Tirsdag 20. juni var verdens flyktningdag. Flyktningkrisen er kanskje over i Norge, men det er den ikke i resten av verden. Tall fra Flyktningehjelpen viser at det i 2016 var 65,6 millioner mennesker på flukt i verden, nesten 40 millioner av disse er på flukt i eget hjemland. Dette er en økning på over 300.000 sammenliknet med 2015. Behovet for å hente ut flyktninger er blitt større, ikke mindre.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forventer å bosette 170 000 kvoteflyktninger i løpet av 2017. Dette er basert på de kvotene som statene har meldt inn at de tar imot, og er kun 14 prosent av behovet. Samtidig har ikke antallet asylsøkere som kommer til Norge vært lavere på 20 år. I 2016 søkte 3 460 personer om beskyttelser. I år ser det ut til at denne trenden fortsetter med kun 1 593 asylsøknader på de fire første månedene. Grunnen til at så få kommer er massive tiltak for å hindre dem i å passere grensene inn i Europa. I tillegg til at Norge har en så ekstrem returpolitikk at andre europeiske land har vegret seg for å bruke retten til å returnere folk til Norge. Det betyr ikke at behovet har forsvunnet.
FNs høykommissær for flyktninger har bedt om at land må ta i mot flere kvoteflyktninger. Vi har kapasitet, og vi har mulighet. SV mener derfor at vi bør ta i mot flere, spesielt syriske flyktninger som sitter fast i Hellas og Tyrkia, uten noen mulighet til å returnere til Syria. Vi har derfor fremmet forslag til revidert statsbudsjett om å ta i mot til sammen 1500 kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær for flyktninger i tillegg til syrere, og 500 flere asylsøkere gjennom den europeiske relokaliseringsmekanismen.
Dersom regjeringen mente det var viktig å hjelpe nærområder, og sørge for et alternativ til utrygge fluktruter, så bør Norge bruke denne muligheten til å ta i mot flere flyktninger gjennom FN. Det er internasjonal solidaritet i praksis.
Jeg vil minne deg på at Norge er en liten potetåker som knapt har infrastruktur som holder for oss som allerede bor her. Og vi skal hjelpe folk som kommer fra land som er 15 ganger større enn Norge og har 100 millioner innbyggere??
Folk som deg snakker hele tiden om at vi må hjelpe, vi må ta imot flere, vi kan ikke sende noen hjem igjen. Bla bla bla. Men når stopper det? Når er det nok? Når har ikke vi plass til flere? Jeg har aldri hørt noen nevne dette med ett ord, det eneste man hører er «vi må hjelpe og ta imot flere!!». Norge er ikke en humanitær stormakt som kan redde verden. Norge er en liten potetåker full av bønder ved siden av nordpolen.
Og det reiser et annet spørsmål: hvordan er det mulig å reise igjennom 25 land for å ta seg frem til ett bittelite land ytterst i kanten på nordeuropa?? Det henger jo ikke på greip, hvorfor skulle folk som er vant til 35 varmegrader hele året frivillig flytte til den kaldeste og mørkeste plassen man kan finne? Det kan forklares med ett ord; NAV. Vi nordmenn utnyttes hvert minutt av hver dag. Vi får hele tiden beskjed om at vi må være tolerante og vi må hjelpe. Så jeg lurer på når folk skal være tolerante mot nordmenn og hjelpe dem? Hvorfor er det bestandig nordmenn som skal bøye seg fremover, dra ned buksene og ta imot?
Det eneste som skjer når jeg hører folk som deg forkynne at «Vi må hjelpe!!», er at jeg blir enda mer bestemt på ikke hjelpe noen. Jeg gir ikke èn krone, ikke ett sekund, ingenting. Nok er nok, jeg og alle andre nordmenn har blitt utnyttet lenge nok nå.