Lars Egelands blogg

Cape Town sett fra toppen av Table Mountain

Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus har innledet et samarbeid med universitetsbiblioteket ved Cape Peninsula University of Technology. I den anledningen var seksjonssjef i LP48, Anne-Berit Gregersen, Tord Høivik fra vår læringslab Latina og jeg i Cape Town en drøy uke i begynnelsen av september 2014. Det var en opplevelsesrik tur, både med hensyn til å måte profesjonelle og flinke kolleger ved CPUT, men også ved at Cape Town er en vakker og spennende by med usedvanlig hyggelige mennesker. For meg var det første gang jeg var i Sør-Afrika og det var spesielt siden jeg i studietida var ansatt i Fellesrådet for det Sørlige Afrika og lenge var engasjert i kampen mot apartheid. Nedenfor følger noen inntrykk fra det vi opplevde og lærte i denne uka. Jeg bruker Hamsuns innledning til «Sult» som overskrift: denne forunderlige by som ingen forlater uten å ha fått merker av den.

Cape Town

Cape Town er hovedstad i provinsen Western Cape som har 4,8 Millioner innbyggere, en stor del i byen og i områdene rundt. Byen ligger på Cape-halvøya som ender Kapp Det gode Håp i sør, deretter er det bare hav før Antarktis. Avstanden til Sørpolen er 6247 km, mens avstanden til Nordpolen fra f eks Oslo er 3.500 km. Nå når vi besøker Cape Town i august/september er det vinter, september er faktisk den kaldeste måneden. Det er litt vanskelig for oss å forstå fordi vi bare har opplevd solskinn fra skyfri himmel og temperaturer opp mot 30 grader. Men uka før regnet det og det snødde på de høye fjellene rundt byen. Og det er lett å forestille seg at når vinden kommer inn fra Atlanterhavet så kan det bli hustrig. Vinden kalles for Kapp-doktoren, fordi man har ment at den feier vekk all smitte og urensligheter over byen.

Bunkringspunkt for Ostindia-farerne

Byen ble grunnlagt i 1652 av den nederlandske kommandøren Jan van Riebeck som tok en gruppe av settlere inn i Kapp-bukta. I mange generasjoner hadde kapp-landet vært hjemsted for det nomadiske  Khoihoi-folket (hottentotter) og kveg-driverstammen San (Buskmenn). De er det ikke så mange spor igjen av. Formålet med å etablere Kappstaden var å ha et bunkringspunkt på sjøturen fra Europa til de nederlandske koloniene i Asia. Behovet for mat førte snart til at settlere dro innover i landet og startet gårdsdrift med dyrking av grønnsaker, gress til storfe, hvete og ganske snart også vin introdusert av franske hugenotter. Det ble behov for import av arbeidskraft som både var slaver fra andre deler av Afrika, men også arbeidskraft fra nåværende Indonesia.

Framveksten av apartheid

Med tilbakegangen av Nederland som stormakt i det 18. århundre, tok britene kontroll over kolonien i 1795 og gjorde Kapp til kronkoloni i 1814. I 1899-1902 fikk vi krigen mellom boere – de gamle nederlandske settlerne – og britene. I 1910 blir Cape Town hovedstaden i det forente Sør-Afrika. I 1930-åra blir det svarte fjernet fra manntallet, i 1956 ble også de fargede strøket. De som ble klassifisert som fargede utgjør omtrent halve befolkningen i Cape. Så følger litt mer enn 30% svarte og under 20% hvite. Etter andre verdenskrig utvikler den politiske ideen om apartheid seg.  Massakren i Sharpeville som var en township nær Johannesburg, førte til at African National Congress ga opp ideen om en fredelig kamp mot apartheid-regimet. Sharpeville-massakren i 1960 var en protest mot innføring av passloven som påla svarte å ha på seg et pass som til en hver tid viste hvor de hadde oppholdt seg. I Europa ble Sharpeville-massakren godt kjent, men det var liknende massakrer over hele landet, også i Cape Town.

Nelson Mandela på Robben Island

Som følge av protestene etter Sharpeville ble Nelson Mandela fengslet i 1963 med livstidsdom på Robben Island, fangeøya rett utenfor Cape Town. Først 27 år seinere, i 1990, slapp han ut av fengsel.

Mandelas celle på Robben Island, med madrass, stol, blikkfat og do-bøtte. Her satt han i 18 år.

De siste åra som fange tilbrakte Mandela i Drakenstein-fengselet som fortsatt er et fengsel, men med lav sikkerhet. Da vi var der på en søndag var det mange besøkende. Utafor porten står en kampklar Mandela.

Mandela ble et symbol på motstanden mot apartheid, men ANCs ubestridte leder var Mandelas medfange Walter Sisulu, fortalte vår guide da vi var på Robben Island. Guiden hadde selv sittet ti år på øya, fra han var 21 år gammel. Han var dømt til 25 år, men slapp ut da fengselet ble avviklet i 1991. – Nelson mandela skrev en bok som heter «Den lange veien til frihet». På Robben Island finnes «den korte veien til frihet», nemlig de ca 100 metrene fra fengselet og ned til havna der båtene lå som kunne bringe deg til friheten i Cape Town.

 

Den korte veien til frihet – veien fra fengselet og ned til havna

– Det første vi gjorde da vi slapp vekk fra Robben Island, – fortalte guiden vår, – var å dra til toppen av Table Mountain. Table Mountain – Tafelsberg – er et enormt flatt fjellmassiv rett bak Cape Town. I alle år på Robben Island hadde de daglig sett på Cape Town og Table Mountain, det var blitt et symbol på frihet å se Robben Island fra Table Mountain!  Og det gjør du fint i godt vær. I løpet av 6 minutter med kabelbane løftes du 1000 meter til værs!  Da vi var der var det sol og nesten vindstille. Det er ikke vanlig. Når du kjøper billett er det derfor en 7 dagers billett, slik at du kan bruke den når været er godt!

Anne Berit Gregersen i frisk vind på toppen av Table Mountain

 

Befolkning og språk

Sjøl om apartheid er avskaffet brukes fortsatt betegnelser som svart, hvit og farget. Noe annet ville være politisk korrekt tildekking avl virkeligheten siden det er store forskjeller i økonomi, utdanning, sysselsetting osv mellom de ulike gruppene I  Western Cape er nesten halvparten av befolkninga såkalte fargede. Litt over en tredjedel er svarte og litt under 20% er hvite.  For hele Sør-Afrika er bildet annerledes: Omtrent  80% av befolkningen er svarte , omtrent  9% er fargede,   9% hvite og 2% indiske/asiatiske.

I apartheid-tida kunne forskjellen mellom om du var svart eller farget avgjøres ved at man stakk en penn i håret ditt. Ramlet den ned, var du farget, satt den fast var du svart, fortalte guiden vår på Robben Island. I rasepolitikkens navn kunne da barn fjernes fra foreldrene.

Betegnelsen farget gjelder i stor grad etterkommere av forhold mellom hvite og svarte. Studier har vist at det fra morssida er mye DNA fra den opprinnelige khoisan-befolkningen.  I tillegg til de fargede kommer Kapp-malaiene som var en befolkningsgruppe som kom tidlig til Cape Town, og som har beholdt sin egenart, ikke minst gjennom at de er muslimer.

Sør-Afrika har 11 offisielle språk. De to viktigste er engelsk og afrikaan. De fleste sør-afrikanere snakker mer enn et språk. Etter at ANC kom til makta i 1994 har de fremmet engelsk som et felles språk. Likevel er det faktisk africaan som vokser mest, sannsynligvis som følge av vekst i den fargede befolkninga. Afrikaan var opprinnelige boernes språk utviklet fra hollandsk. Mens mange i den svarte befolkningen snakker Xhosa eller Zulu, er Africaan svært utbredt i den fargede befolkningen.  Zulu er førstespråk blant 23% av befolkningen, xhosa 16%, africaan 14% og engelsk 9,6%. Det er store geografiske forskjeller. I Western og Northern Cape snakker 61% av de hvite og 76% av de fargede africaan, mens mange av de svarte befolkningen har africaan som andre, tredje eller fjerde språk – særlig på landsbygda.

Vintur-guiden vår fortalte at arbeidsledigheten blant hvite var på 7%, litt over 20 i den fargede befolkningen og 50% blant de svarte. – Men vi kan se det på en annen måte, sa guiden: 50% av de svarte er i jobb! Sa guiden Det er et stort fremskritt. Når en familie i townshipene har en eller to i arbeid, klarer de seg!

Store sosiale ulikheter

Selv om apartheid er avskaffe er det altså store ulikheter mellom folkegruppene. Det bor 1,5 million svarte i townships utenfor Cape Town. Det er inngjerdete områder med små hus, men med en brukbar infrastruktur med vann, kloakk og strøm. Det er imidlertid mangel på strøm, fortalte guiden. Apartheid-regimet hadde aldri forestilt seg at de svarte trengte strøm, men det har nesten alle.

I tillegg til townships finnes det mange områder med bølgeblikk-skur. Det er boligmangel, og mange sover ute i parker eller på private eiendommer. På motorveien måtte de fjerne trærne i midtrabatten fordi folk slo seg ned for å bo der. Nå er det en regel om at hvis folk har slått seg ned et sted, er det grunneierens plikt å vise til alternativ bolig om han vil fjerne «okkupantene». I tillegg har kommunen plikt til å tilby infrastruktur med vann, strøm og sanitærløsning – oftest portable plast-utedoer. Et slikt regelverk kan høres rart ut, men er forståelig når man kjenner til hvordan svarte er blitt tvangsflytta i Sør-Afrika.

 Bølgeblikk-leir utenfor Cape Town

Mange av de økonomiske forskjellene som var under apartheid, eksisterer ennå. Den første tida etterpå ble de faktisk verre- Inntektene til den hvite middelklassen økte med 78% fra 1991 til 1996, mens den bare økte med 15% for de svarte. Landet er blant de som har verdens største forskjeller. 60% av befolkningen tjener mindre enn 7000 US dollar i året, mens 2.2 % av befolkningen tjener mer enn 50.000 US dollar. Inntektforskjellene går fortsatt etter hudfarge. Svarte utgjør over 90 % av landets fattige mens de utgjør 79% av befolkningen.

 

Ikke ANC-flertall i Western Cape

I dag er Western Cape den eneste provinsen der ANC ikke har politisk flertall. Debbie fra CPUT fortalte oss at det skyldes de mange fargede i Western Cape. – De var alltid for mørke for de hvite, men nå er de for hvite for svarte, forklarer hun. Det første demokratiske valget var i 1994, da Nelson Mandela kunne åpne parlamentet som har sete i Cape Town sjøl om hovedstaden egentlig er Pretoria. I 2009 mistet ANC flertallet i Western Cape, som den første provinsen. Det var den demokratiske alliansen av borgerlige partier som vant. De styrket sin stilling ytterligere ved valget til provins-parlament i 2014, da de fikk 59% av stemmene. ANC fikk 33%. I tillegg er det en rekke små partier, men Economic Freedom Fighters var det eneste som også fikk parlaments-representant. Det er et parti som har brutt ut av ANC og som mener at Den demokratiske alliansen og ANC er blitt like kapitalist-vennlige begge to. EFF er nå det tredje største partiet. Deres velgere er hovedsakelig unge, svarte menn i arbeiderklassen. ANC har en sterk historisk oppslutning, deres politikere bruker radikale begreper og slagord, politikken er rimelig borgerlig i tillegg for at de får sterk kritikk for korrupsjon og inkompetanse.

District 6 og byens beste museum.

Fra gatebildet i District 6 før bysaneringa

Vi bodde på Best Western Cape Suites Hotel som bare ligger hundre meter fra Cape Peninsula University sin by-campus. Universitetet har faktisk kjøpt hele hotellet som drives både som kommersielt hotell og som innkvartering for studenter. Alt ligger i den bydelen som nå heter The Gardens, men som tidligere het District 6. Dette er et område nært til The Castle – borgen – som var der byen startet. Fra 1600-tallet utviklet det seg her en fargerik bydel med en blanding av hvite og, frigitte slaver fra både østindia og Afrika.Det var håndverkere og forretningsfolk. For å gjøre en lang historie kort: Bydelen ble som mange andre likenende bydeler i byer over hele verden, et offer for bysanering etter annen verdenskrig – men denne bysaneringa var parret med rasisme og en type tvangsmidler man ikke ser andre steder. CPUT-University ble blant annet bygd, den gang som en teknisk skole for unge hvite. Det ble bygget boliger for velstående hvite, de svarte ble tvunget ut i nyetablerte townships. Nå prøver District 6 museum å dokumentere hvem det var som bodde i denne bydelen og hva som skjedde med dem. Mange har traumatiske minner om fordrivelsen fra at sted der de hadde sine røtter, sine naboer, sitt utkomme og relative velstand. Når CPUT ønsker å bygge videre ut, møter det motstand, fordi mange mener at det først må bli et politisk oppgjør der det ytest rettferdighet til ofrene for byfornyinga, som ble planlagt etter det engelske hageby-prinsippet som i og for seg var en progressiv tanke. Mange guidebøker skriver at om du skal besøke et museum i Cape Town, så må du besøke District 6 Museum. Det tror jeg kan være rett om du vil  lære mer om den politiske kampen i hele det 20-århundret omkring rase-spørsmål, framveksten av svart motstand, kommunistene og trotskistenes rolle, og ikke minst de mer subtile sidene ved apartheid.

 

 

Høyere utdanning i Cape-provinsene

Fra campus på Cape Peninsula University of Technology i District 6

Vi har startet et samarbeid med Cape Peninsula University of Technologysom har 37.000 studenter og i alt 9 ulike campuser. Også i Sør-Afrika har de vært gjennom en prosess med tvangssammenslutning av institusjoner i høyere utdanning. CPUT har mye felles med Høgskolen i Oslo og Akershus i form av at begge har mange ulike yrkesutdanninger, har en kort historie som universitet, har mange studenter men dårligere finansiering enn sin akademiske storebror i samme by, for CPUT er det Cape University, for HIOA er det UiO. At HIOA ennå ikke er universitet har ingen praktisk betydning, det skyldes bare særegne regler for å hete universitet i Norge. Alle andre institusjoner i utlandet ville bli kalt universitet og i forhold til samarbeid med CPUT er HIOA et universitet for alle praktiske formål.

 

Studenter sitter i kø utenfor en av datalab’ene på CPUT-biblioteket i byen. Når en går ut og en maskin blir ledig, slapp en inn.

Det er i alt 4 universitet og en rekke høgskoler i Western Cape. I naboprovinsen Northern Cape som dekker et enorm geografisk område med over 2 millioner innbyggere, er det ikke det noe universitet og bare to høgskoler. Northern Cape skal imidlertid nå få et universitet, men bare med 300 studenter! (Har dere hørt slikt: Opprette et universitet med 300 studenter?)  I Eastern Cape er forholdene nesten likt som i nord. Ressursene til høyere utdanning er svært ujevnt fordelt. Til sammen er det nesten en million universitetsstudenter og 400.000 høgskolestudenter i Sør Afrika. Men det er dobbelt så mange ungdommer i alderen 18-24 år som står helt uten både skoleplass eller arbeid. Det koster mye å gå på skole i Sør-Afrika, også selvfølgelig å ta høyere utdanning. Ofte strider det mot familie- og landsbytradisjoner.

Antall universiteter og colleger i de ulike provinsene, nærmere data finner du her.

CPUT

Cape Peninsula University of Technology er det eneste tekniske universitetet i Vest-Kapp-provinsen. Det er også det største med 32.000 studenter. Det ble grunnlagt i 2005 gjennom en sammenslåing av Cape Technikon og Peninsula Technikon. Det skjedde etter flere år med reform med store sentralt vedtatte sammenslåinger i høyere utdanning i Sør-Afrika.

De opprinnelige ni fakultetene ble slått sammen til seks: Applied Science, Business, Education and Social Sciences, Engineering, Health and Wellness Sciences, and Informatics & Design. Det er totalt 9 campuser. Da vi besøkte universitetet foregikk det en flytting av ingeniørutdanningen ut fra sentrum til Bellville-campuset utenfor byen. Dermed er det stort sett business og it som blir igjen i byen.

CPUT har omtrent det samme antallet ansatte i faglige og administrative stillinger som HIOA – men altså fordelt på 32.000 studenter – ikke 16.000. Likevel er det interessant at biblioteket har 140 stillinger – sammenlignet med Læringssenter og bibliotek som har i underkant av 80 stillinger men som har en bredere faglig portefølje med Medieseksjon, English for Academic Purposes mm. Imidlertid har nok vi noen automatiserte rutiner som utføres mer manuelt ved CPUT-biblioteket i tillegg til at de har 9 campuser.

Fra biblioteket på CPUTs by-campus

Besøk i Kirstenborsch – Cape Towns botaniske hage

      

Mandelas gull heter denne blomsten i Sør-Afrika som blomstret i den flotte botaniske hagen i Kirstenborsch

Fredag ettermiddag tok direktøren på CPUT-biblioteket oss med til Cape Towns botaniske hage, Kirstenborsch. Det er den største botaniske hagen på den ørlige halvkula. 36 hektar land med hage som ligger på nordsiden av Table Mountain og som er en del av et vernet naturområde på 528 hektar. Dette er et område som spesielt viser fynbos, som er en blomst som det bare i Kapp-halvøya finnes 2285 arter av. Fynbos regnes som Sør-Afrikas nasjonalblomst. Cape Floristic Kingdom har faktisk status av å være Unesco Verdenskulturarv. Hagen er som den første i verden, endel av dette verdenskulturarv-stedet.

    

Ulike arter Fynbos

 

CPUT

 

 

Vintur til innlandet og Stellenbosch

 

 

Søndag dro vi på heldags vintur. Det innebar vins-smaking på to vingårder, samt et besøk i landsbyen Franschhoek – franskkroken, en landsby grunnlagt av franske hugenotter. Det var i stor grad de som tok med seg kunnskapen om å lage god vin. Det er helt greit å starte dagen med vinsmaking kl 19. På den første gården smakte vi på 6 viner, men bare litt i hvert glass, samt en rekke gode oster i mellom.

 Skilt til folkebiblioteket i Franschhoek – her er vi i Afrikaan-land

Vi var også innom Stellenbosch som er den nest eldste byen i Kapp-provinsen. Den ble etablert i 1679 av guvernøren fra Kapp-kolonien, Simon van der Stel som likesågodt oppkalte byen etter seg sjøl. Ellers var den ofte kjent som Eikenstad etter sine mange eike-trær. nederlenderne var flinke til å drenere og lage kanaler. Det va nødvendig her fordi grunnvannet står svært høyt og mye av landet er nærmest sump.

Den første skolen i distriktet ble etablert i 1683, mens høyere utdanning ble etablert i form av en teologi-utdanning i regi av den Holandske reformerte kirken i 1859. Denmne utviklet seg til Stellenbosch universitet som ble etablert i 1918. Universitet er rangert blant de fremste i verden med sine 27.000 studenter. Historisk sett har apartheid stått sterkt i Stellenbosch og på universitetet. Ennå i dag er nesten 70% av studentene hvite, mens de utgjør ca 20% av befolkningen.

I 1710 ble det meste av byen ødelagt av brann, men et gammelt krutthus står ennå. Det er «forkledd» som kirke for ikke å bli ødelagt ved krig.

   

Byen er preget av hollandsk og britisk arkitektur som er ganske ulik.  De britiske husene har bl.a. bølgeblikkveranda foran huset.

 I Boerkrigen etablerte britene en militær base i byen, den var ikke den mest utsatte og sentrale. De som ikke var egnet til krig ble sendt til Stellenbosch. Det ble et stående uttrykk: Å bli Stellebosch’et betyr å bli forvist til et sted uten store karrieremuligheter, enten det er til Stellenbosch eller andre byer du blir sendt til.

Tord Høivik i Stellenbosch sammen med en bokelsker laget av studenter på kunst-studiet på universitetet

 

Mye å lære av en tur-guide

Guiden vår på vin-turen var en hvit mann i 60-åra. Han snakket perfekt engelsk i tillegg til helt korrekt tysk med nord-tysk aksent. Foreldrene hans var tyskere som hadde innvandret og funnet hverandre i Cape Town. Faren kom på 1920-tallet. De hadde snakket tysk hjemme, men fra han var i tenårene hadde de bare snakket africaan. Både engelsk og tysk hadde han måtte lære seg på nytt for å bli guide. Han hadde mye å fortelle, og også mye han ikke fortalte. Med en viss porsjon kildekritikk var det veldig interessant.

Guiden var begeistret for at Sør-Afrika nå var et land helt uten rasisme. Han var en stor beundrer av Mandela og hans forsoningspolitikk. Mandela har jo en kult-status i Sør-Afrika, blant alle grupper innbyggere. Da vi kjørte langs kystlinja sør for Cape Town der folk koste seg i søndagsværet, utbrøt guiden: «Kan du tenke deg noe så vanvittig – her var det bare lov for hvite å være i apartheid-tida? Se på det fargerike fellesskapet som vi har nå!» Jeg hadde stor sans for begeistringa hans for det nye multikulturelle Sør-Afrika og unnlot å spørre hva han tenkte- og gjorde – i forhold til rase-skillepolitikken under apartheid. Han hadde jo hadde vært voksen i årene før 1991!

Da vi kjørte forbi den militære flyplassen utenfor Cape Town fortalte guiden om flyvåpenet som nå er kraftig bygget ned. Tord spurte om flyenet ble brukt under krigen mot Angola, men det benektet guiden. Men selvsagt ble flyene brukt – i kamp mot russiske MIGs.