Lars Egelands blogg

Marrakesh-avtalen innebærer et helt nytt skifte i opphavspolitikk. I hundre år har vi fått nye lover og avtaler som har begrenset tilgangen til opphavsrettslig materiale. Marrakesh-avtalen er den første avtalen som fokuserer på unntak fra opphavsretten og som åpner for full tilgang til alle mennesker med syns, hørsel eller andre lese-hemninger. Det neste må være en avtale som tar for seg unntakene som må gjelde for bibliotekene og deres brukere, sa Tobias Schonwetter fra Instituttet for kommersiell rett ved Cape Town Universitet på IFLA-sesjonen om opphavsrett i dag.

Marrakesh-avtalen ble framforhandlet og undertegnet- i Marrakesh – i 2013. Et sekstitalls land har underskrevet avtalen til nå, deriblant Norge. Å underskrive en slik avtale er å gi en støtte til avtalen, men det viktigste er at avtalen må implementeres i nasjonal lovgivning og ratifiseres. Foreløpig er det 10 land som har ratifisert, det trengs 20 for at avtalen skal bli gjeldende. Den norske regjeringa sier at de planlegger en ratifikasjon, men ofte er det prosesser som tar lang tid, mens det nå er behov for å få de første 20 til å ratifisere. Regjeringa varsla i juni at de arbeider med en total fornyelse av Åndsverksloven og at lovforslaget vil bli lagt til høring ut på høsten i år. Vil det nye utkastet bety at Marrakesh-avtalen kan implementeres?

Mange utviklede land har regelverk som ikke atskiller seg mye fra innholdet i Marrakesh-avtalen. Men det nye er uansett at hvis et dokument er gjort tilgjengelig for folk med lesehemninger i et annet land – som punktskrift, lydbok eller ebok – skal den kunne importeres uten opphavsrettslige problemer. Det har til nå vært umulig.

Marrakesh-avtalen omfatter en spesiell målgruppe som altså får retten til å få informasjon i et format som passer dem best. Men skal det være sånn at de som er definert som lesehemmede skal få informasjonen i best mulig format, mens de som ikke har en slik diagnose må nøye seg med et format som man ikke ville foretrekke? Det høres urimelig ut! Retten til å kunne få lese i et digitalt format som kan tilpasses storskrift osv – må kunne gjelde alle. Norsk Bibliotekforening ved Mariann Schjeide og Kristine Abelsnes har sendt inn et innspill til regjeringas arbeid med ny Åndsverkslov. Der tar de til orde for at loven må åpne for retten til å kunne låne ut e-bøker, og til å fjernlåne e-bøker. Dagens lov skiller egentlig ikke mellom digital informasjon og analog, slik mange tror. Det er fritt fram for bibliotekene å låne ut digital musikk eller digitale bøker, så sant det er lagret på en fysisk CD-plate. Det er bare når boka blir transportert via nettet, at lovverket ikke gir biblioteket noen unntak fra opphavsrettslovgivningen. I stedet baserer man seg på lisensavtaler. Ofte bidrar lisensavtalene til å begrense bruken av opphavsrettslig materiale mer enn det lovverket tillater. En ny åndsverkslov må derfor slå fast noen rettigheter som ikke skal kunne overprøves av lisensavtaler. Når regjeringa tenker å legge fram en helt ny lov i høst, er det viktig at bibliotekene begynner å diskutere opphavsrett og stille krav om unntak for bibliotek for alle formater.

Verdens opphavsrettsorganisasjon – WIPO – har laget en rapport som fokuserer på om de enkelte landene har implementert unntak for bibliotek i sin nasjonale lovgivning. Svært mange land har fortsatt ikke det, og enda flere land har unntak som ikke er tilstrekkelige for å sikre bibliotekbrukerne adgang til kunnskaps- og kulturkilder.

Posterutstilling

Studieverkstedet ved Læringssenter og bibliotek har en poster på IFLA der de forteller om Studieverkstedet og den dialogbaserte veiledningen ved hjelp av student-mentorer. Grethe Moen Johansen og Ingunn Nilsen forteller om mye besøk. Også Fagforbundet har poster der budskapet er at bibliotekarer må organisere seg. De deler ut buttons der det står at Knowledge is power – som lyser fra mange jakkeslag på konferansen.

Ellers er det postere om et utall temaer, mye om prosjekter for lesestimulering og aktivisering av folk i lokalsamfunnet. Sheffield University forteller om et interessant MOOC-prosjekt der biblioteket spiller en viktig rolle, akkurat som vi ønsker å gjøre på HIOA. Fagbibliotek i California presenterer et samarbeidsprosjekt der de ønsker å utvikle et felles biblioteksystem. Vi kan sukke over Bibsys mange ganger, men vi må huske på at vi er langt framme når vi i årtier har hatt et felles biblioteksystem.

Bibliotek i en krisetid

Bibliotekene er viktige når kriser rammer et samfunn. Det ble tydelig da USA var herjet av store orkaner for ti år siden. Bibliotekene bidro både i forberedelsene med å spre informasjon og å styrke samholdet i befolkningen før orkanene kom. Under krisen ble mange bibliotek brukt som redningsstasjoner og overnattingssted. Etter krisen var de samlingssteder og steder der folk fikk hjelp i forhold til forsikringskrav osv.

Bibliotek i krisertider var et tema som IFLAs komite for ytringsfrihet b(FAIFE) satte på dagsordenen, med mange innspill. Sør-Afrika hadde etter avskaffelsen av apartheid en Sannhets- og forsoningskommisjon der bibliotekene spilte en rolle som nøytrale arenaer og som fysiske steder for forsoning og dokumentasjon av overgrep. Fra IFLAs sekretariat ble det opplyst at man har utviklet en kriseliste over dokument-kulturarv som må reddes ved konflikter og katastrofer. Lista er hemmelig av gode grunner, men man ønsker innspill fra alle land.

Archie L. Dick fra Universitetet i Pretoria fortalte om motstand mot apartheid i sør-afrikanske bibliotek, og sør-afrikanske bibliotekarers kamp mot begrensinger av ytringsfrihet og tilgang til bibliotek i dagens Sør-Afrika. Det var mange historier:

Albie Sachs kom fra en jødisk familie i Litauen, men vokste opp i Sør-Afrika og ble advokat som engasjerte seg for ANC. Han fortalte Dick om hvordan han opplevde at det å ikke ha tilgang til bøker i fengselet, var det verste overgrepet. Så fikk han tilgang til bøker, gjennom en ukjent bibliotekar som forsynte han. Det reddet hans psykiske helse, sa Sachs. Dick fant fram til den ukjente bibliotekaren som selv var engasjert mot apartheid. Det var også Jill Ogilvie som vitnet i rettsaken mot en såkalt kommunistisk terrorist i 1972. All den informasjonen han er tiltalt for å skaffe seg, er tilgjengelig i mitt bibliotek, sa hun. Men ikke alt var tilgjengelig. Derfor lagde bibliotekaren Dawood Parker et undergrunnsbibliotek med forbudte bøker. Djeveltoppen – en fjelltopp mitt i Cape Town, var et hemmelig møtested der leserne møttes. På Robben Island lagde bibliotekaren Sedick Isaacs et berømt bibliotek. Han satt 13 år som fange. Der var det ikke bare kamp om å få bøker til biblioteket, men også en kamp mellom fangene om bibliotekets profil. Kommunistene stjal anti-kommunistiske bøker og omvendt. Svinnet var stort. Bibliotekaren Vincent Kolbe lagde bibliotek i township’ene. Bibliotekene var rasedelte, men bibliotekaren Leta Naude sørget for at en svart mann som var interessert i seiling fikk bøker om seiling som bare var for hvite. I 1998 ble han den første svarte mann som seilte jorda rundt solo.

I dag kjemper sør-afrikanske bibliotekarer mot korrupsjon, manglende innsyn og økt hemmelighold. Det er også et problem med opptøyer der det blir satt fyr på biblioteker på grunn av misnøye. Ofte blir bibliotek ikke lokalisert der folk har behov for dem. Derfor vokser det igjen opp undergrunnsbibliotek i fattige områder.

Seminar med CPUT

I går hadde jeg og de øvrige deltakerne fra Høgskolen i Oslo og Akershus, et eget seminar med bibliotekkolleger fra Cape Peninsula University of Technology (CPUT). Det slutter aldri å overraske hvor like mange av våre utfordringer er, selv om problemet med sult ikke er så stort blant norske studenter. Heller ikke at de unge jentene må prostituere seg for å få penger til mat. De fleste synes at det er helt forferdelig, men Amnesty mener at det er en menneskerett til vil beskytte, ikke minst sugar-daddyenes rett til å kjøpe unge fattige studenter.

Fra HIOA hadde vi presentasjoner om ulike prosjekter vi har jobbet med: Markedsføring av biblioteket, redesign av biblioteklokaler for å gjøre dem mer vennlige for studentene, informasjonsferdigheter hos studentene. En gruppe brukte anledningen til å lansere en egen MOOC med innføring for studenter i hvordan de kan bruke biblioteket. Sjøl snakka jeg om biblioteket som utgiver der HIOA-biblioteket blant annet har utviklet åpen programvare for å konvertere word-tekster til XML, pdf,htlm, epub mm. Før innebare dette mye manuelt arbeid som kunne ta opptil 12 timer, nå er det gjort på 30 minutter. Dagen ble avslutta med Ingunn Nilsen og Grethe Moen Johansen som snakket om dialog-basert skriveopplæring som brukes av Studieverkstedet ved Læringssenter og bibliotek.

Sophie Essmat fra HIOA i kaffeprat med kolleger fra CPUT

CPUT presenterte sitt program for opplæring i informasjonskompetanse der brukerne får en prøve og et sertifikat som er meget attraktivt. De snakket om tilrettelegging for funksjonshemmede, og om et prosjekt for å analysere data om studentene. Mike Molll fra CPUT-biblioteket ønsker seg et maskin-system for å finne fram til mulige drop-out-studenter. For eksempel: Dårlige karakterer, kombinert med ikke bibliotekbruk, eller dårlig bibliotekbruk – kan utløse en bekymringsmelding der studenten blir innkalt til veiledning. Han mente sjøl at det var langt igjen til et funksjonelt system. Kanskje vil det være lettere å kjøpe slike data fra Google:

Ingen databruk før kl 12, men søking på ikke-faglige sider ut over natta, samt data om innkjøp av øl= alarm om mulig drop-out?

Fellesseminaret HIOA/CPUT ble holdt i praktfulle omgivelser på CPUTs egen hotell-skole i vannkanten

Kvelden avslutta vi med afrikansk mat – kjøtt fra kudu, struts og sprinbock sammen med mais-velling – og flott levende afrikansk musikk!

I kveld er det kulturaften for hele IFLA-konferansen. – Ta med dere danseskoene, er beskjeden fra det lokale vertskapet.