Lars Egelands blogg

Steinar Gullvåg stiller viktige spørsmål om kommunesammenslåinger, men gjør ingen forsøk på å svare på dem. I stedet viser han til at det pågår utredninger. Nøtterøy AP vil vente med å ta standpunkt til Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg inntil utredningene er ferdige. Problemet er at utredningene i stor grad handler om hvordan kommunene kan slå seg sammen, ikke hvorfor.

Det blir som om Steinar og jeg ble enige om å bygge et hus sammen. I stedet for å diskutere hvorfor akkurat vi skulle bygge hus sammen, kan vi utrede hvordan huset skal bli. Hvis Steinar da hadde trukket seg etter et par års utredning fordi utredningen gikk ut på at vindus-listene skulle males hvite, så hadde jeg nok trukket i tvil om han egentlig noen gang ønska et felles hus.

Gullvåg avviser forslaget om en mulig sammenslåing Horten-Tønsberg-Nøtterøy-Tjøme. Det er et forslag som griper forstyrrende inn i utredningen om Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme. Dessuten er det usikkert – ifølge Gullvåg – om Nøtterøy og Tjøme vil slå seg sammen med Tønsberg. Eller «gå inn i Tønsberg» som Gullvåg uttrykker det.   Denne usikkerheten burde det være viktig å få avklart så fort som mulig. Om Nøtterøy avviser Tønsberg, kan et samarbeid Horten-Tønsberg være aktuelt fordi det er to byområder som er i ferd med å vokse sammen. Med en bybane mellom de to byene via høgskolen, vil en fremtidig Jarlsberg-kommune bestående av Tønsberg og Horten være et alternativ om Færder-kommunen med Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme ikke lar seg realisere.

Jeg tror vi allerede nå kan svare på noen hvorfor-spørsmål. Gullvåg spør: Vil kommunen bli billigere å drifte? Sannsynligvis ikke. Undersøkelser viser at det man kan spare på å slå sammen kommuner i Norge, er ganske ubetydelig. Ønsket om å spare penger er et dårlig argument for kommunesammenslåing. Vil tjenestene og de ansattes kompetanse bli bedre? Både Nøtterøy og Tønsberg er i dag store nok kommuner til å kunne bygge opp gode kompetansemiljøer. De trenger ikke å slå seg sammen for å sikre dette. Vil en sammenslåing føre til sentralisering av administrasjon og tjenester? Svaret er mer avhengig av hvilke vedtak politikerne gjør enn av om det blir sammenslåing. Etter min mening bør velferdstjenester til innbyggerne ligge nærmest der de bor, enten det er skoler, barnehage eller eldreomsorg. Vi kan få en økt desentralisering gjennom å få mer hensiktsmessige kommunegrenser. Vedtaket om å legge ned Hogsnes skole og sende barna til Sem, skyldtes en slik uhensiktsmessig grense. Nå er Stokke usikre på om de kan opprettholde Vear skole. Hadde dette bomiljøet tilhørt samme kommune, ville det garantert vært et skoletilbud i nærmiljøet. Tilsvarende situasjoner kan man finne på Kaldnes-Teie-området der kommunegrensa går midt i det som er byområdet på Nøtterøy-sida av kanalen.

Blir lokaldemokratiet styrket eller svekket? 40% av Norges befolkning bor i kommuner som er større enn Tønsberg. Det er ikke lavere valgdeltakelse eller politisk aktivitet i disse kommunene. Større avstand til lokalpolitikere kan være et argument i geografisk store kommuner med et lite folketall. Men det gjelder hverken Tønsberg eller Nøtterøy. Mange interkommunale samarbeidsordninger svekker lokaldemokratiet. I en felleskommune bør vi vedta å ha et stort kommunestyre for å sørge for at det blir rom for mange lokalpolitikere med ulik geografisk og politisk bakgrunn.

Gullvåg viser til at det kan være store kulturelle forskjeller som taler mot kommunesammenslåing. Jeg er sjøl oppvokst på Nøtterøy, men flyttet til byen når jeg skulle etablere meg. Det var ingen kulturendring! Jeg hadde alltid følt at Tønsberg var min by samtidig som Fjærholmen og Hella var mine badestrender! Men Gullvåg har rett i at sammenslåinga Tønsberg-Sem satte sitt preg på kommunen i et par perioder. Derfor må vi tenke langsiktig. Sammenslåings-toget går nå, og det er det toget som skal kjøre både barn og barnebarn i mange tiår framover. Til tross for omkostningene ved å slå sammen Tønsberg og Sem, er jeg glad for at det skjedde. Ellers hadde Tønsberg i dag vært en by der 6-7000 innbyggere skulle bestemme over utviklinga i det som reelt ville være byen for et oppland opp mot 100.000 innbyggere.

Hvorfor slå sammen Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme? Svaret ligger i arealpolitikken. TB har skrevet at de inneklemte byene trenger større arealer. Jeg tenker motsatt. Utfordringen nå er å styre bosetting og arbeidsplasser slik at vi kan ta vare på de unike verdiene som ligger i naturen på øyene. Befolkningen i området trenger et bysentrum med vekstkraft både når det gjelder næring og kultur. Da vil byen også trenge at flere bor der. Den største trusselen mot friområder og landbruksjord er at veksten skjer i form av spredt, bilbasert bebyggelse uten arealpolitisk samordning. Dette er kjent stoff på Nøtterøy. Tønsberg vil bygge mange tusen boliger i bysentrum på «brukt jord». Da vil byen ha behov for at omegnskommunene samordner sin boligbygging med byen, uten at man sloss om å få innbyggere som betyr inntekter til kommunen. Men Tønsberg kommune har også livskraftige lokalsentra utenfor byen, slik det må det selvfølgelig også være i en sammenslått framtidig kommune.

(innleget er sendt Tønsbergs Blad i begynnelsen av oktober 2014, men det har ikke vært mulig å få klarhet i om de ville trykke det, men jeg antar at det nå ikke blir trykt, derfor spres det via bloggen!)