Tirsdag 20. juni var verdens flyktningdag. Flyktningkrisen er kanskje over i Norge, men det er den ikke i resten av verden. Tall fra Flyktningehjelpen viser at det i 2016 var 65,6 millioner mennesker på flukt i verden, nesten 40 millioner av disse er på flukt i eget hjemland. Dette er en økning på over 300.000 sammenliknet med 2015. Behovet for å hente ut flyktninger er blitt større, ikke mindre.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forventer å bosette 170 000 kvoteflyktninger i løpet av 2017. Dette er basert på de kvotene som statene har meldt inn at de tar imot, og er kun 14 prosent av behovet. Samtidig har ikke antallet asylsøkere som kommer til Norge vært lavere på 20 år. I 2016 søkte 3 460 personer om beskyttelser. I år ser det ut til at denne trenden fortsetter med kun 1 593 asylsøknader på de fire første månedene. Grunnen til at så få kommer er massive tiltak for å hindre dem i å passere grensene inn i Europa. I tillegg til at Norge har en så ekstrem returpolitikk at andre europeiske land har vegret seg for å bruke retten til å returnere folk til Norge. Det betyr ikke at behovet har forsvunnet.
FNs høykommissær for flyktninger har bedt om at land må ta i mot flere kvoteflyktninger. Vi har kapasitet, og vi har mulighet. SV mener derfor at vi bør ta i mot flere, spesielt syriske flyktninger som sitter fast i Hellas og Tyrkia, uten noen mulighet til å returnere til Syria. Vi har derfor fremmet forslag til revidert statsbudsjett om å ta i mot til sammen 1500 kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær for flyktninger i tillegg til syrere, og 500 flere asylsøkere gjennom den europeiske relokaliseringsmekanismen.
Dersom regjeringen mente det var viktig å hjelpe nærområder, og sørge for et alternativ til utrygge fluktruter, så bør Norge bruke denne muligheten til å ta i mot flere flyktninger gjennom FN. Det er internasjonal solidaritet i praksis.
Legg igjen en kommentar