Foran fjorårets kommunevalg, var det en kampanje på sosiale medier der folk som er godt integrert og gjør en viktig jobb sto fram med hashtaggen «Jeg var engang en flyktning». En av dem var skolebibliotekar Sanja Pasovic som etter valget ble varaordfører i Tinn kommune. Valgresultatet viste at Pasovic er en populær politiker både i eget parti (SV) og blant andre partiers velgere. Pasovic er den første flyktning med bibliotekbakgrunn som er valgt som ordfører eller varaordfører i Norge. I 1993 flyktet hun fra Bosnia, kom til Porsanger i Finnmark før hun endte opp i Rjukan
Det er ingen tvil om at det er en utfordring å ta imot så mange mennesker som vi har gjort. Det vil koste tid, krefter og penger – men vi klarer det, sa den tyske forbundskansleren Angela Merkel i sin nyttårstale.
Nyttårstalen handlet bare om asylsøkerne. I motsetning til den nye norske flyktningeministeren snakket Merkel ikke om folk som ble båret fram på gullstol, men tvert imot om de modige menneskene som hadde lagt ut på en farefull ferd til friheten. – . Hun syntes nyttårsdagen var en god dag å takke alle som hadde tatt så hjertevarmt imot asylsøkerne som har kommet til Tyskland. Vellykket innvandring har vi alltid profitert på, sa Merkel, – både økonomisk og samfunnsmessig.
Da Sylvi Listhaug ble utnevnt til ny flyktningeminister skrev Norsk Bibliotekforening et brev til henne, der hun ble oppfordret til å satse på bibliotekene som integreringsarena. Bibliotekene er ikke bare den mest populære offentlige tjenesten, det er også en tjeneste som i høy grad brukes av innvandrerbefolkningen i Norge. Ikke minst har innvandrerbefolkningen tillit til at biblioteket er et trygt sted å være, også for barn og ungdom.
Det er påvist at bibliotekene har vært en budsjett-taper de siste 10 årene. Kulturutredningen – Enger-utvalget – påpekte at det nå bør være på tide å ta et løft for «den kulturelle grunnmuren» – bibliotekene og kulturskolene. Likevel så vi at mange kommuner i høstens budsjettbehandling reduserte bevilgningene til folkebiblioteket. I mange tilfeller er det kommuner som tar imot mange asylsøkere og dermed får store overføringer fra Staten. Ofte brukes disse pengene til å saldere trange kommunebudsjetter slik at man slipper å foreta kutt i skole og eldreomsorg. Samtidig er de bekymret for evnen til å integrere asylsøkerne. Da er det korttenkt å kutte i bibliotektilbudet.
I dag er biblioteket den offentlige institusjonen som er best egnet til fremme integrering. Det er viktig med introduksjonskurs og norskkurs, men biblioteket er spesielt som «et tredje sted» der asylsøkerne frivillig kan møte andre asylsøkere, få informasjon både om Norge og hjemlandet. Og ikke minst møte andre nordmenn gjennom hverdagslige møter, men også gjennom organiserte tilbud om språkkafeer, samtalegrupper osv i regi av biblioteket. Biblioteket er også en arena for frivillige organisasjoner som vil engasjere seg for å ta i mot og gi tilbud til asylsøkere. Bibliotekene er forankret i sine nærmiljøer, men har stor erfaring med å se at verden er større enn byen eller bygda.
Bibliotekene har ikke ventet på noen marsjordre fra sentrale myndigheter. Det er imponerende å se at bibliotek over hele landet har utviklet tilbud til asylsøkerne. Etter innspill fra lokale bibliotek tok Norsk Bibliotekforening initiativ til en praktisk ordning for at mennesker som ikke har fast bosted i Norge, kan få lånekort. Det omfatter grupper som rom-folket som befinner seg i Norge i deler av året, og det er asylsøkere på mottak før de har oppholdstillatelse.
Over hele landet engasjerer bibliotekene seg. Smaalene Avis kan fortelle om en utstilling av keramikk i Spydeberg bibliotek. Det er seks beboere ved mottaket for mindreårige asylsøkere i Spydeberg som har gått på keramikkurs i biblioteket. Ved Fana bibliotek starter de språkkafe. Alle fra studenter til asylsøkere er velkomne. Når avissalen på hovedbiblioteket på Deichmann åpner, har folk stått lenge i kø for å komme inn til norsktrening. Slike samtalegrupper og diskusjonsklubber finnes også på filialene. Skedsmo bibliotek arrangerte debatt om innvandring etter initiativ blant annet fra FrP. I mange bibliotek har det vært innbyggermøter for å gi informasjon om asylsøkere som kommer til bygda.Steinkjer bibliotek tilbyr bøker på 29 språk. Hver ettermiddag stiller frivillige fra Røde Kors opp for å hjelpe asylsøkere, flyktninger og arbeidsinnvandrere med å praktisere norsk. Bibliotekets abonnement på Pressreader gjør at de kan tilby digital tilgang til 5.000 aviser på 60 språk. «Mange har fått god kontakt med flyktninger gjennom norsktreninga i biblioteket. Det knyttes fort bånd, og det er bra for integreringa», sier biblioteksjef Anne Hulbækdal Gaundal til Trønder-avisa. Forfatteren Dag Ove Johansen forteller i Avisa Nordland om språk-kafeen i regi av Frivillighetssentralen på Sande bibliotek. Det var kommet 40 mennesker med fremmedspråklig bakgrunn. «Meget interessant og givende», mente Johansen. På Sola bibliotek gir u-lands-geograf Ingunn Notøy råd om hvordan vi bør ta imot flyktningene. På Rjukan bibliotek kan du ikke bare låne bøker, men de låner også ut nordmenn. Det er et korttidslån for å spleise folk, sier biblioteksjef Tine E. Kaae Andersen som selv er innvandrer, riktignok bare fra Danmark. Dette er bare små eksempler på alle aktiviteten som tilbys i norske bibliotek.
Prisen for årets bibliotek 2016 gikk til Berg folkebibliotek på yttersida av Senja. Det var en pris for bibliotekets rolle i integrering. Biblioteksjefen i 34% stilling som bare går under navnet «ho Brita på biblioteket» fortalte at på biblioket lager de kulturmøter der oldemor fra Mefjordvær kan lære eritreiske ungjenter å strikke votter, mens ivrige eldre damer bærer rundt på små afrikanske babyer. På biblioteket kan man se unge arabiske menn i dyp samtale med gamle fiskere. I en kommune med 900 innbyggere er det ikek uvanlig at biblioteket samler opp mot 200 mennesker til sine arrangementer, i tillegg til alle de daglige besøkene. – Integrering handler om å møtes og bli kjent med hverandre. Å være med og forme samfunnet man er en del av, er en grunnpilar i demokratiet. På yttersiden av Senja hviler denne pilaren på et bunnsolid grunnfjell, nemlig folkebiblioteket, sa NBF-leder Mariann Schjeide ved prisutdelingen.
Universitetsbiblioteket i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeidet om en innsamling av bøker. Det er et delprosjekt under det som kalles «dugnad for flyktninger». Ved HIOA-biblioteket er vi full gang med å lage nettstedet «Skolekassa» som er en nettsted med digitale lære-ressurser for grunnskolen, rettet mot de mange mindreårige asylsøkerne og asylbarna som nå sitter i mottak og har mangelfull undervisning. Det hele startet som en ide under julebordet vårt i fjor. Vi har satset stort på å filme undervisning og forelesninger. Kunne vi ikke lage undervisningsprogrammer på ulike språk, som kunne supplere undervisning for asylsøkere? Vi tok kontakt med våre HIOA-kolleger i NAFO, det nasjonale senteret for flerkultur i opplæringen. Før vi visste ordet av det ble vi spurt av Utdanningsdirektoratet om vi kunne lage nettstedet, og om vi kunne bidra med å produsere digitale læremidler. Det var utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen som hadde bestemt at vi burde ha et slikt nettsted. – Men han vil ha det på plass i løpet av en ukes tid. Klarer dere det? Vi måtte si som Merkel: Vi klarer det. Jeg har sans for utålmodige ministre som vil satse på opplæring og integrering for asylsøkerne.
Vi klarer det, sa Merkel. I sin nyttårstale minte hun på at de i fjor feiret 25 års jubileum for Tysklands gjenforening. Hva har de ikke klart på disse 25 årene? Om man klarer det er mye avhengig av innstillinga. Hvis man mener at asylsøkerne er en trussel mot vår velferd og at de truer våre verdier, kan det lett gå galt. Det vil bli lettere å lykkes med integreringa hvis vi mener at det er rimelig at vi gir vårt bidrag til å hjelpe folk som er på flukt fra en krig som nå har vart like lenge som 2. verdenskrig, hvis vi tror at dette er folk som gjerne vil ha jobb, lære seg språket og skape seg en ny framtid i vårt land. Og lykkes vi har Angela Merkel helt rett i at vi som samfunn vil tjene på det. Hvis vi får folk i arbeid etter få år, er det billigere enn å utdanne norsk arbeidskraft som ofte kan ta både 20 og 30 år fra fødsel. I et land der befolkningen stadig blir eldre, trenger også vi nye hender. Jeg tror at det i bibliotekene er en innstilling om at vi gjerne vil gi vårt bidrag til å lykkes. Det viser en samfunnsånd og en etikk som vi kan være stolte av, og som kommunene må sette pris på at de har! Bibliotekene er en ressurs som Listhaug må benytte seg av hvis det er integrering hun også ønsker integrering!
(Artikkelen har stått i Bok og Bibliotek nr 1/2016)
.
Lars Egelands blogg 
Nå har jeg i sju år blitt fortalt at jeg må hjelpe de stakkars, stakkars asylsøkerene. Jeg må åpne min lommebok og jeg må hjelpe til med integreringen. Det er pussig, hvis jeg reiser til utlandet så er det min jobb å integrere meg i den nye kulturen jeg kommer til. Og når utlendinger kommer til Norge, så er det fortsatt min jobb å få de til å integere seg… Hvorfor er det bestandig nordmenn som skal betale og jobbe for alle andre??
Nå har det gått sju år og det eneste jeg har opplevd er mer kriminalitet, mer problemer, mer utgifter, mer usikkerhet. Jeg har ennå ikke opplevd èn eneste positiv ting! Utlendingene velter inn i Norge hver eneste dag og alt blir bare verrre og verre for oss som allerede bor her. Norge er vårt hjem, ikke et herberge for hele verden.
Og en annen ting, all praten om integrering, det virker som folk flest tror at alle som kommer til Norge vil bli nordmenn. Det vil de ikke. Alle jeg har møtt, tviholder på sin egen kultur og de ser ned på meg fordi jeg er bare en hvit vantro nordmann. De har ingen ønsker eller grunn til å integrere seg i Norge. Man melder seg ikke inn i klubben til fok man ikke liker. Så dere som jobber så hardt med å integerer og hjelpe, dere hjelper folk som hater dere. Dere betaler for å bli kastet ut av deres eget land. Dere utsletter dere selv og deres eget land. Dere aner ikke hva dere gjør, om 10 år så er Norge borte og dere kommer til å angre hardt på det dere gjorde, men da er det altfor sent. Dere er blindet av deres egen naive godhet. Vi nordmenn er snille og hjelpsomme, vi blir opplært til å være det. Vi er verdens mest naive folkelslag, folk fra andre land ler av oss fordi vi oppfører oss som små barn. Og det kommer til å utslette oss alle sammen.