Lars Egelands blogg

Enter a caption

Gro Balas, tidligere kulturdirektør i Oslo og AP-politiker er i tvil om det er noe vits i å ha et hovedbibliotek i Oslo. Bibliotek er jo til for unger, ungdom og innvandrere og de bor jo i bydelene, og vi vil helst ikke ha dem til sentrum, mener hun i dagens Aftenposten. Dette er en farligere kritikk enn Carl I. Hagen som bare gleder seg over hver krone som ikke blir brukt på felleskapsløsninger.

At vi vil ha bilfri by betyr ikke at man skal sørge for at det ikke lenger er noen grunn for å dra til byen. Tvert i mot: Bilfri by er for å skape et kompakt godt sentrum for mennesker. Et nytt hovedbibliotek i Oslo vil være en av de viktigste motorene for å få til dette.

Når mer og mer av shoppingen skjer på nettet, er biblioteket den moderne institusjonen der mennesker møtes, der sosialt fellesskap oppstår. Stedet for demokratisk debatt og samtale, stedet for læring og innovasjon.

Dette skjønner hvis ikke Gro Balas. Jeg har møtt mange AP-folk som ikke skjønner seg på byutvikling eller arealpolitikk, langt mindre en arealpolitikk som reduserer transportbehovet. Jeg vet ikke om Gro Balas er en av dem. Ting kan tyde på det. Hva blir det byutviklingsmessige grepet i Bjørvika om planene for Deichmann skrinlegges? Jo, det vil være en opera og et kunstmuseum der. Kunstmuseet vil trekke mange turister og også en del Oslo-folk. Men det finnes ingen museer som slår bibliotekene med tanke på besøk. Byrådsleder Raymond Johansen har sikkert rett i at det er andre som sikkert gjerne vil etablere seg på Deichmann-tomta. Et nytt kontorbygg for et multinasjonalt konsulentbyrå?

Vi er mange som har undret oss over at Byrådet har reist spørsmålet om hovedbibliotekets framtid. Hvor alvorlig er dette ment? Foreløpig har de bare sagt at de vil regne nøyere på overskridelsene. Så har noen kommet på banen og stilt spørsmålet om hovedbiblioteket burde ligge et annet sted? Kan det bygges billigere? Svaret på det har vært at det nye hovedbiblioteket har vært planlagt siden midten av 1980-tallet og at det er brukt uhorvelig mye penger på planlegging. Å planlegge et bygg et helt annet sted vil være å kaste bort mange penger.  Det er grunn til å ta prøveballongen  fra byrådet alvorlig. Å gi byrådet beskjed at vraker de hovedbiblioteket kommer det til å stå igjen som den viktigste saken de huskes for. Vil det være en sak som peker framover, eller som viser et byråd uten visjoner?

Leser jeg Gro Balas rett, så er hun tydeligere i å reise spørsmålet om det trengs noe hovedbibliotek. Skal vi heller satse på filialene? Da ser man etter min mening helt bort fra bibliotekets rolle som byutvikler. Men hva betyr det for bibliotekene?

Nye Deichmann var ment som det nye framtidsbiblioteket i Norge. Et bygg med et innhold som skulle fornye biblioteksbegrepet. Et bygg for en tid da møteplassene mellom mennesker blir færre, der vi står i fare for at sosiale forskjeller øker. En tid med økt digitalisering og dermed økt ulikhet i tilgang til kunnskap. En tid som mer enn noen roper på biblioteket, som framtidas velferdsstats mest moderne institusjon.

At man i Oslo med jevnt nedadgående biblioteksbudsjetter de siste åra, setter opp en motsetning mellom å ha et hovedbibliotek eller filialer – er uakseptabelt.