Lars Egelands blogg

Tøff mann fra folkedypet, slår i bordet når det er nødvendig (og det er nesteen hele tida), sliten av mye jobb, mye intern motstand, forfulgt av media, men elsket av folket. Mannen som kaller en spade for en spade og som berget valgresultatet for FrP. Her har du konseptet bak selvbiografien til Per Sandberg. Alt som skrives fra historien om besteforeldrene til i dag bygger opp om dette bildet av Sandberg. Etter hvert blir det litt kjedelig. I en hver situasjon vet du hva som vil skje, det minner litt om en dårlig western-bok.

Boka forteller om oppvekst, om hvordan han ble med i FrP, om hvordan det var i havne på Stortinget  krydret med noen historier fra komitereiser osv. Og selvsagt historien om da han tok ordet på Stortinget etter å ha tatt noen drammer for mye. Her er det ikke mye rom for sjølkritikk. Neste del heter «Oppklaring»  som er Sandbergs syn på store saker eller skandaler i FrP. Det kan oppsummeres som at han aldri ville beklage noe: Siv skulle aldri harr antydet etter 22. juli at ikke alle uttalelser og ordbruk fra FrP før 22.juli var like heldig. FrP skulle aldri ha gått inn på Birkedal-saken og laget regler for tillitsvalgte med hensyn til sex osv. Det holder med norsk lov som sier hva som er forbudt!  FrP skulle vært tøffere i innvandringssaker, nå er de blitt for politisk korrekte!

Siste del handler om å forsvare hvorfor han sa nei til ministerplass. I deler av denne delen står han i fare for å ta seg sjøl litt for alvorlig. Men det høres ikke ut som noe hyggelig parti han er medlem av.  Men vi kommer ikke riktig under huden på de enkelte konfliktene, bare at Sandberg blir forbanna og sier ting rett ut og er en redelig mann. Det blir ikke helt nok.

Men for all del: Boka er lett å lese. Hvis man hopper over noen av de politiske utlegningene går det fort å lese den. Jeg ville kanskje ikke spandert penger på å kjøpe boka. Dette er en bok som er godt egna til å låne på biblioteket.