadde soldater i Afghanistan, som det bare var SV som var kritisk til. Vi vant imidlertid slaget om tilbaketrekking fra Irak og spørsmålet om deltaking i Enduring Freedom i Afghanistan. Men i Tyskland var det de Grønnes utenriksminister som sto i spissen for å endre tysk etterkrigspolitikk og åpne for militært engasjement utenlands. Men poenget mitt er at det er den taktiske situasjonen som er forskjellig i og utenfor regjering, men at vi er politisk enige.

Astrid Gundersen fra Felleslista SV og Rødt på Nøtterøy tok til orde for samarbeid.  Raymond Marthinsen – faglig tillitsvalgt og SVer – var bekymra for om SV skulle bli en en-saks-parti. I pausen kom det også fram skepsis mot De Grønne fra kvinner som var bekymra for deres syn på likestilling og feminisme i forbindelse med f.eks. kontantstøtte .  Her er også erfaringene fra Tyskland interessante. Ved siden av våpen og narkotika, er prostitusjon koplet mot porno verdens 3. største industri. Tyskland er ledende, og det har utviklet seg etter at De Grønne i regjering ikke bare legaliserte prostitusjon, men likestilte det med alle andre yrker. Det gjør at politiet i dag har ingen muligheter til å kontrollere et marked der det foregpår mye menneskehandel. Nå reiser tysk kvinnebevegelse seg i kamp mot denne liberale politikken som De Grønne har stått for. De Grønnes dårlige valg i høst koples av mange også til kritikken mot at partiet vil avkriminalisere pedofili.

Jeg fastholder likevel at enigheten mellom partiene i Norge de fleste sakene er like stor som uenigheten innad i partiene. Dermed skulle vi ha mye å samarbeide om ikke minst mot kommunevalget der det er mange kommuner i Vestfold der ingen av oss er representert.