Lars Egelands blogg

SV i Vestfold har som det første fylkespartiet i landet valgt førstekandidat til Stortingsvalget ved uravstemning. Ingen rådgivende avstemning blant medlemmene, men direkte valg blant flere kandidater! Jeg er glad og ydmyk over å ha blitt valgt.

Jeg var en av tre kandidater. Mine motkandidater var to flotte kvinner, så jeg var forberedt på å tape. Men jeg er også forberedt på å vinne, ikke bare nominasjonen, men en stortingsplass! Jeg har stor tro på at vi kan gjøre et godt valg.

Aviser over hele landet har skrevet om dette forsøket å mer direkte demokrati. Hvorfor være opptatt av nominasjonen i et lite parti som jo er langt fra å ta et distriktsmandat? Det stemmer. Men Vestfold har også et såkalt utjamningsmandat. På de gallupene der SV har endt på 4,5 -5% er det oftest SV som tar utjamningsmandatet i Vestfold. Det er litt som et lotteri, men med store vinnersjanser!

Det hele er avhengig av at SV kommer et stykke over sperregrensa. Jeg har mange Facebook-venner på høyresida som gleder seg hver gang det kommer en gallup der SV er under. Det er ikke rart. Et SV under sperregrensa er nødvendig for at Solberg-regjeringen kan fortsette. De som ønsker et regjeringskifte er avhengig av at SV gjør et godt valg.

SV lover at vi skal bidra til å felle den blå-blå-regjeringa. Men skal en ny regjering kunne stole på vår støtte, vil vi stille politiske krav. Det er ikke nok med ny regjering. Vi må også ha en ny politikk.

Hva slags krav vil SV stille? Det skal vi konkretisere i året fram til valget. Men det vil handle om våre viktigste politikkområder: Klimapolitikk og rettferdig fordeling. På begge disse områdene har Solberg-regjeringa svikta. Klimautslippene har gått opp. Regjeringa legger opp til en oljepolitikk som er uforenlig med Paris-avtalens mål om å begrense den globale oppvarminga. En ny regjering må være mer offensive. SV har berga Lofoten, Vesterålen og Senja fra oljeboring to ganger, Venstre en gang. Neste gang nøyer vi oss ikke med det. Klimaet krever kraftigere tiltak.

De økonomiske forskjellene i Norge øker. Solberg-regjeringa har tatt fra uføretrygdede barnetillegget,  feriepengene fra de arbeidsløse, og gitt store skattelettene til landets aller rikeste. AP har gitt fra seg sitt viktigste våpen for omfordeling ved skatteforliket med Høyre som innebærer enda nye skatteletter til de rikeste. Boligprisene går til himmels. Halvparten av de som kjøper bolig i Oslo flytter ikke selv inn, men bruker det som spekulasjonsobjekter. Dette kan vi hindre med en nasjonal eiendomsskatt, særlig på boligen du ikke sjøl bor i.

Barnetrygda er et viktig redskap mot barnefattigdom. Den har stått uendra i 20 år. SV mener den må økes, mest for de med flere barn og for enslige forsørgere. Å behovsprøve den, er å lage fattigdomsfeller som gjør det ulønnsomt å arbeide. SV vil stille krav om økt rettferdighet. Jeg tror mange AP-velgere ønsker at SV skal få gjennomslag for slike krav. Denne gangen må de stemme SV.

Slik det ser ut på gjennomsnittet av meningsmålinger, kommer SV over sperregrensa, men ikke partiene Rødt og Miljøpartiet. MDGt garanterer ikke noen ny regjering, men ellers er det ubetydelige forskjeller i SV og MDGs miljø- og klimapolitikk. Rødt er opptatt av å bekjempe forskjeller og privat profitt i offentlig velferd. Det er også her små forskjeller mellom oss. Skal vi ha mulighet til å endre dagens politikk for økte klimautslipp og økte forskjeller, må vi sørge for at radikale velgere samler seg.

I Vestfold mener jeg at de må samle seg om SV. Vi har ikke råd til bortkasta stemmer. I mitt politiske virke  har jeg nettopp vært opptatt av miljøpolitikk og sosial utjevning. Jeg håper på en dialog med Rødt- og MDG-velgere om dette og være åpne for deres synspunkter. Jeg håper å kunne representere alle de utålmodige, radikale velgerne i Vestfold – der inkluderer jeg Rødt og MDG.