Lars Egelands blogg

Skal vi fortsatt ha det slik at folk har mulighet til å eie egen bolig i dette landet, må vi stoppe boligspekulasjonen. Vi trenger en storstilt satsing på sosial boligbygging i offentlig regi er et annet. Kommersielle boligutviklere har i dag all interesse av å bygge mindre enn markedet etterspør, for at prisene skal holde seg høye. I tillegg trenger vi en nasjonal eiendomsskatt for å gjøre det mindre lønnsomt å eie en bolig som man ikke selv bor i.

Boligprisene har økt med nesten 100% på 10 år. Det har lite å si for de som har en bolig. At boligen blir mer verdifull, betyr jo bare at det også vil koste mer å kjøpe en annen bolig. Men for de som eier en bolig som de ikke selv trenger å bo i, er prisøkninga er en stor fordel. For de som ikke eier egen bolig er prisøkninga dramatisk. Det betyr at de ikke kommer seg inn på boligmarkedet, eller at de starter med en dramatisk høy gjeld. Andelen barnefamilier som har høyere gjeld enn tre ganger inntekten har også doblet seg det siste tiåret.

Vi har et skattesystem som gjør det fantastisk lønnsomt å investere i bolig. På den ene siden subsidierer staten i form av rentefradrag. På den annen side har vi nesten ikke beskatning på eiendom. Når formueverdsettinga av boliger er lav, lønner det seg å spekulere i bolig. I løpet av to år har verdien knyttet til å eie bolig som man selv ikke bor i (sekundærbolig) økt med 32%. Boligprisveksten er så sterk at mange ikke en gang gidder å leie ut leiligheten de kjøper. Leieprisene synes å ha stagnert fordi folk ikke har råd til å betale mer. Inntektene fra verdistigning overgår likevel langt både leieinntekter og hva man kan tjene på vanlig, hederlig arbeid.

Det er mange grunner til at det ikke kan fortsette slik. Når boligprisene stiger så raskt, risikerer vi et sammenbrudd på boligmarkedet som gjør at mange risikerer å sitte med dyre lån og en bolig som er mindre verdt enn lånet. Prisveksten øker også den sosiale urettferdigheten mellom de som tjener gode penger på at boligprisene drives oppover, og de som ikke har råd til å kjøpe seg bolig. Det er interessant å se at det nå er en mindre andel ungdom og unge familier i fullt arbeid som eier egen bolig, enn det er av selveiende studenter der vi må regne med at foreldrene har bidratt til finansieringa.

SV har hele fagfeltet av økonomer med oss, når vi nå har foreslått en nasjonal eiendomsskatt som skal hindre boligspekulasjon. Derfor må skatten være størst for de såkalte sekundærboligene. Inntektene fra eiendomsskatten kan brukes til å redusere andre skatter. Eiendomsskatt er også en grønn skatt: Til tross for mye mer energiøkonomiske boliger, ser vi at energiforbruket likevel ikke reduseres tilsvarende fordi mange bygger seg store boliger.

Når vi i kommunen tidligere har foreslått eiendomsskatt har det alltid blitt innvendt fra høyresida at det er en dobbeltbeskatning: Først beskatter man lønnsinntekten, deretter beskatter man at man har investert lønnsinntekten i bolig. Det er det motsatte som er virkeligheten: Verdiøkningen på sekundærboligen er jo nå så stor at den ikke handler om beskatning av investerte lønnsmidler, men om beskatning av inntekter fra boligspekulasjon. Om du nå sparer hele lønna di i et år for å kjøpe bolig, så opplever du at prisen på boligen i løpet av året har økt med mer enn hva du har tjent på et helt år.

En kamp mot økte forskjeller i Norge, kan bare lykkes om vi får til en mer rettferdig boligpolitikk.

(Bilde Flickr Commomns Poul Rasmussen. 2014)