Lars Egelands blogg

Øremerket opptrapping av bevilgninger til folkebibliotekene, et nasjonalt digitalt mediebudsjett for å frikjøpes digitale ressurser og ebøker for folkebibliotekene. Økt tilskudd til kompetanseheving og til nye biblioteklokaler. Dette er blant tiltakene I biblioteksatsinga som Bård Vegar Solhjell nå fremmer forslag om på Stortinget.

Solhjell lanserte forslaget på en pressekonferanse på Litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. Selvsagt er det lite trolig at SVs forslag uten videre blir vedtatt, men jeg trur det bidrar til å vitalisere biblioteksdebatten. Det er mye uttalt velvilje til bibliotekene i de politiske partiene, men dette forslaget er konkret og forpliktende.

Bård Vegar gjorde det klart at det ikke er småpenger SV vil bevilge. I valgkampen krevde Norsk Bibliotekforening en biblioteksmilliard, det vil SV nå gi gjennom en forpliktende opptrapping over 5 år.  En slik øremerking har vært vellykket før, da den ble brukt til å skaffe full barnehagedekning.

SVs bibliotekforslag ble positivt mottatt av forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Monica Deildokk som prioriterte å høre på Solhjell sjøl om sluttforhandlingene om bibliotekarlønninger i staten foregikk samtidig.

Bibliotekdebatt. Fra venstre Kårstein Eidem Løvaas (H), Erik Henningsen, Kulturutredningen, Trond Giske (AP), Bård Vegar Solhjell (SV) og Ragnar Audunsson, HIOA.

Etter SVs presentasjon, hadde Norsk Bibliotekforening invitert til debatt i samarbeid med Oppland Fylkesbibliotek. SVs biblioteksatsing ble selvfølgelig diskutert der.

Kårstein Eidem Løvaas, stortingsrepresentant for Høyre fra Vestfold

–  Vi er skeptiske til øremerking av midler til bibliotekene, sa  Kårstein Eidem Løvaas som er Høyres bibliotekpolitiske talsperson, under bibliotekdebatten onsdag på Litteraturuka på Lillehammer. Det er viktig å ha lokalt eierskap og tilhørighet til bibliotekene. Øremerking signaliserer at bibliotekene alltid er salderingspost i kommunene, og slik er det ikke, sa Løvaas, som viste til de Høyre-styrte kommunene Drammen, Tønsberg og Stavanger.

Løvaas sin uttalelse var en reaksjon på SVs forslag om et bibliotekløft som Bård Vegar Solhjell hadde lagt fram tidligere på dagen. Det ble ellers en viss fordragelighet mellom H og SV da Løvaas ellers stilte seg positiv til både kompetanseløft og et nasjonalt digitalt mediebudsjett. Løvaas kunne opplyse at Kulturdepartementet nå vurderer nettopp et slikt mediebudsjett.

SVs forslag er helt i tråd med anbefalingen fra Kulturutredningen, kunne Erik Henningsen som var sekretær for utredningen opplyse. Kulturutredningen pekte på at statlige bevilgninger i stor grad var førende for bruk av kulturmidler lokalt. Mangelen på øremerkede midler nettopp på bibliotekfeltet er en av årsakene til at folkebibliotekene har sekket akterut mens resten av kulturlivet opplevde stor vekst under de rød-grønnes Kulturløft, sa Henningsen.

Trond Giske fra AP var positiv til både øremerking og behovet for et bibliotekløft. Han mente det var vanvittig at Oslo legger ned to bibliotekfilialer i Groruddalen der biblioteket er viktig for inkludering. I stedet vil de bruke 30 milliarder på et OL bl.a. for å bedre inkluderingen. De pengene kunne det bli mye biblioteksatsing av, sa Giske.

Det har vært nok av fine ord om bibliotek, sa Solhjell, men likevel har bevilgningene ikke økt nok. Nå er spørsmålet om man mener det så alvorlig at man vil ta i bruk det eneste virkemiddelet som nytter, nemlig øremerking. Det har vi brukt med stor suksess for å få full barnehagedekning, nå må det være bibliotekenes tur!

Solhjell lytter til en engasjert bibliotek-professor fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Professor Ragnar Audunson fra HIOA fortalte at han var involvert i et forskningsprosjekt hvor de undersøker i hvilken grad folk finner at de har nytte av biblioteket. I Finland har folk mer nytte av bibliotekene, enn hva folk i Norge svarer. Men i Finland er det 1300 mennesker bak hvert biblioteksårsverk, mens man i Norge har 3000. I Finland er det åpningstida flere ganger høyere enn i Norge. Til tross for det høye prisnivået i Norge bruker finlenderne dobbelt så mye penger på bibliotek. Målet for et bibliotekløft må være å komme på nivå med Finland. – Vi sammenligner oss med de andre nordiske landene når det gjelder skole og helsevesen, hvordan kan vi akseptere slike forskjeller på biblioteksområdet, spurte Audunsson.

Her er forslaget fra Solhjell:

Representantforslag fra stortingsrepresentanten Bård Vegar Solhjell om et nasjonalt bibliotekløft.
 
 
Bakgrunn
Bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet fordi de gjør kunnskap og kultur, litteratur og verdier tilgjengelig til alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.
 
Bibliotekene har vist seg å være tilpasningsdyktige for samfunnsendringer ved å innlemme andre medier enn bøker i sitt tilbud. Bibliotekene har utviklet seg over tid. I tillegg til å være et sted for stille lesing, har de også blitt viktige møtesteder for folk og et sted for debatt. Særlig barn, unge og kvinner er hyppige brukere av bibliotek, og også innvandrerbefolkningen benytter seg i stor grad av bibliotekene.
 
Allment tilgjengelige og offentlig baserte bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonstjenester er grunnleggende for ytringsfrihet og demokrati. Gode bibliotek er en forutsetning for kvalitet i læring, kunnskapsformidling og forskning. I tillegg fungerer bibliotekene som vårt felles arkiv.
 
Likevel har realutgiftene til bibliotek per innbygger gått ned med 35 kroner fra 2001 til 2010. Bibliotekenes andel av de totale utgiftene til kulturformål er synkende og gikk fra 14,2% i 2001 til 11,1% i 2010. Det har også vært en nedgang i antall bibliotek i Norge. Oslo og Bergen kommer desidert dårligst ut blant de nordiske storbyene når det gjelder antall filialer per innbygger. I Helsinki deler 16.000 mennesker hvert bibliotek, mens tallet i Oslo er 37.000.
 
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Dette er en oppgave mange bibliotek har grepet tak i, men mange hindres av uhensiktsmessige lokaler.
 
Gjennom folkebibliotekloven er alle landets kommuner pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette, og at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden som kommer, foreslår forslagsstiller et femårig nasjonalt bibliotekløft bestående av fem deler:
 
1. En nasjonal strategi for folkebibliotekene. Denne skal også ta opp hvordan folkebibliotekene og skolen kansamarbeide om bibliotektjenester.
 
2. En øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift over fem år før disse føres inn i rammeoverføringene til kommunene. Opptrappingen vil sikre at bibliotekene i større grad har økonomiske rammer til å tilby det som kreves i folkebibliotekloven og til at de kan ha høy aktivitet og oppdatere seg i møte med befolkningens behov.
 
3. Et felles nasjonalt digitalt mediebudsjett for kjøp av tilgang til digitale ressurser. Samtidig settes det i gang en utredning om hvordan man best sikrer tilgang til både tradisjonelle bøker og e-bøker på biblioteket, og om det er behov for endringer i bibliotek- eller litteraturpolitikken for å sikre det
 
4. Øke tilskuddet til, og utarbeide en plan for kompetansehevingstiltak for bibliotekenes ansatte. Slik kan flere bibliotek enn i dag tilby aktiv formidling innen litteratur, musikk og film, samt bistå brukerne med kunnskapsinnhenting og søkestrategier i en stadig mer kompleks informasjonsjungel.
 
5. Støtte etablering av nye biblioteklokaler, og tilpassing eller utvidelse av eksisterende biblioteklokaler. Det kan skje gjennom å bruke eksisterende ordninger eller å etablere nye tilskudds- eller låneordninger. Dette vil bidra til at bibliotekene er lett tilgjengelige med en beliggenhet der folk ferdes, gjerne i et flerbrukskonsept med andre kulturtilbud.
 
 
Forslag
​Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig plan for et femårig nasjonalt bibliotekløft. Bibliotekløftet skal inneholde en nasjonal strategi for folkebibliotekene, en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift, etablering av et felles nasjonalt digitalt mediebudsjett og en utredning av hvordan man best kan sikre tilgang på bøker og e-bøker, økt tilskudd til kompetansehevingstiltak for ansatte og støtte til etablering, tilpassing eller utvidelse av biblioteklokaler.