Lars Egelands blogg

• Vekk med atomvåpnene. For egen del synes jeg det er nok med salutt-kanoner!

Representanter for 2/3 av verdens land samt representanter fra sivilsamfunnet har vært samlet i FN i New York til den andre runden i forhandlingene om et internasjonalt atomvåpenforbud. Norge var representert med representanter fra organisasjoner som jobber mot atomvåpen, mens regjeringa glimret med sitt fravær.

Da den første runden av forhandlingene startet i mars, holdt USAs FN-ambassadør Nikki Haley en pressekonferanse der hun kritiserte forhandlingene og oppfordret til boikott. Kun noen få atomvåpen-stater og deres støttespillere støttet henne. Faktisk var det flere land som deltok i forhandlingene enn det var som stemte for resolusjonen i FNs hovedforsamling i oktober i fjor. Også Norge som ikke støttet forbudet, kunne ha deltatt i forhandlingene for å påvirke teksten til avtalen.

På bakgrunn av uttalelser fra de deltakende landene i første runde, var presidenten for forhandlingene, ambassadør Elayne Whyte Gomez fra Costa Rica, ansvarlig for at det ble laget et utkast til avtale til andre runden av forhandlingene nå i juni. Forhandlingene har nå pågått siden 15. juni. Håpet er at man innen 7. juli skal kunne bli enig om en tekst som kan bli et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Det er mange sider av et forbud som skal diskuteres.I første runde av forhandlingene var nesten alle landene enige om et forbud mot å lagre, bruke, utplassere, skaffe seg, utvikle og produsere atomvåpen, samt mot å bistå, oppmuntre eller påvirke noen til forbudte handlinger. Det var også bred støtte for å inkludere et forbud mot finansiering av atomvåpenrelaterte handlinger. De fleste land mener at detaljene om hvordan destruksjonen av atomvåpen skal skje, skal fremforhandles i egne protokoller for hver atomvåpenstat etter hvert som de slutter seg til avtalen. Det var også stor enighet om at en ny avtale skal støtte opp under ikke-spredningsavtalen, og ikke vrake på denne avtalen sjøl om den ikke har ført til atomnedrustning. Da burde Børge Brende kunne puste ut, hans begrunnelse for å boikotte forhandlingene var nettopp at han var bekymret for ikke-spredningsavtalen. Avtalen kommer også høyst sannsynlig til å inneholde en forpliktelse til at statene samarbeider med og støtter hverandre i å gjennomføre avtalen, på områder som å ødelegge eksisterende våpen, støtte til ofre for prøvesprengninger og utbedring av atom-forurensning.

De norske sivilsamfunnsrepresentantene fra f eks Changemaker eller ICAN (Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen) og Nei til Atomvåpen, forteller at de får lov til å delta i forhandlingene og komme med innspill. Dette presset fra sivilsamfunnet er med å støtte de landene som ønsker et reelt forbud.

I norsk presse har det vært lite oppmerksomhet omkring disse forhandlingene som er det mest løfterike som har skjedd på atomvåpen-området på mange tiår. I stedet får vi reportasjer om behovet for økt opprusting og økning av militærutgiftene. Av de politiske partiene har SV stilt et klart krav om at en ny regjering bare vil få SVs støtte om de sørger for