Lars Egelands blogg

James Hansen sammen med Erik Solheim. I 2010 mottok Hansen Sofieprisen for sin innsats for klimaet

Nedafor følger en uttalelse som Vestfold SV vedtok på sitt årsmøte lørdag 8. februar. Uttalelsen skapte debatt. Noen mente at å gi folk tilbake pengene som følge av en økt CO2-avgift, smakte av FrP-politikk.  Skal vi komme noen vei i klimapolitikken, så må det idealisme og selvpining til! Flere av delegatene med bakgrunn i fagbevegelsen mente at det var slike tiltak som må til for å klare å kombinere store klimakutt med god fordeling. Men nesten alle var enige om at dette er et forslag som fortjener å bli diskutert. Som økososialistisk parti har vi en plikt på å peke på tilstrekkelige tiltak til å komme oss ut av klimakrisa. Dagens politikk er ikke tilstrekkelig og kvotehandelen har spilt fallitt.

Her er uttalelsen:

James Hansen, en av verdens mest kjente klimaforskere, har lansert et forslag som kombinerer en økende CO2-avgift med rettferdig fordeling. Hans «karbonavgift til fordeling» er skreddersydd for folkelig oppslutning. Vestfold SV mener at SV må vurdere dette systemet når vi nå skal finne en vei ut av karbonsamfunnet.

Systemet går i all enkelhet ut på at inntektene av økte CO2-avgifter utbetales til innbyggerne. Hansen har for eksempel foreslått en økt avgift på en dollar pr gallon i USA, dvs 1,5 kr pr liter. Det vil i 2020 gi en utbetaling på 18.000 kr pr person i USA. Den enkelte kan da velge om han vil kjøpe det dyre drivstoffet for pengene, eller bruke pengene på produkter og tjenester som er bærekraftige og billige. Hansen har beregnet at to tredjedeler av befolkningen i USA vil tjene på dette. De rike er de som forbruker mest drivstoff, og vil derfor tape. Den rikeste femtedelen bruker fem ganger så mye drivstoff som de fattige, og de flyr også mest.

Det har vært overraskende lite debatt om forslaget i Norge, gitt den prestisje Hansen har som vitenskapsmann og klimaaktivist.

Det er klart at et land som innfører Hansens avgift, vil svekke sin konkurranse-evne. Internasjonale handelsregler tillater såkalt “border tax adjustment”-dvs. en toll som tilsvarer nasjonale avgifter, inkl. en CO2-avgift. På den måten kan land som innfører CO2-avgift presse andre land til også å innføre en CO2-avgift. En trenger ikke en altomfattende internasjonal avtale fra dag én.

Hansens forslag er utprøvd i Alaska der oljeinntektene utbetales direkte til innbyggerne. Ordningen er svært populær. I motsetning til et kvotesystem, som er komplisert, ikke dekker alle næringer, hvor næringslivet får penger i form av gratis utslippskvoter som de kan selge, som preges av veldig svingende priser og følgelig egner seg for spekulanter så er et karbonavgiftsystem lett å forstå. Avgiften stiger forutsigbart og prisen på for eksempel drivstoff stiger jamt og forutsigbart samtidig som man hver måned får sin del av avgiftsinntektene på kontoen.

Med Hansens forslag vil “folk flest” få materiell interesse av å skattlegge fossil energi.

Med en stadig økende avgift, vil fornybar energi bli konkurransedyktig i forhold til fosssile brensler, og ikke et subsidiesluk. Det er få ting som setter slik fart i teknologisk utvikling som kraftige prisendringer.

Hansens forslag er interessant for sosialister som både er opptatt av fordeling og av å redusere bruken av fossil energi. Vestfold SV vil at dette utredes videre.