Lars Egelands blogg

Jeg brenner Tønsbergs Blad hver dag. Jeg gjør det for å fyr på ovnen og varme i huset. Anders Anunsen satte fyr på avisa i forbannelse over hvordan han syntes avisa hadde behandlet Fremskrittspartiet i valgkampen. Det er en ytring man kan være enig eller uenig i, men jeg vil likevel forsvare Anders Anunsens rett til å ytre seg. Personlig gir slik offentlig avisbrenning meg assosiasjoner til bokbål, og derfor syntes jeg det var en usmakelig protest. På samme måte er det mange som synes karikaturene i Charlie Hebdo var usmakelige, uten at det har noen betydning for forsvaret for deres rett til å publisere dem. I sin protest syndet Anunsen i tillegg mot det første bud i medieopplæringen for politikere: ikke angrep avisa, du vil aldri kunne vinne, men avisa kan drepe deg som politiker!  

I Tønsbergs Blad 15.1. trekker samfunnsredaktør Lasse Jangås igjen fram Anunsens protest, for å vise dobbeltmoralen hos politikere som nå støtter Charlie Hebdo. Som politisk motstander av Anunsen fikk jeg lyst til å forsvare hans ytringsfrihet. Det må være fullt lovlig å være så forbannet på Tønsbergs Blad at man ønsker at alle skal si opp sine abonnement, f eks slik at det kunne bli rom for andre aviser. Som tilnærmet monopolavis i distriktet utgjør Tønsbergs Blad makta, mens Anunsen selv mente å være en stemme som slet med å komme til orde. Jeg vil minne Jangås og Tønsbergs Blad om at ytringsfriheten hverken tilhører A-pressen eller Tønsbergs Blad. Den tilhører faktisk folket, inkludert Anunsen.