Lars Egelands blogg

Det er ingen grenser for hvilke områder oljeminister Søviknes vil åpne for oljeutvinning: ikke bare de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nei også Mørebankene der fisken gyter. Og områdene i vernesonen rundt Svalbard og Jan Mayen, langt nord for iskanten og polarfronten.

Mange spør hvordan dette rimer med Norges tilslutning til klima-avtalen i Paris. Det rimer overhodet ikke. Er Søviknes en klimafornekter eller gir han bare blaffen i to-gradersmålet?  Sannsynligvis det siste. Dessverre er han ikke aleine om å gå inn for en politikk som fører til at vi koker kloden, at temperaturøkningen blir for sterk. Når det gjelder Lofoten har han med seg både Høyre og Arbeiderpartiet.

Det internasjonale energibyrået har slått fast at om vi skal klare å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, så må ¾ av de kjente fossile ressursene forbli i bakken. Det gjelder først og fremst kull, ikke olje og i hvertfall ikke gass, sier Søviknes. Og det gjelder i hvertfall ikke Norge.

Vi må sørge for at framtidige generasjoner også får del i oljeeventyret, sier Søviknes. Eksisterende oljefelt vil produsere gass og olje i flere tiår ennå. Men å åpne nye? Det kan bli et mer sjansefylt eventyr enn mange aner. Å åpne disse nye oljefeltene er for det første en spekulasjon i at verden ikke klarer å begrense forbruket av fossil energi sånn som vi har forplikta oss til. For det andre er det et økonomisk sjansespill: Oljeskattesystemet i Norge er slik at det er skattebetalerne som betaler 80% av leiteutgiftene, mens oljeselskapene betaler størstedelen av inntektene sine tilbake når olja blir utvunnet og solgt. Nå risikerer vi at det bare blir leiteutgifter, men ingen inntekter fordi behovet for olje er redusert. For det kommer ingen oljeutvinning på Jan Mayen i morgen. Det vil kanskje ta 20 år før det kan pumpes olje der.  Skal vi vente med omstillinga av oljeindustrien i påvente av nye felter om 20 år, eller skal vi omstille til nye grønne arbeidsplasser nå?

Søviknes følger Trumps suksessoppskrift: Trump ville åpne alle stengte kullgruver, og har tatt bort restriksjoner på kullproduksjon. Det har ikke hjulpet. Kull er gårsdagens energi. Ingen vil investere i nye arbeidsplasser knyttet til kull. Slik vil det også gå med olja.

Verkstedindustrien har hatt viktige leveranser til oljesektoren. De må ta vare på kompetansen og videreutvikle den for grønne arbeidsplasser innen fornybar energi – sol, vind, vann og bølger, og bygging av nullutslippsfartøyer. Det mest reaksjonære vi kan gjøre er å lukke øynene for at olje-eventyret går mot slutten. Skal vi overlate samfunnet i bedre stand til våre barn, må vi starte det grønne skiftet nå!