Lars Egelands blogg

Regjeringen har foreslått at ordningen med såkalte bymiljøavtaler ikke skulle utvides til nye byområder. 2. mai fremmet SV et forslag på Stortinget som sa det motsatte: Bymiljøpakkene er viktige for å fremme en overgang til mer kollektivtrafikk. Derfor bør Stortinget lytte mer til fagetatene enn til regjeringen, og vedta at fylker som f.eks. Vestfold også kan få midler til en bymiljøpakke.

I arbeidet med nye samferdselsløsninger i Vestfold – og ikke minst i Tønsberg – har man fra fylkeskommunen og kommunene arbeidet intenst for å få bymiljø-midler. Når forslaget til Nasjonal Transportplan kom, var det derfor et slag på munnen for arbeidet for et grønnere Vestfold. Presset på regjeringen og støttepartiene har vært stort i denne saken. Det gledelig har skjedd at flertallet på Stortinget har snudd – inkludert Høyre – som nå vil åpne for flere bymiljøavtaler.

Bymiljøpakkene innebærer ikke bare å dele ut kollektivmidler til kommuner og fylker, men å motivere dem til velge å satse på kollektivtrafikk framfor privatbilisme. SV har derfor også foreslått at regjeringen skal utarbeide en nasjonal veileder for parkeringspolitikk i byområdene. Veilederen skal utformes som en nasjonal maksimal parkeringsnorm slik at den er en statlig planretningslinje med hjemmel i plan- og bygningsloven. Det er nødvendig for en by som Tønsberg som har nesten like mange parkeringsplasser som Bergen.

SV foreslår også at staten skal lokalisere egen virksomhet tslik at man reduserer transportbehovet. En slik politikk ville gjøre at man ikke kan legge passkontoret for Vestfold i et område mellom E.18 og Stokke sentrum. For mange innbyggere i Vestfold betyr det at det nesten vil innebære en overnatting hvis man skal til passkontoret med kollektivtrafikk.

SV foreslår også at nyttetransport og gjennomgangstrafikk inkluderes i målene om begrensning av biltrafikken i byene. I tillegg – mener SV – må virkemidlene som ligger til grunn for bymiljøavtalene skjerpes, slik at de virkelig fører til reduksjon av biltrafikken. Midlene som bevilges i bymiljøavtalene må også kunne brukes til drift av kollektivtransport, slik at den kan bli et billigere og bedre tilbud.