Lars Egelands blogg

NRK melder i dag at stadig flere unge mennesker tar to utdanninger fordi de ikke får arbeid med den første. Det gjelder særlig unge mennesker med utdanning innen mediefag, jus og humanistiske fag. Det stemmer med det inntrykket jeg har fått når vi ser på søkerbunkene til ledige jobber i biblioteket på høgskolen. Svært mange har to bachelor-grader, gjerne med en mastergrad i tillegg. Det kan se ut som om universitet blir en slags allmenndannende utdanningsinstitusjon som grunnlag for å søke en yrkesutdanning på høgskolen.

Mitt inntrykk er at mange unge mennesker er usikre på hva de skal bli når de er ferdige med videregående skole. Dermed begynner de på universitet for å studere en disiplin som interesserer dem. Etter noen års studier begynner de å tenke på at det ikke alltid er nok med en akademisk grad, de må jo bli noe. Dermed søker de studieplass på høgskolen. De jeg kommer i kontakt med er folk som har søkt bibliotekarstudiet. Vi har hatt flere søkere med mastergrad i historie eller litteratur,  psykologi og medieutdanning, også en nesten ferdig jurist som tok bibliotekarutdanning.

Når det gjelder bibliotekaryrket er det slettes ikke bortkastet å ha studert et annet fagområde først. Vår jobb er å hjelpe studenter og ansatte på utdanningene, å ha en bibliotekarstab som har kunnskap i utdanningenes fagområder i tillegg til bibliotekarutdanningen, er en stor styrke.

Det ser ut til at arbeidsmarkedet for bibliotekarer er stramt i Oslo-området for øyeblikket. Det er spesielt vanskelig for nyutdannede uten praksis. Er man villig til å reise andre steder i landet, er jobbmulighetene langt bedre. Hvordan vil det bli i framtida?  Det er et generasjonskifte på gang i mange bibliotek. Det gjør at mange stillinger blir ledige i løpet av få år. Folkebibliotekene har stagnert de siste åra, men det er grunn til å være optimistisk med tanke på en politisk satsing med mer ressurser nettopp til denne sektoren. Jeg leste akkurat en undersøkelse om amerikanske fagbibliotek, der mange trodde at finanskrisa hadde ført til stagnasjon. Det er feil, budsjettene har de siste årene økt mye mer enn inflasjonen. Det har også blitt flere ansatte. Det spesielle er imidlertid at det er først og fremst i stillinger der folk har annen utdanning enn som bibliotekar. Det tror jeg er tilfelle i Norge også: Fagbibliotekene trenger folk med en bredere kompetanse, derfor tror jeg at det slettes ikke er dumt å kombinere bibliotekarutdanning med en annen utdanning.

Men bibliotekaryrket er ikke noe for innadvendte folk som liker å lese bøker. Ikke blir det tid til å lese bøker, dessuten vil bibliotekaryrket snart ikke handle om papirbøker, men om digital informasjon. Men først og fremst handler bibliotekaryrket om å arbeide med mennesker. Men stereotypiene henger igjen, f eks er det nesten ikke mulig å finne et illustrasjonsbilde om bibliotekarer der de ikke enten hysjer eller setter på plass bøker.