Lars Egelands blogg

IMG_3820Professional Committee har godkjent et prosjekt om vurdering av IFLA standardenes betydning. En arbeidsgruppe ledet av IFLA Committee of standards, Patrice Landry, har starta arbeidet med å finne ut hvordan dette kan gjøres. I tillegg til standardgruppen består arbeidet av representanter fra seksjonene for Library and Research og Statistics and Evaluation. Heidi Kristin Olsen er en av representantene i Library and research der Ragnar Audunson tidligere hadde plass, mens Tord Høivik representerer statistikkseksjonen.  Et av utgangspunktene for arbeidet er for øvrig en undersøkelse om IFLA-standardene som er laget av Audunson. 16. august i år publiserte IFLA en manual om utarbeidelse av standarder. – I løpet av de få dagene som har gått siden dette dokumentet ble publisert, har de allerede kommet på behov for revidering. Det gjelder ikke minst behov for rutiner for å undersøke hvordan standarden tas i bruk og implementeres, sier Olsen som forteller at det også planlegges en satelittkonferanse om standarder i forbindelse med neste års IFLA-konferanse i Cape Town.

Noen av IFLA-standardene har form av generelle anbefalinger, andre er mer eksplisitte, ikke minst innen områder som omfatter digitale formater og katalogisering. Arbeidsgruppen har startet arbeidet ved at det er foretatt en litteraturstudie, nå vil vi samle inn mer detaljerte data om nedlasting og salg av standarder samt sannsynligvis foreta noen case-studier, forteller Olsen.

IFLA har over 70 standarder og anbefalinger. Det er en stor prosess å få dem vedtatt, men ingen har noen gang evaluert hvordan de blir brukt. Nå skal den jobben gjøres og Heidi Kristin Olsen fra bibliotekutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skal være med på jobben.

Professional Committee har godkjent et prosjekt om vurdering av standardenes betydning. Arbeidet skal utføres av folk fra Statistikk-komiteen og fra komiteen for bibliotekutdanning. Heidi Kristin Olsen sitter i komiteen for bibliotekutdanning, der Ragnar Audunson tidligere hadde plass. Utgangspunktet for arbeidet er for øvrig en undersøkelse om IFLA-standardene som er laget av Audunson. 16. august i år publiserte IFLA en manual om utarbeidelse av standarder. – I løpet av de få dagene som har gått siden dette dokumentet ble publisert, har vi allerede kommet på behov for revidering. Det gjelder ikke minst at en standard må beskrive rutiner for hvordan standarden skal følges opp og oppdateres, sier Olsen som forteller at det planlegges en satelittkonferanse om standarder i forbindelse med neste års IFLA-konferanse i Cape Town.

Noen av standardene har form av generelle anbefalinger, andre er mer eksplisitte, ikke minst innen områder som omfatter digitale formater og katalogisering. Det er foretatt et litteraturstudie om standard.bruken, nå vil vi samle inn mer detaljerte data om nedlasting og salg av standarder samt foreta noen case-studier, forteller Olsen.

Her finner du en oversikt over IFLAs standarder.

Å ri på bølgen eller bli tatt av tidevannet

Informasjonsteknologien og bruken er i stadig endring. Hvordan vil vi ha tilgang, bruke og ha fordel av informasjon i en stadig mer hyper-kommuniserende verden? Dette har IFLA prøvd å oppsummere i å identifisere 5 hovedtrender som ble presentert på fjorårets konferanse i Singapore. I dag sto de igjen til debatt og utdyping. Det er viktig å identifisere slike trender for å kunne ri på bølgen, framfor å bli tatt av tidevannet.

Trend 1: Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem som har tilgang til informasjon.

Trend 2: Online utdanning vil demokratisere og forstyrre global læring

Trend 3: Grensene for privatliv og data-beskyttelse vil bli redefinert.

Trend 4: Samfunn med sterk nettforbindelse vil lytte til og styrke ny stemmer og grupper.

Trend 5: Det globale informasjonssamfunnet vil bli endret av nye teknologier.

David Souther (ICT Associates) mente at vi må være opptatt av både tilgang og evne til å gjøre seg bruk av. Teknologi vil alltid være ujevnt fordelt, og det må være viktig å redusere tidsspennet mellom de som først tar en ny teknologi i bruk og de som er sistemann ut. Moores lov sier at informasjonsmengden dobler seg hvert andre år. Det betyr at den i 2020 er 1000 ganger større enn ved årtusenskiftet. Hans spådom var at vi vil få ny teknologisk utvikling innenfor big data og det som kalles internet of things, som betyr at f eks tannbørsten din er koplet til internett. Vi vil se en økt databruk i offentlige og private tjenester og smarte systemer for bygninger og alle mulige ting i hverdagen. Det blir en enorm vekst, men det blir ikke nødvendigvis bedre. Den som skal forstå utviklingen må analysere hvor makta ligger! De som tilbyr online tjenester vil være stadig viktigere mellom-menn.

Pierre Dillenbourgh som hadde holdt plenuminnlegg om MOOCs tidligere på dagen, kommenterte trend 2 om økt demokratisering av online utdanning. Han pekte på at en typisk MOOC-student  er en hvit mann i 30-års som har både bachelor og Master fra før. – Demokrati er ikke at alle skal ha universitetsutdanning, men at de skal ha ferdigheter til å kunne forsørge seg, sa han. Han spådde at det ville komme mange flere typer MOOCs, ikke minst fra næringslivet som vil ta dette i bruk til oppdatering av ansatte, salgsapparat og kunder. Sannsynligvis vil det også komme Moocs skapt nedenfra av folk som har kunnskaper om et spesielt emne. Dillenbourgh trodde ikke at MOOCs ville bety at mindre universitet og høgskoler vil gå dukken, men at det tvert i mot kunne bli en mulighet for spesialiserte mindre fagmiljøer å nå bredere ut i verden. Men utdanningsinstitusjonene må se i øynene at de kan risikere å miste monopolet ved at f eks Google etablerer et MOOC-universitet.

David Green fra Elektronic Forefront Foundation identifiserte to trusler mot privatlivet. Det ene er at personlige data blir en viktig vare for næringslivet som samles gjennom cookies, GPS-data om brukerne og web-logger. I tillegg har vi myndighetenes overvåking, særlig i USA og UK. EFF har utarbeidet 13 prinsipper for datasikkerhet som de vil ha internasjonal støtte til. Det siste punktet er at overvåking ikke bare må være kriminelt, men at det blir straffet.

Er satsinga på MOOC en McDonalisering av utdanning?

Dillenbourgh arbeider på et lite universitet i Lausanne i Sveits med 10.000 studenter. De siste åra har de satset på MOOCs og har dermed fått 600.000 nye studenter.  De aller fleste faller imidlertid fra – bare 10% fullfører. Men mange tar deler av kurs, følger noen emner og det er jo ikke bortkastet. 2/3 av studentene har allerede en bachehlor eller master. Mange kommer fra USA – nå sveitsifiserer vi yankeene, sa Dillenbourgh. Men mange av universitetets egne studebnter følger MOOCs, og det betyr at de i stor grad har «flipped-classrooms». Det betyr at studentene sitter hjemme og ser forelesningen, og kommer til universitetet for å diskutere med professoren og medstudentene. (http://www.epfl.ch/index.en.html)

Less=Less

Svein Arne Tinnesand og Johnny Edvardsen fra Nasjonalbiblioteket

Dette var en sesjon ledet av fylkesbiblioteksjefen i Hordaland, Ruth Ørnholt. – Det var den beste sesjonen på hele konferansen i følge Svein Arne Tinnesand fra Nasjonalbiblioteket. Trine Schøning fra Bærum og Leikny Haga Indergård fra Bergen, trakk særlig fram innlegget til Åke Nygren  om hvordan folkebiblioteket må tilrettelegges for å leke og ha det gøy, men bare hvis det kan ha læring som formål. Nygren er opptatt av å være «mozillarier» og Mozilla Open Badges. Her er et par linker til de som vil vite mer om dette:

http://mozillarian.org/author/ake/

http://community.openbadges.org/

Ruth Ørnholt

Avslutning

Det er seminarer i morgen også, og ikke minst avslutningsseremonien der vi sikkert får noen smakebiter på hva Cape Town vil by på når IFLA-konferansen skal avholdes der i 2015. I tillegg vil de avsløre at 2016-konferansen skal være i Columbus, hovedstaden i den amerikanske delstaten Ohio.