Folkebibliotekene har fått i oppgave å være lokale debattarenaer og litteratur-hus. Det er en oppgave de har tatt med begeistring. Antallet arrangementer i folkebibliotek har blitt tredoblet de siste åra, fra 9,1 i 2007 til 26.6 ved hver avdeling i 2014. Likevel går besøkstallet går ned i folkebibliotekene, skriver Klassekampen 2.10. Fra at halvparten av befolkningen besøkte folkebiblioteket for noen år siden, er det nå bare 4 av 10.
Det er flott at folkebibliotek – og fagbibliotek – lager arrangementer. Biblioteket skal gi tilgang til kunnskap og formidle i alle sjangre. Ikke bare gjennom papirbøker eller digitalt, men også gjennom forfattermøter, diskusjoner og foredrag. Det er en logisk utvidelse av bibliotekets oppgaver.
Folkebibliotekene har i dag mer enn dobbelt så mye besøk som museene og kinoene. Tar vi med besøkstallet til fagbibliotekene er samlet besøkstall til bibliotekene nesten tre ganger så høyt som kinobesøket. Det skyldes først og fremst det daglige, ukentlige eller månedlige besøket av folk som vil skaffe seg kunnskap og opplevelser gjennom å lese og låne bøker, tidsskrifter eller digitale informasjonskilder. Det er ikke mulig å lage arrangementer som får besøkstall som oppveier denne tradisjonelle bibliotekbruken. Det er denne bruken som gjør at bibliotekene rangeres som den offentlige tjenesten folk er mest fornøyd med.
Jeg er enig med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre som sier at det ikke behøver å være noen motsetning mellom å satse på arrangementer og å hjelpe folk med å finne informasjon. Arrangementene vil bidra til å vitalisere bibliotekene og ikke minst å sette dem på dagsordenen i media.
Nedgangen i besøk til folkebibliotekene faller sammen med en periode der folkebibliotekene er blitt kommunale budsjett-tapere. Utfordringen nå er derfor ikke å velge mellom arrangementer eller tradisjonell kunnskapsformidling, men å sørge for at kommunene setter bibliotekene økonomisk i stand til begge deler.
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar