Lars Egelands blogg

Norge har 300.000 tomtefestere. I Tønsberg er det 1200 feste-eiendommer. Hver femte nordmann bor i en festet bolig eller har en festet hytte. Nå vil regjeringa mangedoble kostnadene for de som fester tomt. Milliarder vil bli overført fra vanlige hus- og hytte-eiere og til grunneierne.

Regjeringas forslag kommer på bakgrunn av en dom fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Etter SVs mening var EMD-dommen en klar politisk dom som hadde lite med menneskerettigheter å gjøre. Norske grunneiere er ikke blant de gruppene som har sterkest behov for menneskerettighetsvern. Likevel går Regjeringa nå enda lengre enn både hva grunneierne og Menneskerettsdomstolen krever.

Mens Høyre og Fremskrittspartiet kjemper iherdig mot en beskjeden eiendomsskatt, har de hatt mindre problemer med med at huseiere på festetomt skal få utgiftsøkning som er mange ganger så høy. Som en kommune med mange festetomter bør Tønsberg nå ta klart standpunkt mot regjeringas forslag.

Tomtefeste er den siste rest av en særnorsk leilendingsavtale. Nå bør tomtefeste  avvikles og tomtefesterne få en rimelig avtale for å kunne innløse tomta. I Tønsberg bystyre ble SV for noen måneder siden stående aleine om å foreslå en mulighet for innløsning av festetomt til en pris som kunne ha bidratt til å avvikle festetomt-systemet.

Det er gjerne de mest beskjedne husene som står på festetomt, sjøl om forskjellene tradisjonelt ikke har vært så store. Som sent som på 1990-tallet var det ingen prisforskjell på hus på festetomt eller selveiertomt, fordi festeavgiften oftest bare var et par hundrelapper i året. Et stort antall av de som nå bor på festetomt, har ikke inngått festeavtalen, men kjøpt huset eller hytte i en tid der prisforskjellen mellom festetomt og selveiertomt var minimal.

Det er en mindre del av festetomtene i Tønsberg som eies av kommunen. De fleste tomtene festes fra kommunen, men eies av Opplysningsvesenets Fond, dvs av kirka. Det er ingen menneskeretts-sak at vanlige tomtefesterne skal bidra til å samle ytterligere rikdom hos Opplysningsvesenets Fond.

Om festerne nå skal betale en leie ut fra markedspris en ubrukt tomt, betyr det  at de etter å ha betalt festeavgift i mange år, nå  er nødt til å kjøpe tomta en gang til. En annen måte å se det på er at festeren eier den påstående bygningen og har disposisjonsrett over den. En slik heftelse på tomta bør etter SVs mening bety at tomteverdien er må settes svært lav. Hvem vil kjøpe en tomt som er disponert til en bygning som noen andre eier?

Ordningen med tomtefeste har vært viktig i Norge fordi den har gitt flere muligheten til å bygge hus og hytter til en rimelig kostnad. Samtidig har tomteleien vært en beskjeden men forutsigbar inntekt for grunneiere. Ofte har grunneierne ønsket å feste bort tomt ut fra andre ønsker enn festeavgiftene, slik som at man har ønsket byutvikling eller å legge til rette for hytter som vil kunne gi inntekter som følge av tilrettelegging av tomter, vedlikeholdsoppdrag eller andre salgsinntekter.

Grunnleggende må være tomtefesternes rett til å kunne forlenge sin avtale på noenlunde de samme betingelsene som gjalt da festekontrakten ble inngått. Noen annet vil være et brudd på den avtalen som lå til grunn ved inngåelsen av festeavtalen.

Regjeringa skiller ikke mellom bolig og hytte. Fra grunneierne blir det pekt på at verdiøkningen har vært enorm på mange hytteiendommer. Blant annet blir Hvaler trukket fram der verdiøkningen på festetomter har vært stor. Hvaler er imidlertid ikke representativ for feste-hyttene som gjerne er mindre hytter på lite produktiv landbruksgrunn i skog og i fjellet. At noen hytter har steget mye i verdi må derfor ikke brukes som argument for å frata festerne deres grunnleggende rett til å vite at man bor trygt i hjemmet sitt eller på hytta.