Generalforsamling i IFLA
I dag var det generalforsamling i IFLA. Det er ikke noe dramatisk høydepunkt med tanke på bibliotekpolitikken i verden. Møtet ble ledet av avtroppende president Sinikka Sipilä. Jeg tror hun satt med et sett ferdigskrevne lapper på engelsk der det sto hva hun skal si i forbindelse med enhver avstemning. Møtet inneholdt en rapport fra presidenten om IFLAs arbeid, deretter generalsekretæren og kasserer. IFLA har et årlig budsjett på halvannen million Euro. Omtrent halvparten kommer fra medlemskontingent. Over 300.000 Euro kommer fra Bill og Melinda Gates Foundation. De siste tre årenes IFLA-konferanser er arrangert av selskapet IFLA-holding og har også gitt betydelige bidrag i IFLA-kassa. Utgiftene er hovedsakelig lønn – 1 million – men også prosjekter knytta til IFLAs prioriterte oppgaver over hele verden.
Avskjed med Sinikka Sipilä
Etter generalforsamlingen var det avskjedsmottakelse for den avtroppende presidenten. Sinikka Sipilä går ikke bare av som IFLA-president, men hun går også av fra stillingen som generalsekretær i Finlands Bibliotekforening. Hun ble takket av av lederen fra Finlands bibliotekforening som beskrev henne som en person med et ansikt som nesten inneholder et smil. Det er en god karakteristikk, som president har hun vært litt utilnærmelig. Engasjementet har vært sterkt, men ikke alltid like synlig på overflaten. Ellen Tyse som var IFLA-president to perioder tidligere, takket for støtten som hun hadde fått fra Finland og de andre skandinaviske landene som gjorde at hun ble valgt som den første afrikanske IFLA-presidenten. De skandinaviske landenes bidrag til apartheid-regimets fall var også betydelig, og Ellen Tyse takket også for det. Nå overtar amerikanske Donna Scheeder som IFLA-president.
Hypatia – bibliotekar og den siste hedning?
Sinikka Sipilä ønsker velkommen til sin avskjedsfest – NBFs Mariann Schjeide står i køen for å bli ønsket velkommen.
Hypatia regnes som en av de første store kvinnelige matematikerne, født i 355 e Kr. Hun var lærer og bibliotekar. Hun ble steinet til døde av kristne fordi hun ikke aksepterte den «Kristne overtroen» som innebar at faglig kunnskap fra tidligere kulturer skulle vrakes. Derfor er det bygd myter omrking Hypatia som den siste hedning. Richard Higgs som arbeider på University of Cape Town med informasjonsteknoligi, hadde skrevet et skuespill om Hypatia som også var bibliotekar. Hypatia kom tilbake fra dødsriket, og møtte en nyhetsreporter som rapporterte om opptøyer rundt biblioteket i Alexandria der bibliotekarene kopierte forbudt litteratur. De ble arrestert og henrettet. Mange land reagerte på henrettelsene, men bibliotekarene hadde tross alt selv brutt en viktig menenskerett, nemlig at de krenket copyright-bestemmelsene og kopierte ulovlig. Det var et tankevekkende skuespill på mange nivåer, og det var en meningsfull debatt med skuespillerne og forfatteren etterpå.
Inngangspartiet til Robben Island
Tur til Robben Island
Delegasjonen fra Høgskolen i Oslo og Akershus, hadde bestilt billetter til fangeøya Robben Island på forrige lørdag. Øya ligger 11 kilometer ut i havet fra Cape Town. Da ble fergene innstilt på grunn av mye sjø. Derfor droppet vi deler av konferansen i dag for å dra til Mandelas øy. Man kan ikke være i Cape Town uten å se Robben Island! Mandela satt fanget der i 18 av sine totalt 27 år i fengsel! Det har vært en fangeøy helt siden 1600-tallet, deretter leprakoloni. Først på 1960-tallet bygde apartheid-regimet toppsikkerhetsfengselet for politiske fanger. Guidene i fengselet er alle tidligere innsatte. Mandela ble et symbol fordi han satt så lenge i fengsel, men her satt også en rekke andre viktige politiske fanger, ikke minst Walther Sisulu som var lederen av ANC. Mandela ble løslatt i 1990, i 1991 ble resten av de politiske fangene fri. Blant ANC-fangene var det leger. Advokater, historikere, – en mengde akademikere, men også folk helt uten utdanning. Parolen var å gjøre Robben Island til et universitet! Det fikk de til ikke minst på grunn av Sedick Isaacs – den ukjente anti-apartheid-helten som de sier om han i dag. Han organiserte biblioteket på Robben Island.
Det er en sterk opplevelse å se cellen der Nelson Mandela satt i 18 år, en dobøtte og et teppe på gulvet. Lange dager med arbeid i steinbruddet som ødela synet hans på grunn av de sterke refleksene fra sola. Mandelas bok «En lang veg til frihet» henter tittelen sin fra Robben Island. Fengselet lå et par hundre meter fra havna. Veien til frihet var bare et par hundre meter, men den var utenkelig lang. En fange-guid fortalte at da han ble løslatt i 1991 etter ti år, hadde han to ønsker: Å komme seg opp på Table Mountain som ligger bak Cape Town, fjellet han hadde sett på hver dag i ti år. Det neste var et måltid Kentucky Fried Chicken,
Gruppebilde av HIOA-gruppa med våre gamle venner fra Makere University Library, på Robben Island, Table Mountain og Cape Town i bakgrunnen.
Sikkerhet i Cape Town
Hvor sikkert er det å ferdes på gatene? Beskjeden til alle er ganske klar: Ta taxi! En norsk deltaker var frustrert over at hun måtte ta taxi 200 meter fra konferansestedet til hotellet der hun bodde. Jeg har stort sett gått fra og til konferansestedet og en billig Airbnb-leilighet som jeg leier lenger opp i byen. Men sikkerhetsspørsmålet er reelt. Det er mange tiggere som av og til er ganske aggressive – ofte innvandrere fra nabolandene. – De kommer opp til deg og sier at de ikke tigger, men gjerne vil at du skal kjøpe et brød til dem eller gi et tilskudd til overnatting. Turist-anbefalingen er at du ikke gir penger. I går kveld når vi kom hjem hadde vi et slik tigger på slep. Foran leiligheten vår pleier det å være en sikkerhetsmann som slipper oss inn, nå var han ikke der. Da måtte vi finne fram nøkkelen, og det gir en følelse av usikkerhet. På veg hjem fra møte klokka 20 i kveld møtte jeg en ung kvinne med en baby som ba om penger til mat. Da fikk jeg problemer med å være travel konferansedeltaker i dress. Jeg tok henne med til en liten snackbar og ga litt penger til mannen bak disken: Jenta her skal ha varer for disse pengene, sa jeg, og forsvant ut. Det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre for oss som er født med sølvskjea i munnen.
Du bør ikke gjenta myter hentet om Hypatia som kan føres tilbake til John Toland (1670-1722). Det var da et behov blant protestanter for å lage negative myter om den katolske kirke. I opplysningstiden var det Voltaire med flere og nå … er du som går i dette sporet. Man bør være forsiktig med all kritikk (kildekritikk er tingen) som ikke er forankret i de faktiske forhold. Mer om emne finner du i Kari Vogts (1982) «Filosofiens rettemessige herskerinne. Hypatia fra Alexandria» i hennes bok: «Den sjulte tradisjon. Skapende kvinner i kulturhistorien». Sigma forlag. Og det anbefalles fra min side å lese bok til Maria Dzielska (1995): Hypatia of Aleksandria. Harvard University Press.